Ba­nal bio­gra­fi

Dagbladet - - SIGNALER - MA­RIE KLEVE mlk@dag­bla­det.no

«Na­ken» Gyl­den­dal Mo­no­ton livs­his­to­rie fra mam­ma­en til Michel­le.

Hun er Nor­ges mest les­te blog­ger, bare 21 år gam­mel, og al­le­re­de tre­barns­mor. Et­ter at hun ble gra­vid førs­te gang som 14-åring, har ti­tu­sen­vis av nord­menn fulgt An­na Ras­mus­sen via Mammatilmichel­le.blogg.no. Det er ik­ke vans­ke­lig å for­stå hva som har hek­tet dem. For­uten det ekso­tis­ke ved pur­ung mor-til­va­er­el­sen, har li­vet hen­nes va­ert en såpe­ope­ra ver­dig, med sta­dig nytt å for­tel­le: Nye hus, nye gra­vi­di­te­ter med nye menn, for­lo­vel­se, kjen­dis­fes­ter og dra­ma­tis­ke hen­del­ser. Når dra­ma­tik­ken mang­ler, trek­ker hun le­se­re med tit­ler som «Jeg har kjøpt stoff for førs­te gang!» (om oppus­sing), og and­re tve­ty­dig­he­ter.

Nå er hun ute med selv­bio­gra­fi, skre­vet i sam­ar­beid med VG­jour­na­list Mai­ken Svend­sen. Her skal hun let­te på slø­ret og for­tel­le den «usmin­ke­de his­to­ri­en» om li­vet sitt. Når hun skri­ver om de­pre­sjo­ner, en­som­het og vans­ke­li­ge fø­lel­ser, og hvor­dan hun ofte har skjult dem på blog­gen, er det et nyt­tig kor­rek­tiv til det gla­mo­rø­se bil­det man kan få av kjen­dis­li­vet. Det er sårt å lese hvor­dan drøm­men om den per­fek­te kjerne­fa­mi­li­en har fulgt hen­ne gjen­nom he­le li­vet, og far­get man­ge av val­ge­ne hun har tatt. Hun for­tel­ler hvor­dan en kao­tisk opp­vekst, med for­eld­re i to uli­ke land, la grunn­la­get for det vel så kao­tis­ke ten­årings­li­vet – hun be­gyn­te å drik­ke, røy­ke og ha sex som 12åring.

Ure­di­gert

Li­ke­vel blir det noe fryk­te­lig ba­nalt over det he­le. Som når hun forsvarer den vold­som­me eks­po­ne­rin­gen av bar­na i so­sia­le medi­er med at pen­ge­ne hun tje­ner på det gir dem et godt liv. El­ler når hun skri­ver at hun la ut bil­de av seg selv i un­der­tøy­et fire da­ger et­ter fød­sel, «slik som fle­re and­re blog­ge­re gjor­de», og leg­ger til at det var «vik­tig for meg å vise hvor jeg sto i den de­bat­ten». Hvil­ken de­batt? Hvor sto hun? Hvor­for var det vik­tig?

«Na­ken» er en mer­ke­lig bok: En mo­no­ton opp­sum­me­ring av Ras­mus­sens unge liv, uten lit­te­ra­ere grep som kan gjø­re det spen­nen­de el­ler ut­vi­de ho­ri­son­ten. For­tel­lin­gen vir­ker ure­di­gert, ofte hen­ger ik­ke den førs­te set­nin­gen helt sam­men med den nes­te, og tids­an­gi­vel­ser kom­mer på til­fel­di­ge ste­der. Språket er naivt, upresist og ofte selvmotsigende, som når hun for­tel­ler hva hun vil skri­ve om i fram­ti­da: «Det kan va­ere ting som både pla­ger og pro­vo­se­rer meg, men også me­nin­ge­ne mine».

Hol­der igjen

For­tel­ler­sti­len får boka til å lik­ne en ten­årings­dag­bok, men det er en dag­bok der for­fat­te­ren hol­der igjen av frykt for sno­ke­te søs­ken el­ler for­eld­re. Ras­mus­sen for­tel­ler mer de­tal­jert enn på blog­gen, men na­kent og util­slørt er det­te ik­ke. Ofte får vi vite hva hun fø­ler om uli­ke hen­del­ser, men lite om hva som egent­lig skjed­de – en­ten det gjel­der vans­ke­li­ge epi­so­der fra barn­dom­men, kon­flik­ter med en av barne­fed­re­ne – el­ler en trau­ma­tisk vold­tekt. Et­hvert for­søk på re­flek­sjon stop­per raskt opp, hun går sjel­den i dyb­den. Alt hand­ler om hen­ne og den lil­le fa­mi­li­en hen­nes. Mak­ten og an­sva­ret hun har som Nor­ges størs­te blog­ger er ik­ke et tema.

Det er kan­skje ik­ke mer å for­ven­te når en 21-åring skal skri­ve selv­bio­gra­fi, selv om 21-årin­gen sty­rer en mil­lion­be­drift. Men vi må kun­ne for­ven­te litt mer av et av Nor­ges størs­te for­lag. Hvor­for har ik­ke re­dak­tø­ren ytt mer motstand? El­ler med­for­fat­te­ren? Det kan vir­ke som bio­gra­fi­en føl­ger blog­ge­rens fi­lo­so­fi: Så len­ge det sel­ger, er det bra. Men god litteratur er det ik­ke.

«SPRÅKET ER NAIVT, UPRESIST OG OFTE SELVMOTSIGENDE.»

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.