KOLLAPSET

Dagbladet - - SIGNALER - LEIF EI­NAR LOTHE, en­tre­pre­nør og kjen­dis LEIF EI­NAR LOTHE

He­le krop­pen kol­lap­sa. Jeg grei­de ik­ke å stop­pe gri­nin­ga. Leif Ei­nar Lothe har tatt av seg cow­boy­hat­ten. Den som er blitt vare­mer­ket et­ter «Far­men kjen­dis» og «Fjor­den cow­boys».

Nå har det kom­met en bio­gra­fi om ham, skre­vet av jour­na­lis­ten Finn To­kvam (45).

«Går det til hel­ve­te, går det til hel­ve­te» er un­der­tit­te­len. Den er like macho som Lothe selv: Røff ull­gen­ser, kort-kor­te neg­ler, ruf­se­te hår.

Han er Nor­ges mest kjen­te spreng­nings­ar­bei­der, kjent for drøye his­to­ri­er og kom­men­ta­rer. Han er ik­ke en som gjer­ne snak­ker om fø­lel­ser.

Men han har la­ert at det kan kos­te å hol­de fø­lel­se­ne inni seg.

Lothe var bare 17 år og bod­de på hy­bel i Ber­gen, da tan­ta hans ring­te på dø­ra. Hun for­tal­te hva som had­de skjedd hjem­me i Har­dan­ger. Lille­bro­ren Sti­an på bare ti år var død et­ter en trak­tor­ulyk­ke.

Besvimte ved kista

Da­gen et­ter reis­te han hjem til byg­da. Men in­gen snak­ket om Sti­an og ulyk­ken. Ik­ke for­eld­re­ne, ik­ke na­bo­ene.

Ti år sei­ne­re var Lothe i be­gra­vel­sen til en ung, ny­gift mann. Han døde også i en trak­tor­ulyk­ke.

– Alt kom til­ba­ke. Jeg gikk bare fram og tok på kista, og så besvimte jeg. Jeg våk­net opp i ar­me­ne på hun som egent­lig skul­le trøs­tes.

Han måt­te hjel­pes ut av kir­ken.

– Det bare smalt, jeg grei­de ik­ke å gå. Det var mer­ke­lig, jeg som all­tid har hatt kon­troll på krop­pen. Jeg kan job­be 17 ti­mer i strekk uten pro­blem.

Han ten­ker fort­satt ofte på Sti­an, som han har opp­kalt eldste­gut­ten sin et­ter.

– Har du blitt bed­re til å snak­ke om fø­lel­ser et­ter det som skjed­de? – Naeaea­ei. Han ris­ter på ho­det, gnir seg i øy­ene. – Men hvis det skjer noe med folk jeg kjen­ner, rei­ser jeg hjem til dem. Slår ned dør­klin­ka. Sier at det er for ja­ev­lig det som har skjedd. Du tren­ger ik­ke si mer. Så snak­ker de, sier Lothe.

Elg­jakt med AG3

Hva er det egent­lig ved ham som får folk til å åpne opp? El­ler som har gjort ham til riks­kjen­dis? To­kvam tror han be­tyr mye for folk i an­leggs­bran­sjen, menn i macho mil­jø­er som sjel­den er i medias søke­lys. Folk som set­ter pris på hans aer­lig­het.

– Og han har levd et even­tyr­lig liv, sier To­kvam.

His­to­rie­ne er man­ge. Som den gan­gen Lothe var i mi­li­ta­e­ret og kjør­te ut por­ten med en hjul­las­ter og en AG3 ut for å sky­te elg. Han had­de el­gen i sik­te da han skjøn­te at det kan­skje ik­ke var så lurt.

El­ler kon­kur­sen, da sel­ska­pet hans med 20 an­sat­te gikk over ende, og han satt igjen med sju mil­lio­ner i gjeld, og måt­te pan­te flas­ker for å ha pen­ger til fer­ja mot Voss.

– Det er et ne­der­lag, sier han, som job­ba bein­hardt i fem år før han kun­ne star­te for seg selv igjen. El­ler han kan for­tel­le deg om den gan­gen han holdt på å dø.

Det var midt­vin­ters, spreng­kaldt i fjel­let i Tele­mark. Han skul­le bore, var alei­ne, had­de det tra­velt og gadd ik­ke ta av seg snø­scoo­ter­hans­ke­ne. Så satt hans­ken fast. Han ble dratt gjen­nom den 17 cm tran­ge åp­nin­gen mel­lom bor­ren og rig­gen. Høyre­ar­men ble flet­tet rundt bor­ren.

– Nå dør jeg

Han hør­te den tør­re ly­den av bein som q Født 30. sep­tem­ber 1969. q Kalt Lot­he­pus. Norsk TV-kjen­dis, en­tre­pre­nør og san­ger fra Rog­do i Ul­lens­vang, Har­dan­ger. q Kjent fra TV2-se­rie­ne «Fjor­den Cow­boys» og «Far­men kjen­dis,» som han vant. knakk gjen­nom mo­tor­du­ren. – Da viss­te jeg at «faen, nå dør jeg». Han prøv­de de­spe­rat å få tak i nød­knap­pen. Han skrek. Men han var ale­ne.

– Jeg så he­le li­vet mitt i glimt foran meg. Jeg holdt på å rev­ne i to, sier Lothe.

En mann på en grave­ma­skin litt neden­for hør­te ro­pe­ne. Han stop­pet ma­ski­nen i sis­te se­kund. Lothe vet at han er hel­dig som over­lev­de. Men han tak­ker ik­ke Gud. – Du tror ik­ke på Gud, men deg selv? – Ja. Jeg tror at folk må va­ere kry over seg sjøl og gjø­re en skik­ke­lig jobb. Iste­den­for å snak­ke med Gud, må du snak­ke med deg sjøl, sier Lothe.

Hard job­bing er hans man­tra. Han har dre­vet med ma­ski­ner si­den han var li­ten. Fa­ren var en­tre­pre­nør, mo­ren kunst­ner. Selv vil­le han bli opera­san­ger og spreng­nings­ar­bei­der. Men på sko­len vil­le han ik­ke. Han slet med mat­te og norsk.

Ble mob­bet

Men det var øre­ne som var verst. «Dum­bo» kal­te and­re barn ham på skole­bus­sen. Når han kom hjem, gråt han.

– Jeg vis­te det ik­ke til noen and­re enn mo­ren min. Hvis du fø­ler deg feil­skapt, kan du ik­ke gjø­re noe med det. Det går vel­dig inn på en jyp­ling. Jeg har ald­ri snak­ket om det før. Det sit­ter kan­skje alt­for dypt.

– Man­ge and­re har va­ert mob­ba mye ver­re enn meg. Men du ba­erer det med deg.

I sju­en­de klas­se be­gyn­te han å gå med cow­boy­hat­ten. For å skju­le øre­ne. Nå er hat­ten en del av macho-ima­get. Et ima­ge som både gle­der og pro­vo­se­rer. Et­ter krang­le­ne med Ka­ri Ja­ques­son un­der «Far­men kjen­dis», fikk han ryk­te på seg for å va­ere en «di­no­saur med et for­kvak­la kvinne­syn,» som To­kvam skri­ver i boka.

Øl i ho­det

Han satt på ute­ste­det Lor­rys i Oslo for en må­ned si­den da to jen­ter kom bort til ham. De sa at de ik­ke lik­te kvinne­sy­net hans. Og slapp to øl­glass i ho­det hans. – Hel­dig­vis var det plast­glass. – Har du et gam­mel­dags kvinne­syn? – Nei. Jeg har en dame som er sjef over fir­ma­ene mine. Men jeg me­ner det er for­skjell på menn og kvin­ner. Sånn er det bare.

Hjem­me i Od­da re­gje­rer sam­bo­eren Ran­di Sørum in­nen­dørs. – Sam­bo­eren din kal­ler deg «Fløte­pus»? – Du må ik­ke rip­pe opp i det. Det er til ti­der liv­lig der hjem­me. De har tre barn fra hvert sitt for­hold. Folk kom­mer og går. Dø­ra er ulåst.

Frem­me­de rin­ger også. Sa­er­lig menn. Noen i ferd med å gå kon­kurs. De lu­rer på om de skal ta li­vet sitt. Da sier Lothe at det bare er å be­gyn­ne å job­be igjen. – Du må bite ten­ne­ne sam­men, sier han. Lothe tar på seg hat­ten igjen. – Du kom­mer in­gen vei med å stu­re og sy­nes synd på deg selv.

«JEG GIKK BARE FRAM OG TOK PÅ KISTA, OG SÅ BESVIMTE JEG»

FOTO: BJØRN LANGSEM

SAM­AR­BEI­DET: Leif Ei­nar Lothe og for­fat­ter Finn To­kvam.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.