Prakt­full pute-kino

Dagbladet - - SIGNALER - IN­GER MERETE HOBBELSTAD imh@dag­bla­det.no

Svensk. Regi: Ru­ben Öst­lund. Ob­ser­vant og ut­le­ve­ren­de.

FILM:

I be­gyn­nel­sen vir­ker det både vak­kert og en­kelt. Den fe­ter­te sjef­ku­ra­to­ren Chris­ti­an (Claes Bang) vil lan­se­re kunst­ver­ket «The Squa­re» på mu­se­et i Stock­holm: En rute på bak­ken, som en kunst­ver­sjon av fot­gjen­ger­over­gan­gen. En etab­le­ring av en kjøre­re­gel. I det­te til­fel­let er det snakk om at alle som er in­nen­for gren­se­ne, skal va­ere like­ver­di­ge, og ha like plik­ter og ret­tig­he­ter. Pro­ble­met er å sel­ge ide­en til pub­li­kum.

Det skal snart va­ere det mins­te av Chris­ti­ans pro­ble­mer. For film­ska­per Ru­ben Öst­lund er uin­ter­es­sert i det som er lett – og be­satt av det som er flaut og vans­ke­lig. I sin nye film fort­set­ter han å se na­er­me­re på so­sia­le in­ter­ak­sjo­ner som ba­erer galt av sted: Svire­brød­re­ne som trek­ker hver­and­re opp til et uhell­svan­gert pro­sjekt in­gen av dem vå­ger å trek­ke seg fra, ku­ra­to­ren som blir med en dame hjem og lu­rer på om han kan kom­men­te­re hus­go­ril­la­en som sit­ter i rom­met ved si­den av der for­fø­rel­sen fore­går, per­for­mance­pro­sjek­tet som fore­går len­ge et­ter at alle tror og vil at det skal va­ere over, og ik­ke vet hvor­dan de skal slip­pe unna.

Skje­ve sam­ta­ler

For om lik­het er idea­let in­ne i ru­ten, er men­nes­ke­li­ge mø­ter som så­dan pre­get av alle mu­li­ge for­mer for skjev­het – i po­si­sjon, i klas­se, i øko­no­mi, i hvem som har grunn til å føle seg skyl­dig over­for den and­re, i hvem som øns­ker å be­va­re hus­fre­den og hvem som vil ut­ford­re den, i hvem som har for­dom­mer som de for­sø­ker å late som om de ik­ke har. Som i sine tid­li­ge­re fil­mer «De ufri­vil­li­ge» og «Tu­rist» er Öst­lund opp­tatt av hva som skjer når de still­tien­de nor­me­ne og reg­le­ne som sty­rer det som skjer mel­lom oss, slip­per ta­ket, når ini­tia­ti­vet over­la­tes til de som ik­ke vi­ker unna ube­ha­get, og den so­sia­le grun­nen be­gyn­ner å gyn­ge. Som før er han vàr over­for folks in­stink­ter og me­ka­nis­mer, og nåde­løst ob­ser­vant uten å mis­te med­li­den­he­ten. Skjønt, en­hver som ser sce­nen der Chris­ti­an brått får ide­en om at one­night­stan­den An­ne (Elisabeth Moss) har tenkt å bru­ke det han nett­opp har støtt ut av krop­pen til å bli gra­vid, og nek­ter å leg­ge det bruk­te kon­do­met i søp­pel­bøt­ta hen­nes, kan mis­ten­ke Öst­lund for å ha sa­dis­tis­ke drag. For ik­ke å snak­ke om fil­mens kan­skje bes­te og mest uut­hol­de­li­ge se­kvens, der en over­då­dig mid­dag for mu­se­ets ven­ner sklir ut når kunst­ne­ren som gjør et per­for­mance­num­mer som ape, nek­ter å gå ut av rol­len. «The Squa­re», som vant Gull­pal­men un­der film­fes­ti­va­len i Can­nes, er en mørk og uhy­re vit­tig film.

Mer am­bi­siøs

Nytt er den kunst­ne­ris­ke dis­ku­sjo­nen som ram­mer inn det he­le, om for­sø­ke­ne på å sty­re ure­gjer­li­ge bud­skap og sam­ta­ler og tolk­nin­ger. Slik får «The Squa­re» rent fi­lo­so­fisk et høy­ere am­bi­sjons­nivå enn Öst­lunds tid­li­ge­re fil­mer, og et han iblant sy­nes å strek­ke seg litt for langt for å prø­ve å nå. Men det å strek­ke seg for langt er jo også nett­opp noe av det han er al­ler best på å vise fram.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.