Krigs­his­to­ri­ens ta­bu­er

Ele­ve­ne bør gjø­res opp­merk­som på at de er om­gitt av men­nes­ker som i en even­tu­ell fram­ti­dig kon­flikt­si­tua­sjon vil hen­fal­le til na­zis­me.

Dagbladet - - SIGNALER - EI­NAR IRGENS Troms­da­len

An­nen ver­dens­krig får fort­satt mye medie­dek­ning, 72 år et­ter at den tok slutt. De sis­te tids­vit­ne­ne er i ferd med å for­svin­ne, og det er na­tur­lig at de får dele sine opp­le­vel­ser og er­fa­rin­ger. Imid­ler­tid er det jevnt over bare halve krigs­his­to­ri­en som for­tel­les, og det som for­ties er på in­gen måte uve­sent­lig. DET ER BÅDE for­ståe­lig og be­ten­ke­lig at kri­gen fram­stil­les så po­la­ri­sert og har så sterkt fo­kus på ytre hen­del­ser. For­ståe­lig for­di det er så mye dra­ma­tikk, spen­ning og tra­ge­die i for­tel­lin­ge­ne om sto­re slag, vå­ga­le sa­bo­ta­sje­ak­sjo­ner og ut­ryd­del­se av folke­grup­per. Be­ten­ke­lig for­di de un­der­lig­gen­de me­ka­nis­me­ne er både vans­ke­li­ge­re og vik­ti­ge­re å skjøn­ne.

Spe­si­el­le om­sten­dig­he­ter la til ret­te for at en stor ma­jo­ri­tet av den tys­ke be­folk­nin­gen kun­ne over­be­vi­ses om at å ut­ryd­de folke­grup­per og in­va­de­re res­ten av ver­den var en strå­len­de idé.

De al­ler fles­te av dis­se na­zi­fi­ser­te men­nes­ke­ne had­de i ut­gangs­punk­tet be­grep om etikk og rett­fer­dig­het, men det ble trum­fet av øns­ket om å til­hø­re en trygg og pri­vi­le­gert arisk eli­te. I ÅR DRAR NYE kull med nors­ke ung­doms­skole­klas­ser til Po­len med di­ver­se tur­ope­ra­tø­rer for å se res­te­ne av kon­sen­tra­sjons­lei­re­ne der blant and­re jø­de­ne ble urett­mes­si­ge ofre for den kol­lek­ti­ve gal­ska­pen.

For­hå­pent­lig­vis har krigs­pen­su­met gitt ele­ve­ne for­stå­el­se for at of­re­ne og de­res bød­ler ble født med like mye la­tent ond­skap og sa­dis­me i seg.

Ele­ve­ne bør også gjø­res opp­merk­som på at de til en­hver tid er om­gitt av men­nes­ker som i en even­tu­ell fram­ti­dig kon­flikt­si­tua­sjon vil hen­fal­le til na­zis­me (el­ler en til­sva­ren­de for­der­vet ideo­lo­gi), bare de får an­led­ning og tror de kan slip­pe unna med det. Ik­ke bare høyre­eks­tre­me, vol­de­li­ge og aso­sia­le per­soner, men helt van­li­ge men­nes­ker. Det kan for ek­sem­pel va­ere de­res egen la­erer. Na­bo­en. En klasse­ka­me­rat. En far, mor, søs­ter el­ler bror. Det kan til og med va­ere dem selv. Sik­kert en fjern tan­ke for en 15-åring som ald­ri har lidd nød el­ler vir­ke­lig ha­tet noen. MASSESUGGESJON i en slik ska­la som un­der Nazi-Tysk­land lar seg vans­ke­lig stop­pe, men kan fore­byg­ges.

Et vik­tig red­skap vil va­ere å for­stå over­gri­per­nes tanke­gang.

Mo­ti­ve­ne til en lands­svi­ker sier langt mer om hvil­ke far­li­ge hold­nin­ger som må be­kjem­pes enn for­tel­lin­ge­ne til dem han anga, og det kan va­ere vel så mye nyt­tig la­er­dom i dag­boka til ei jen­te i Hit­ler­ju­gend som i den An­ne Frank for­fat­tet.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.