KOM­MEN­TAR

Dagbladet - - SIGNALER - KIM KLEV kim­vonklev@gmail.com

Vi har enormt mye å la­ere av mu­sikkar­keo­lo­ge­ne, dis­se flit­ti­ge dug­nads­ar­bei­der­ne som gra­ver frem vid­un­der­lig mu­sikk som av en el­ler an­nen grunn ald­ri opp­nåd­de klas­si­ker­sta­tus. Mens plate­sjap­pe­ne fyl­les opp med over­les­se­de deluxe-ut­ga­ver som sjel­den sier noe nytt – de er lite an­net enn på­kos­te­de nos­tal­git­rip­per – er strømme­tje­nes­ter og so­sia­le media i slå­en­de grad ori­en­tert rundt nye ut­gi­vel­ser. Om man i all ho­ved­sak le­ver i et mu­si­kalsk nå, vil tro­lig mu­sikk­his­to­ri­en lig­ne en se­rie ube­sti­ge­li­ge bau­ta­er.

DA ER DET GODT

det fin­nes folk som To­bias Ed­borg-Tor­jus­sen, som le­ter et­ter de be­skjed­ne skat­te­ne som – en­ten på grunn av mu­si­ker­nes mis­tro til egne ev­ner el­ler bare dår­lig ti­ming – har blitt forbi­gått i still­het. Den­ne uka ut­gir nem­lig hans Pre­ser­va­tion Records en samle­ski­ve med mu­sik­ken til san­de­fjor­din­gen At­le Lau­ve, som i 1979 var en ameri­ko­fil ten­åring med et used­van­lig godt øre for hva som får boogie til å swin­ge.

Som med mye gam­mel danse­mu­sikk lagd av euro­pe­ere, er det noe sjar­me­ren­de kei­te­te ved den unge Lau­ves uni­vers. Teks­te­ne ten­de­rer tid­vis mot det ab­sur­de, mens en­kel­te av ven­din­ge­ne kan min­ne om vig­nett­mu­sikk. Men det er et over­skudd, en spille­gle­de og en me­lo­di­teft her som tran­scen­de­rer tid. At de bes­te øye­blik­ke­ne, som like gøy­ale som fen­gen­de «Vekk med TV’n», ald­ri ble til hits, er en

li­ten tra­ge­die.

JEG VAR PÅ

slipp­fes­ten for al­bu­met sist tors­dag, hvor en gjeng plate­sam­le­re spil­te ute­luk­ken­de norsk mu­sikk. «At­le Lau­ve» er kun top­pen av is­ber­get, vi­ser det seg: Det fin­nes et hav av strå­len­de norsk danse­mu­sikk der ute som bare ven­ter på å re­ut­gitt.

Sli­ke ut­gi­vel­ser er hel­dig­vis vel­dig i vin­den. Fol­ke­ne bak plate­sel­skap som Light in the At­tic, Nu­mero Group, Soul Jazz og Mu­sic from Me­mory bi­drar ukent­lig med å gjø­re ver­den til et bed­re sted. Det føl­ger nem­lig en enorm ån­de­lig er­kjen­nel­se med å høre at for­ti­den har mye mer å by på enn Bach og Beatles: Fra da men­nes­ke­ne først be­gyn­te å lage mu­sikk for tu­sen­vis av år si­den, har vi alle prøvd å ut­tryk­ke noen evi­ge sann­he­ter om hva det vil si å va­ere til. De fles­te fei­ler, og mu­sik­ken de­res blir møtt med skul­der­trekk et­ter noen års tid. Så er det de som kla­rer å ut­tryk­ke noe som re­son­ne­rer på tvers av tid og sted, men som ikke er å fin­ne i Rock and Roll Hall of Fa­me. Hel­dig­vis fort­set­ter en­kel­te nys­gjer­ri­ge ner­der blant oss å gra­ve et­ter gull.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.