TERRORISTER PÅ DØRA

Ki­na vil byg­ge mi­li­ta­er­leir i Af­gha­ni­stan for å rus­te seg mot islamsk ter­ror, skri­ver In­ger Bentz­rud.

Dagbladet - - FORSIDE - IN­GER BENTZ­RUD ibe@dag­bla­det.no

Slut­ten på kri­gen i Sy­ria kan bety be­gyn­nel­sen på Ki­nas ver­ste ma­re­ritt. Det­te rus­ter de ki­ne­sis­ke myn­dig­he­te­ne seg for nå. Det an­slås at drøyt 5000 et­nis­ke ui­gu­rer fra Xin­jiang-re­gio­nen vest i Ki­na har kjem­pet på opp­rø­rer­nes side i Sy­ria. Nå kan de va­ere på vei hjem.

Ui­gu­re­ne er mus­li­mer av tyr­kisk opp­hav. De ut­gjør en av Ki­nas 55 et­nis­ke mi­no­ri­te­ter, og 10 mil­lio­ner av dem er hjemme­hø­ren­de i Xin­jiang. I lø­pet av de sis­te 10 åra har de i øken­de grad ut­ford­ret Bei­jings over­herre­døm­me i re­gio­nen. Ikke minst er den for­ser­te til­flyt­tin­gen av han­ki­ne­se­re opp­hav til uro. I 2009 kom det til blo­di­ge opp­tøy­er i re­gion­ho­ved­sta­den Urum­qi der minst 200 ble drept.

De ki­ne­sis­ke myn­dig­he­te­ne har er­k­la­ert med­lem­mer av se­pa­ra­tist­grup­pa ØstTurke­stans islams­ke be­ve­gel­se (ETIM) for terrorister. Mi­li­tan­te se­pa­ra­tis­ter har stått bak spek­ta­ku­la­ere ak­sjo­ner også uten­for Xin­jiang. I 2014 ble 31 men­nes­ker drept i et knivangrep på en jern­bane­sta­sjon i Kun­ming, sør i Ki­na. Der­et­ter spreng­te ui­gu­rer en bom­be ved den ki­ne­sis­ke am­bas­sa­den i Kir­gi­sis­tan i 2016. Året før drep­te de 25 per­soner i Thai­land på en hel­lig­dom som be­sø­kes av ki­ne­sis­ke tu­ris­ter. IS i Irak pub­li­ser­te vår­en 2017 en halv­ti­mes vi­deo med ra­di­ka­li­ser­te jiha­dis­ter fra Xin­jiang som tru­er med at «blod skal fly­te som el­ver».

DET ER IN­GEN OVERDRIVELSE

åsiat Bei­jing tar trus­le­ne på al­vor. De er be­kym­ret for at ui­gu­rer og and­re jiha­dis­ter skal ta seg inn i Ki­na gjen­nom Af­gha­ni­stan. Der­for er de ki­ne­sis­ke le­der­ne i sam­ta­ler med de af­ghans­ke myn­dig­he­te­ne om å byg­ge en mi­li­taer­base i den av­si­des­lig­gen­de Wak­han-kor­ri­do­ren i grense­trak­te­ne mel­lom Pakistan, Tad­sji­ki­stan og Ki­na. Wak­han har en 76 kilo­me­ter lang gren­se mot Xin­jiang. Det er ster­ke bånd mel­lom folk på beg­ge si­der; kor­ri­do­ren har en lang his­to­rie som han­dels­rute og var en vik­tig buf­fer i «The Great Ga­me» på slut­ten av 1800-tal­let i stri­den mel­lom det rus­sis­ke og det bri­tis­ke im­pe­ri­um om herre­døm­me i Øs­ten.

Nå fryk­ter man at nye kri­ge­re tar seg gjen­nom om­rå­det. Kine­ser­nes in­ter­es­se for Af­gha­ni­stan blir også opp­munt­ret av USA i det som de­fi­ne­res som en kamp mot terrorister. Men re­gi­met i Bei­jing må selv ta en stor del av an­sva­ret for det­te trus­sel­bil­det.

Det er sen­tral­myn­dig­he­te­nes po­li­tikk over­for ui­gu­re­ne i Xin­jiang som har skapt mot­stand, hat og øns­ker om hevn. Si­tua­sjo­nen i re­gio­nen er mer spent enn noen­sin­ne, iføl­ge rap­por­ter fra Ra­dio Free Asia og Hu­man Rights Watch.

HØS­TEN 2016 FIKK

Kom­mu­nist­par­ti­et i Xin­jiang en ny leder. Chen Quan­guo er kom­met dit fra Ti­bet, hvor han var kjent for å slå med jern­hånd ned på alle tegn til se­pa­ra­tis­me. I Xin­jiang har han per­fek­sjo­nert sine kunst­ner og om­skapt re­gio­nen til en po­liti­stat. I lø­pet av det førs­te året i job­ben har han byg­get han opp en sik­ker­hets­styr­ke på mer enn 10 000 tungt be­va­ep­ne­de sol­da­ter. Ho­ved­sta­den Urum­qi er blitt en fest­ning med vei­sper­rin­ger, po­liti­pos­ter, ar­mer­te bi­ler og kon­stan­te pa­trul­jer i ga­te­ne.

I den sør­vest­li­ge byen Kash­gar na­er­me­re gren­sa til Sen­tral-Asia mel­des det nå at 120 000 ui­gu­rer er in­ter­nert i så­kal­te om­sko­le­rings­lei­rer. Sam­ti­dig er det inn­ført et om­fat­ten­de helse­sjekk-pro­gram med inn­sam­ling og lag­ring av DNA­prø­ver fra ab­so­lutt alle inn­byg­ger­ne. De mest avan­ser­te over­vå­kings­me­to­de­ne tes­tes ut her. Pro­gram­mer for å gjen­kjen­ne an­sik­ter og stem­mer er på plass i re­gio­nen. Der har de lo­ka­le myn­dig­he­te­ne be­gynt å in­stal­le­re GPS-sys­te­mer i alle kjøre­tøy og egne spo­rings­ap­per i mo­bil­te­le­fo­ner.

POLITIMETODENE GRI­PER

så dypt inn i folks dag­lig­liv at mot­stan­den mot Bei­jing-re­gi­met øker. Det gjør også til­bøye­lig­he­ten til å søke seg mot et mus­limsk ikke-ki­ne­sisk fel­les­skap. For­bud mot at kvin­ner til­dek­ker seg, mot at menn ba­erer sto­re skjegg, mot fas­te un­der Ra­ma­dan, mot å gi bar­na mus­lims­ke navn, mot un­der­vis­ning i and­re språk enn man­da­rin osv. vir­ker for en stor del mot sin hen­sikt.

Ter­ror­fryk­ten og den sterkt anti­mus­lims­ke po­li­tik­ken den med­fø­rer i Xin­jiang, står i en un­der­lig kon­trast til Bei­jing-re­gi­mets nye utad­vend­te hold­ning over­for Sen­tral-Asia. Pre­si­dent Xi Jin­pings sto­re pre­sti­sje­pro­sjekt, «Belt and Road»-ini­tia­ti­vet, er jo en for­len­gel­se av den gam­le Silke­vei­en som gikk vest­over fra Xin­jiang og gjen­nom de nå­va­eren­de «stan-lan­de­ne» mot Euro­pa. En vik­tig del av de om­fat­ten­de in­fra­struk­tur­pla­ne­ne er den så­kal­te Chi­na Pakistan Eco­no­mic Cor­ri­dor (CPEC) som er kost­nads­be­reg­net til 57 mil­li­ar­der dol­lar. Mulighetene hol­des åpne for at også Af­gha­ni­stan kan inn­lem­mes i pla­nen. Men her skal det byg­ges i om­rå­der som er Ta­li­ban-do­mi­ner­te og sår­ba­re for an­grep fra jiha­dis­ter av di­ver­se opp­hav. Når Ki­na byg­ger en mi­li­taer­base i Af­gha­ni­stan inn­vars­ler det en ny geopo­li­tisk si­tua­sjon.

FOTO: DA­VID GRAY / REUTERS / NTB SCANPIX

Mus­limsk kvin­ne pro­te­ste­rer mot na­er­va­e­ret av ki­ne­sisk opp­rørs­po­li­ti i Urum­qi, ho­ved­sta­den i den ui­gur-do­mi­ner­te Xin­jiang-re­gio­nen vest i Ki­na. MOT­STAND:

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.