Fryk­te­lig kon­ser­va­tivt

Høy­res ar­gu­men­ta­sjon mot egg­do­na­sjon er vil­kår­lig og svak. Men par­ti­ets li­be­ra­le fløy tar kam­pen, skri­ver Ola Mag­nus­sen Rydje.

Dagbladet - - LEDER - Omr@dag­bla­det.no

Re­gje­rin­gens stor­tings­mel­ding om bio­tek­no­logilo­ven skul­le egent­lig be­hand­les vår­en 2017. Fle­re av de sen­tra­le de­bat­te­ne i for­kant av be­hand­lin­gen, som egg­do­na­sjon, sur­ro­ga­ti og gen­re­di­ge­ring, har va­ert dis­ku­tert len­ge. Men slik ble det ikke. Pro­ses­sen ble tre­nert av Høy­re, som på det tids­punk­tet var mest opp­tatt av å be­va­re et har­mo­nisk for­hold til Kris­te­lig Folke­par­ti. Fryk­ten for at Knut Arild Harei­des par­ti skul­le bry­te rek­ke­ne og inn­gå re­gje­rings­ek­te­skap med Ar­bei­der­par­ti­et, var for stor til at Høy­re tor­de å åpne for be­hand­ling av lo­ven. Selv ikke par­ti­ets lands­møte fikk mu­lig­het til å ta stil­ling til fle­re av spørs­må­le­ne. Sa­ken ble kup­pet og ut­satt av par­ti­ets stra­te­ger. KAN­SKJE med god grunn. Ster­ke kref­ter i Høy­re har len­ge øns­ket seg en rek­ke li­be­ra­li­se­rin­ger. Hvis lo­ven ble be­hand­let uten at dis­se fikk noen sei­rer, vil­le det blitt bråk. Der­som de had­de fått noen gjen­nom­slag, vil­le for­hol­det til KrF blitt sva­ert an­strengt i valg­kamp­inn­spur­ten. Det­te var tross alt før Ar­bei­der­par­ti­ets mage­plask på me­nings­må­lin­ge­ne på sein­som­mer­en. På det tids­punk­tet var det ri­siko­sport å gam­ble med skjø­re kon­stel­la­sjo­ner.

Be­ho­vet for å blid­gjø­re KrF er imid­ler­tid ikke like stort den­ne vår­en som den for­ri­ge. Det kan til og med va­ere at Er­na Sol­berg øns­ker å sta­tu­ere et ek­sem­pel. Tid­li­ge­re har hun hin­tet om at hun kan va­ere vil­lig til å svel­ge fle­re ka­me­ler der­som KrF trer inn i re­gje­ring. Uten­for må tro­lig Hareide tåle ne­der­la­get. SÅ NÅ har Høy­re fått fart på seg. El­ler, fart og fart. I god kon­ser­va­tiv ånd skyn­der de seg sak­te. Da Jan To­re San­ner, førs­te nest­le­der i par­ti­et, i går la fram prin­sippro­gram­ko­mi­te­ens inn­stil­ling til Høy­res lands­møte i april, var det få end­rin­ger å fin­ne. Selv om par­ti­et går inn for å til­la­te as­sis­tert be­frukt­ning av ens­li­ge, var det bare et par dis­sen­ser å spo­re til for­svar for egg­do­na­sjon og sur­ro­ga­ti. Beg­ge sig­nert av ko­mi­te­ens li­be­ra­le fak­kel­ba­erer i dis­se spørs­må­le­ne, le­der i Unge Høy­re, Sand­ra Bru­flot. Ved førs­te øye­kast har ikke Hareide så mye å fryk­te.

Det er li­ke­vel du­ket for hard kamp på Høy­res lands­møte. Selv om førs­te stikk er tatt av den kon­ser­va­ti­ve fløy­en, ser sa­er­lig egg­do­na­sjon ut til å bli et be­tent tema i par­ti­et fram­over. Fle­re i par­ti­et tror Bru­flots li­be­ra­le fløy vil vin­ne den kam­pen, men tape om sur­ro­ga­ti. EGG­DO­NA­SJON in­ne­ba­erer at egg­cel­ler hen­tes ut fra en kvin­ne og set­tes fer­dig be­fruk­tet inn i en an­nen kvin­ne. Kvin­nen som fø­der bar­net, blir da både bio­lo­gisk og so­si­al mor for bar­net, men ikke gen­etisk. Arve­ma­te­ria­let stam­mer fra eg­gets do­nor. Det me­ner Høy­re er galt for­di det ut­ford­rer bar­nets rett til å fø­des av gen­etisk mor, samt ret­ten til å kjen­ne sitt gen­etis­ke opp­hav. DET ER FRYK­TE­LIG kon­ser­va­tis­me. I den ved­tat­te re­so­lu­sjo­nen skri­ver par­ti­et at «egg­do­na­sjon in­ne­ba­erer et brudd med en lang­va­rig kon­ven­sjon om at den som fø­der bar­net, er dets mor». Høy­re øns­ker med and­re ord ikke å til­la­te egg­do­na­sjon for­di det bry­ter med en lang­va­rig fore­stil­ling om at det ikke hol­der at en kvin­ne går svan­ger med, fø­der og opp­drar et barn. Hun er ikke mor hvis det ikke er hen­nes ge­ner.

Hvor­for det må va­ere slik, be­grun­nes ikke. Det er synd. Ar­gu­men­ta­sjo­nen fram­står der­for både som vil­kår­lig og svak. Ved å gjem­me seg bak ur­gam­le kon­ven­sjo­ner over­ser Høy­re for ek­sem­pel forsk­nin­gen som vi­ser at barn som er pro­duk­ter av egg­do­na­sjon, har det like bra som and­re barn. Kunn­skaps­mi­nis­ter Jan To­re San­ner har valgt bok­stav­tro kon­ser­va­tis­me fram­for kunn­skaps­ba­sert po­li­tikk. Det er ikke sa­er­lig ele­gant. Gen­etisk arve­ma­te­ria­le er ikke nød­ven­dig­vis irre­le­vant for de­bat­ten, men det sy­nes å bli gitt uri­me­lig stor vekt i Høy­re.

Ved å pos­tu­le­re iden­ti­tets­pro­ble­mer og opp­havs­for­vir­ring på bar­na, gjør Høy­re også både for­eld­re og barn dum­me­re enn de er, når de tror at vi ikke kla­rer å ta inn over oss ny­an­se­ne pro­blem­stil­lin­gen in­ne­ba­erer. El­ler at folk ikke kla­rer å snak­ke om det. Det er også uri­me­lig av Høy­re å fram­stil­le det som en na­tur­lov at barn ikke kan få kjenn­skap til gen­etisk opp­hav der­som de er et pro­dukt av egg­do­na­sjon. Sli­ke me­ka­nis­mer kan ved­tas å va­ere en for­ut­set­ning for do­na­sjon i ut­gangs­punk­tet. HVIS DET etter lands­mø­tet skul­le vise seg at verdi­kon­ser­va­ti­ve hen­syn og ut­da­ter­te fore­stil­lin­ger om for­eldre­skap og gen­etikk vin­ner fram, for­nek­ter Høy­re det som el­lers er en vik­tig re­fleks i par­ti­et: at en­kelt­men­nes­ker er i stand til å ta gode og in­for­mer­te valg.

Mis­tro­en til lan­dets kvin­ner, både po­ten­si­el­le do­no­rer og mød­re, er ube­grun­net. Nes­ten til og med frekk.

OLA MAG­NUS­SEN RYDJE KOMMENTAREN

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.