Metoo er ikke len­ger et ge­di­gent St. Hans-bål på so­sia­le medier.

Hva har metoo med in­dis­ke og ki­ne­sis­ke sa­ni­ta­ere for­hold å gjø­re? Alt!

Dagsavisen Østfold - - Forside - SIGRID BONDE TUSVIK Ko­mi­ker Sigrid Bonde Tusvik skri­ver hver fjer­de uke i Dags­avi­sen. De and­re skri­ben­te­ne er Mag­nus Fors­berg, Aslak Si­ra Myh­re og So­fia Srour.

Tids­skrif­tet Sam­ti­den har i sitt ny­es­te num­mer ho­ved­tema om metoo. Som re­dak­tør Chris­ti­an Kjel­strup selv svar­te på Ny­hets­mor­gen på P2 den­ne uka da han fikk spørs­må­let hvor­for et num­mer om metoo akku­rat nå: «Som om vi er litt lei og for­bi kam­pan­jen. Som om man ikke len­ger bur­de ta det opp». Hvis de tar opp te­ma­er om islam el­ler glo­ba­li­se­ring, får han som re­dak­tør, ald­ri sam­me spørs­mål om hvor­for de har valgt nett­opp det te­ma­et, svar­te han.

In­ter­es­sant. For metoo er jo nå over i dis­ku­sjons­form, kro­nikk­form og kom­mer mer og mer i kri­tikk­form. Ikke len­ger et ge­di­gent St. Hans-bål i full fyr på so­sia­le medier som det star­tet med. I Sve­ri­ge har de la­get en do­ku­men­tar om den størs­te manne­jak­ten de had­de i kjøl­van­net av metoo-av­slø­rin­ger, om jour­na­lis­ten Fred­rik Vir­ta­nen, som mis­tet job­ben i Afton­bla­det etter an­kla­ger om vold­tekt. Do­ku­men­ta­ren tar opp pro­ble­met med metoo, der du må stå til an­svar for hand­lin­ger gjort for man­ge år si­den. Ord mot ord, og med en opp­si­gel­se som løs­nin­gen på pro­ble­met. Jeg ser pro­ble­met «Upp­drag gransk­ning» på­pe­ker. Sam­ti­dig er det ko­misk som kvin­ne å se en vok­sen mann unn­skyl­de sex­mel­din­ger til blant an­net en 14-åring, og si at to­nen på Face­bo­ok var en helt an­nen på den tida. Litt som vår egen Frp-leir­stein, som kan­skje bur­de skjønt at å sen­de Pdf-fi­ler med møk­ke­te bil­der til ten­årin­ger, til slutt straf­fer seg, el­ler som ti gut­ter på hytte­tur ald­ri noen gang mer får lyst på fit­te. Metoo ren­ser nem­lig opp i sys­te­met. Som jeg selv sa i de­bat­ten vi had­de i for­bin­del­se med lan­se­rin­gen av Sam­ti­den: «Det var ikke rom for sak­lig dis­ku­sjon når meto­o­s­nø­bal­len be­gyn­te å rul­le. Når vi først fikk or­det, måt­te vi brø­le!»

Det er nett­opp det Sam­ti­den får til med det­te num­me­ret. Du be­gyn­ner å brø­le igjen. Men den­ne gan­gen ikke for­di Øystein Ste­ne, do­sent ved Kunst­høg­sko­len i Oslo, skri­ver at han me­ner de­bat­ten om grad av al­vor­lig­het ble av­feid som ir­re­le­vant. Man­nen måt­te va­ere stil­le og lyt­te, ble ikke sett el­ler in­vi­tert inn i de hem­me­li­ge grup­pe­ne om sek­su­ell tra­kas­se­ring. Og du be­gyn­ner ikke å brø­le selv om det er hardt å se førs­te bi­drags­yter i tids­skrif­tet va­ere ano­nym for­di hun har fått be­skjed om å va­ere det, el­lers mis­ter hun job­ben på en norsk ar­beids­plass. Litt som Vir­ta­nen der, alt­så, bare at det er hun som er of­fe­ret.

Nei, du be­gyn­ner å brø­le når du le­ser bi­dra­ge­ne fra kvin­ne­ne i and­re land. For tids­skrif­tet har metoo-re­fe­ra­ter fra Ar­gen­ti­na, Russ­land, Italia, In­dia og Ki­na. Russ­land, for ek­sem­pel, der de rus­sisk­or­to­dok­se pres­te­ne ma­ner kvin­ner til ly­dig­het og yd­myk­het og for­tel­ler på TV at va­len­tins­da­gen er «dje­ve­lens verk». Der en al­le­re­de gift po­liti­mann på 57 år fra Tsjet­sje­nia, gif­tet seg med en 17 år gam­mel jen­te, di­rek­te over­ført på TV med mil­lio­ner av men­nes­ker som pub­li­kum. Der de kal­te pre­si­dent­kan­di­da­ten Kse­nia Sobchak for «hore», og der kvin­ne­li­ge jour­na­lis­ter som ble ut­satt for sek­su­ell tra­kas­se­ring og gjor­de metoo-opp­rør i Du­ma­en, ble sagt opp. Men­ne­nes re­ak­sjon på sek­su­ell tra­kas­se­ring var «hvor­for spar­te du hen­ne ikke til meg?». Du har også kjen­dis­skue­spil­le­ren i Ar­gen­ti­na, som i ja­nu­ar i år var gjest i et talk­show og lir­te av seg set­nin­gen; «Hvis vold­tekt er uunn­gåe­lig, så slapp av og nyt det». Han sa det var ment som en spøk, men i Ar­gen­ti­na er vold mot kvin­ner helt dag­lig­dags.

El­ler In­dia som med sitt pa­tri­ar­kals­ke sys­tem, er opp­tatt av kvin­nens ren­het og fa­mi­li­ens aere. Der du som kvin­ne blir sett på som det sva­ke, un­der­leg­ne kjønn og en byr­de for fa­mi­li­en. Og det er her ba­esj kom­mer inn i bil­det. I In­dia mang­ler en halv mil­li­ard men­nes­ker til­gang til toa­lett, blant dem 300 mil­lio­ner kvin­ner. Når kvin­ner ikke har toa­lett, skjer det vold­tek­ter. Av­fø­ring er så skam­fullt og vans­ke­lig at kvin­ner gjør sitt for­nød­ne før sol­opp­gang el­ler etter sol­ned­gang på bar bak­ke. Hvert 22. mi­nutt vold­tas en in­disk kvin­ne, gjer­ne i for­bin­del­se med at de skal ut og ba­e­sje i na­tu­ren. 80 % av alle vold­tek­ter fin­ner sted i fa­mi­li­en. Kvin­ner som sier ifra om in­cest, blir bedt av sin far om å kle seg mer tek­ke­lig, skri­ver Vai­ju Nara­va­ne.

Ikke minst blir man brø­le­te av å lese hvor­dan metoo er i Ki­na. Der de for å

unn­gå nett­sen­sur, har måt­tet skif­te navn til «Ri­ska­nin» for­di det ki­ne­sis­ke or­det ris er «mi» og or­det for ka­nin er «tu». Der fin­nes det også noen få fe­mi­nis­tis­ke røs­ter. Blant and­re Li Maizi, som be­skri­ver hvor­dan de i ak­sjons­grup­pa «de fem fe­mi­nis­te­ne», som er in­ter­na­sjo­nalt kjen­te for­di de ble fengs­let for sin ak­ti­vis­me, dro til SørKi­na for å opp­ford­re kvin­ner i byen Guangzhou til å stil­le seg i kø foran of­fent­li­ge herre­toa­let­ter for å ikke slip­pe til menn. På den må­ten fikk de både fo­ku­sert på man­gel på kvin­ne­li­ge toa­lett­fa­si­li­te­ter, men også vist hvor­dan kvin­ner kan ta stør­re plass i et fel­les rom. Kvinne­kamp, sek­su­ell tra­kas­se­ring og av­fø­ring hen­ger sam­men. I Ki­na fikk dis­se fe­mi­nis­te­ne myn­dig­he­te­ne til å re­vi­de­re lov­ver­ket slik at det ble bygd fle­re jente­doer.

Re­dak­tør Kjel­strup sier at når den så­kal­te blod­tåka let­ter, er det lurt at Sam­ti­den ser på «hva var egent­lig det­te for noe». Jeg me­ner man hel­ler bur­de si at vi står midt inni blod­tåka akku­rat nå. Om metoo be­gyn­ner å bli tynn skod­de her hjem­me, så er den så van­vit­tig vik­tig å frem­de­les snak­ke om for alle de der ute. Det er som To­ril Moi skri­ver i tids­skrif­tet: «Fe­mi­nis­mens mål er å bli av­skaf­fet!». Og der­for gir jeg meg ikke på te­ma­et, der­for kjen­ner jeg hjer­tet ban­ke har­de­re når jeg le­ser Øystein Ste­ne skri­ve at hele kam­pan­jen en­der opp med man­nen som den ak­ti­ve part, kvin­nen som den pas­si­ve og of­fe­ret. Det­te stem­mer ikke. Sna­re­re tvert imot. For le­ser du alle de kvin­ne­ne som vi kan si er ofre i and­re land, er de så van­vit­tig mye mo­di­ge­re enn ver­dens ster­kes­te mann. De tå­ler så mye urett­fer­dig­het, så mye piss. Der metoo ikke bare be­tyr et klaps på rum­pa som bar­ten­der, men at du blir iso­lert i men­strua­sjons­hyt­ter som jen­te i Ne­pal. For­di du er skit­ten. Der­for er vi ikke fer­di­ge med å brø­le. Det er som kvinne­saks­kvin­ne­ne på 70-tal­let sier i den nye boka «Vi var man­ge»: De bren­te ikke Bh-er! Det er bare en myte. Vi må sik­kert stå for my­ter i fram­ti­da også. Som at vi kal­te alle menn ved navn for vold­tekts­menn på so­sia­le medier. Men etter de­bat­ten på tirs­dag, ble det godt opp­sum­mert av To­ril Moi at det be­fri­en­de i kjøl­van­net av metoo-bøl­gen, er at vi for en gangs skyld ikke står igjen med et kvinne­pro­blem. Ver­den står over­for et manne­pro­blem!

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.