Fot­bal­len er et balle­spark på alt vi egent­lig står for.

Fot­bal­len er et balle­spark på alt vi egent­lig står for.

Dagsavisen Østfold - - Forside - Ny­hets­re­dak­tør Twit­ter: @westjohn­sen lars.west.johnsen@dags­avi­sen.no

I no­vem­ber er det fire år til VM i fot­ball skal ar­ran­ge­res i Qa­tar – den pytt­lil­le, glo­var­me golf­sta­ten med penge­bin­gen, to mil­lio­ner frem­med­ar­bei­de­re og in­gen fot­ball­kul­tur. I går sam­let LO folk til et sta­tus­møte. Ar­beids­for­hol­de­ne for lan­dets to mil­lio­ner slave­ar­bei­de­re er blitt bed­re, kun­ne LO mel­de om. Det vil si «mind­re jaev­lig».

Tu­sen­vis av slave­ar­bei­de­re, fan­get i Qatars stat­li­ge frem­med­ar­bei­der­pro­gram, ska­des el­ler mis­ter li­vet på jobb for VM i fot­ball. In­ter­na­sjo­na­le ar­beids­ta­ker­or­ga­ni­sa­sjo­ner har i en år­rek­ke job­bet med å for­bed­re ar­beids­for­hol­de­ne. Det rap­por­te­res om fram­skritt etter en av­ta­le med lo­ka­le myn­dig­he­ter i 2017. Det er bra. Selv små skritt er bed­re enn in­gen. Men LOS egne folk som har va­ert på in­spek­sjon, har fått ser­vert en styrt vir­ke­lig­het, inn­røm­mer de, men kon­klu­der­te li­ke­vel med at det sto «over­ras­ken­de bra til». Uten mu­lig­het for stikk­prø­ver el­ler å sjek­ke and­re an­legg enn de ble vist av myn­dig­he­te­ne. Det står ikke til tro­en­de.

Kri­tik­ken var mas­siv i 2010 da Qa­tar ble til­delt mes­ter­ska­pet som den ni­en­de ran­ke­de kan­di­da­ten. På­stan­der om kjøp av stem­mer og kor­rup­sjon er ald­ri bi­lagt. Det in­ter­na­sjo­na­le fot­ball­for­bun­det har kjem­pet imot å måt­te ta an­svar for ar­bei­de­res ret­tig­he­ter – og vun­net – i sveit­sisk rett. Qatars sty­res­mak­ter har i en år­rek­ke lo­vet re­for­mer, men først da som­mer­ens VM var slutt, og Qa­tar kom i fo­kus som nes­te vert­skap, kom lov­end­rin­gen. Tu­se­ner har dødd i tida som har gått. Etter åtte år er det kan­skje blitt litt bed­re å job­be for FIFAS VM. Og med det hå­per Qa­tar og FIFA at vi alle bare kan gå vi­de­re med «the beaut­i­ful game». Med LOS segl. «Litt mind­re jaev­lig» blir på Pr-språk en suk­sess­his­to­rie.

I ei ball­bin­ge på Grü­ner­løk­ka lø­per fem un­ger etter en ball den­ne uka. Sce­nen kun­ne va­ert ut­spilt hvor som helst på klo­den. Til en­hver tid lø­per det mil­lio­ner av un­ger etter en ball et sted i Euro­pa, Afri­ka, Asia el­ler Sør-ame­ri­ka. En ball er alt som skal til. Så en­kelt er ut­sprin­get, så ma­gisk. In­gen av de fem ten­ker på at hel­ten Ro­nal­do er dømt for skatte­svik og nå an­meldt for vold­tekt, el­ler at ido­let Mes­si ble dømt til feng­sel for å ha juk­set med skat­ten. Ikke pap­pa­ene de­res, hel­ler. De hand­ler ube­rørt inn drak­ter til 1000 kro­ner med MES­SI på ryg­gen. Bar­ce­lo­nas ar­gen­tins­ke su­per­stjer­ne har bodd i Spa­nia si­den han var 11 og tje­ner rundt en halv mil­li­ard i året. Men det var li­ke­vel ikke nok. Skatte­råd­gi­ver­ne hans la opp en plan slik at han kun­ne sny­te fel­les­ska­pet. Feng­sels­straf­fen ble se­ne­re om­gjort til en stor bot. An­kla­ge­ne mot Ro­nal­do om vold­tekt i Las Ve­gas i 2009 er nå gjen­opp­tatt og un­der etter­forsk­ning. Klub­ben Ju­v­en­tus har gitt ham full støt­te. Histo­ri­en har også en stygg, norsk pa­ral­lell i Mol­de den­ne se­son­gen.

Vi ak­sep­te­rer det ikke på noen an­nen are­na. Mis­bruk av fat­tig ar­beids­kraft, kor­rup­sjon, skatte­svik og ba­ga­tel­li­se­ring av mu­li­ge over­grep. Jeg kan leg­ge til at tvil­som im­port av gutt­un­ger fra Afri­ka, kjøp og salg og kast av barn, er en in­te­grert del av for­ret­nings­mo­del­len. Men i fot­bal­len der kan alt gå an. For vi er alle kor­rum­pert av den. Glan­sen gjør oss blin­de.

For nord­menn er selve gull­kal­ven den en­gels­ke topp­se­ri­en, The Pre­mi­er League. Det sis­te ti­årets do­mi­ne­ren­de klubb Chelsea har va­ert eid av rus­se­ren Ro­man Abramo­vich, som har na­ere bånd til pre­si­dent Pu­tin. Mil­li­ar­da­eren er sva­ert om­stridt etter å ha pum­pet sto­re,

pri­va­te mid­ler inn i fot­bal­len. Pen­ge­ne stjal han i prak­sis fra det rus­sis­ke fol­ket i kjøl­van­net av den sov­je­tis­ke kol­lap­sen. Da­gens bes­te en­gels­ke lag, Man­ches­ter City, er kon­trol­lert av kron­prin­sen i den søkk­rike golf­sta­ten Abu Dha­bi, som er be­ty­de­lig bed­re på olje enn på men­neske­ret­tig­he­ter. Ni av klub­be­ne som nå er topp 10 i Eng­land, er eid av uten­landsk ka­pi­tal. Pre­mi­er League er ei leke­grind for noen av ver­dens ri­kes­te menn og ufrie sta­ter. Den en­gels­ke fot­bal­len og dens sup­por­te­re er vold­tatt av penge­kref­ter. Vi for­hol­der oss til det med et skul­der­trekk.

Som­mer­ens mes­ter­skap i Vla­di­mir Pu­tins dik­ta­tur ble gjen­nom­ført til per­fek­sjon. In­gen stein i fot­ball­s­koa. In­gen hoo­lig­ans, in­gen ba­na­ner kas­tet etter svar­te spil­le­re, in­gen ban­ka ho­mo­fi­le, in­gen ar­res­ter­te jour­na­lis­ter. Trygt og godt var det i Russ­land. Tu­ris­ter og jour­na­lis­ter kom hjem med tom­mel opp. FIFAS topp­mann Gian­ni In­fan­ti­no opp­sum­mer­te det hele med: «Det bes­te VM noen­sin­ne». Og vi var vel eni­ge om det alle sam­men der vi sving­te våre beg­re syn­dig i som­mer­sol. Al­ler best syn­tes pre­si­dent Pu­tin at det var. Han fikk ak­ku­rat det Pr-show­et han had­de kjøpt. Glemt var de mis­bruk­te frem­med­ar­bei­der­ne, kor­rup­sjo­nen, de van­vit­ti­ge kost­na­de­ne, po­li­tik­ken, homo­fo­bi­en, Krim og Ukrai­na. Nors­ke jour­na­lis­ter yt­ret knapt ett ne­ga­tivt ord. Man måt­te jo ikke øde­leg­ge fot­ball­fes­ten.

Bra­si­lia­ne­ren Ney­mar ble i fjor som­mer kjøpt av Pa­ris St. Ger­main, den bes­te klub­ben i Vm-vin­ner Frank­ri­ke, for over to mil­li­ar­der kro­ner. Pen­ge­ne kom fra ara­bisk olje. Sam­me gutt­unge skal gjen­nom kon­trakts­pe­rio­den tje­ne 450 mil­lio­ner kro­ner. Hvert år. Og ja, også han er ilagt sto­re bø­ter for skatte­svik. Han tje­ner min års­lønn på å ta på seg tre­nings­tøy­et. Og da er jeg bok­sta­ve­lig. Jeg kun­ne levd med det hvis Ney­mar had­de brukt sin stem­me og po­si­sjon. Nei, fra fot­bal­lens gu­der, våre barns hel­ter, kom­mer det ald­ri et knyst. Ei hel­ler om Qa­tar. Det er pus­sig hvor­dan pen­ger både smø­rer og bin­der.

I Qa­tar skal 1.500 mil­li­ar­der, et norsk stats­bud­sjett, pø­ses ut i det sto­re in­tet i lø­pet av 28 da­ger i en re­gion der nø­den er stor og for­skjel­le­ne uen­de­li­ge. Det blir et VM som sym­bo­li­se­rer fot­bal­lens to­ta­le mo­rals­ke kol­laps. Hva som skjer når ka­mera­lam­pe­ne sluk­ker opp­un­der jul 2022, vet in­gen. In­ter­na­sjo­na­le LO tror VM vil ha va­rig ef­fekt på liv­e­ne for frem­med­ar­bei­der­ne og at re­gi­met ikke vil re­ver­se­re re­for­me­ne. Jeg fryk­ter Qatars ut­nyt­te­de ar­bei­de­re er glemt før rib­ba står på bor­det.

TEGNING: SIRI DOKKEN

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.