Da­gen Nor­ge mis­tet uskyl­den

Skud­de­ne mot Wil­liam Ny­gaard i 1993 har blitt sam­men­lig­net med dra­pet på Olof Pal­me. Få har fulgt sa­ken tet­te­re enn jour­na­list Odd Isung­set.

Dagsavisen Østfold - - Helg - ■ HEI­DI TAKSDAL SKJESETH hei­di.taksdal.skjeseth@dags­avi­sen.no

Mor­ge­nen 11. ok­to­ber 1993 ble for­lags­di­rek­tør i Asche­houg Wil­liam Ny­gaard skutt og livs­tru­en­de ska­det uten­for sitt hjem i Hol­men­kol­len i Oslo. 25 år se­ne­re – og to da­ger før for­el­del­ses­fris­ten gikk ut – an­non­ser­te Kri­pos den­ne uka at de har tatt ut sik­tel­ser mot fle­re per­soner i sa­ken. Ble du over­ras­ket? – Ja. Jeg ble over­ras­ket over at de sik­tet fle­re per­soner og at de var i ut­lan­det.

I 1989 utga Sal­man Rus­h­die «Sata­nis­ke vers», og fikk en islamsk fat­wa – en døds­dom – ut­stedt mot seg. Trus­se­len

gjaldt også dem som ga ut boka. Po­li­ti­et skal ikke ha kob­let at­ten­tat­for­sø­ket og boka før fem år etter draps­for­sø­ket. I 1998 ble etter­forsk­nin­gen av­slut­tet. Po­li­ti­et har fått kri­tikk, blant an­net fra deg, for det du har kalt «en eks­trem grad av unn­fal­len­het». Hva gjor­de de feil? – De var så red­de for å gjø­re sam­me tab­be som svensk po­li­ti had­de gjort i Pal­me-sa­ken (dra­pet på Olof Pal­me i 1986, journ.anm.), og gikk vel­dig bredt ut. De na­er­mest de­fi­ner­te bort Rus­h­die-spo­ret i lang tid, og tok ikke kon­takt med dem som kjen­te Rus­h­die-sa­ken el­ler mil­jø­et. Det ble

be­hand­la som en helt or­di­na­er kri­mi­nal­sak.

Du er blant jour­na­lis­te­ne som ald­ri lot den­ne sa­ken gå. Kri­pos skri­ver blant an­net «I 2008 ble det fra eks­ternt hold, først og fremst gjen­nom jour­na­list Odd Isung­sets do­ku­men­tar­pro­gram «Blod­spo­re­ne fra Da­ga­livei­en», frem­ført kri­tikk av at etter­forsk­nin­gen var av­slut­tet uten at alle ade­kva­te etter­forsk­nings­skritt var gjen­nom­ført.» Hvor vik­tig har jour­na­lis­tik­kens rol­le va­ert for å pres­se po­li­ti­et til å gjø­re en bed­re jobb?

– Jeg er na­tur­lig­vis glad for alt skry­tet jeg får for det­te nå, og for at mitt ar­beid blir nevnt spe­si­elt. Det er in­gen tvil om at hvis ikke jeg had­de gjort det­te, så had­de vi ikke va­ert her vi er i dag. For det er in­gen and­re som fulg­te den­ne sa­ken. I lik­het med po­li­ti­et, har ikke jour­na­lis­ter noe å va­ere stol­te av her. Jeg er enormt takk­nem­lig for rom­met jeg fikk i TV 2 for å hol­de i det, og støt­ten fra Fritt Ord, Ti­den for­lag, og så NRK.

Hand­lin­gen fram­står som et «an­grep ret­tet mot det tryk­te ords fri­het», skri­ver Kri­pos. Hvor­dan ser du på yt­rings­fri­he­tens kår i dag, sam­men­lig­net med i 1993?

– Det som skjed­de i 1993, el­ler i 1988, da Rus­h­die ga ut boka, er et tids­skil­le. Det er et tids­skil­le der det fram­går klart og ty­de­lig at noen me­ner det er rik­tig å møte yt­rin­ger med vold og ut­ste­de døds­dom­mer mot folk som ikke har gjort an­net enn å skri­ve el­ler gi ut en bok. Det var vel så mye en politisk hand­ling som en hand­ling ut­løst av re­li­giøs mo­ti­va­sjon.

Og i dag?

– Vi ser ikke yt­rings­fri­he­tens ver­di før den fak­tisk er trua. Det­te var en for­lø­per til ka­ri­ka­tur­stri­den, og den var vi hel­ler ikke i stand til å hånd­te­re sa­er­lig bra. Jeg vel­ger å tro at etter an­gre­pe­ne mot Char­lie Hebdo, er den kol­lek­ti­ve be­visst­he­ten ster­ke­re i dag. Det er re­la­tivt roms­lig i vårt land. Men vi skal ikke len­ger enn til Dan­mark før vi ser at avi­ser har latt seg skrem­me og at en må ha va­ep­na vak­ter uten­for avis­re­dak­sjo­ne­ne. En del stem­mer og for­fat­te­re opp­le­ver også et sterkt ube­hag her, som for ek­sem­pel Amal Aden. Så det er god grunn til å va­ere be­kym­ra.

Er po­li­ti mer be­viss­te trus­se­len mot yt­rings­fri­het i dag? – Ja, det tror jeg. De har et helt an­net kunn­skaps­nivå i dag enn i 1993. Det­te var en helt ny tid og vi var ikke for­be­redt. For­stå­el­sen var ikke der. Mye av det­te var frem­med. 3.000 mus­li­mer gikk i de­mon­stra­sjons­tog mot ut­gi­vel­sen i Oslo, bok­hand­le­re sto i brann, og det ble knapt nok etter­fors­ka. Det vil­le ald­ri skjedd i dag.

Du har sagt at Nor­ge mis­ta uskyl­den den ok­to­ber­da­gen i 1993?

– Ja. Vi had­de ald­ri opp­levd i et­ter­krigs­ti­den at noen ble skutt på el­ler at noen vil­le dre­pe en mann som ikke had­de gjort noe an­net enn å utgi en bok. Det var et mega­sjokk.

Hvem tror du skjøt Wil­liam Ny­gaard?

– Hehe. Den tan­ken vil jeg ha for meg sjøl, i alle fall for nå.

STOLT OG OVERRASKA: Jour­na­list Odd Isung­set var en av få jour­na­lis­ter som for­fulg­te Ny­gaard-sa­ken etter at po­li­ti­et ga opp. – Det er in­gen and­re som har fulgt den­ne sa­ken. I lik­het med po­li­ti­et, har ikke nors­ke jour­na­lis­ter noe å va­ere stol­te av her, sier Isung­set i dag. Den­ne uka sik­tet Kri­pos fle­re per­soner for draps­for­sø­ket. Isung­set har sine teori­er om hvem som­står bak dra­pet. Men de hol­der han for seg selv.

FOTO: MODE STEINKJER

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.