På god­fot med Cap Fer­rat

Ri­vie­ra­ens fjon­ges­te halv­øy er ikke bare for de ab­surd rike – men også for deg i kom­for­tab­le jogge­sko. Fra kyst­sti­en og Ephrus­si-vil­la­en kan du nyte noen av Ri­vie­ra­ens flot­tes­te pa­no­ra­ma­er.

Dagsavisen Østfold - - Reise - ■ CHRISTINE BAGLO

Saint-jean-cap-fer­rat. Nav­net oser av hae­ler høye som champagnestet­ter og sol­bril­ler på stør­rel­se med sølv­tal­ler­ke­ner, som er mør­ke­re enn de frans­ke els­ker­in­ners ero­tis­ke fan­ta­si­er. Og ja da, her skju­ler noen av Euro­pas dy­res­te, pas­tell­far­ge­de drømme­vil­la­ene seg bak hek­ker som er høy­ere enn him­me­len. Dog ikke høy­ere enn at de selv kla­rer å skot­te ut over det ly­se­blå Mid­del­ha­vet. Man har da kon­troll på hvor na­bo­ens yacht er på vei!

Midt oppe på ryg­gen av halv­øya tro­ner Grand Ho­tel du Cap Fer­rat, der folk som Ralph Lau­ren, Bri­git­te Bar­dot, Paul Mc­cart­ney, Pab­lo Pi­cas­so og en hånd­full Ken­ne­dy­er har pleid å fla­ne­re. Der en cock­tail kos­ter et halvt fe­rie­bud­sjett for oss van­li­ge dø­de­li­ge. For ikke å snak­ke om en drøm­me­natt, el­ler plass ved michelin­res­tau­rant­bor­det.

Ikke plass til deg, ten­ker du? Å jo da! Til og med i helt van­li­ge jogge­sko.

En dag i pa­ra­di­set

Bare løs en hel­dags­bil­lett på den knall­rosa, suk­ker­tøy­søte Vil­la Ephrus­si de Roth­schild, en av Frank­ri­kes dei­ligs­te og mest uni­ke vil­la­er. Den­ne er nem­lig helt og hol­dent skapt av én kvin­ne. Og in­gen hvil­ken som helst kvin­ne, men den ek­sen­tris­ke ba­ro­nes­se Bea­t­rice de Roth­schild, dat­ter av den kjen­te og styrt­rike bank­fa­mi­li­en.

– De fles­te men­te at hun var en smu­le sprø. Men hun var egent­lig bare en fore­gangs­kvin­ne for oss alle, tem­pe­ra­ments­full og med man­ge ta­len­ter, sier min li­den­ska­pe­li­ge guide, Ja­que­line Man­ciet, som vi­ser meg rundt.

Men hun had­de en used­van­lig dår­lig teft for menn. Ekte­ma­ken, den rus­sis­ke jø­den og ba­ro­nen Mau­rice de Ephrus­si – vis­te seg å va­ere en skik­ke­lig slub­bert.

– Han var en gam­bler og fa­mi­li­ens svar­te får. Og ikke minst på­før­te han Bea­t­rice plag­som­me kjønns­syk­dom­mer, som gjor­de at hun dess­ver­re ald­ri kun­ne få barn. Se­ne­re skil­te hun seg fra ham, noe som også var en stor skan­da­le på den tida, for­tel­ler Man­ciet.

Reis­te ver­den rundt

I ste­det de­di­ker­te Bea­t­rice seg til å rei­se ver­den rundt på egen hånd, spil­le ten­nis, ri, bli med­lem av en fly­klubb, kjø­re bil – og ikke minst til å ska­pe det­te ma­gis­ke slot­tet, med arve­pen­ge­ne etter den styrt­rike fa­ren. For å hol­de hu­mø­ret oppe, in­vi­ter­te hun dess­uten på de mest el­le­vil­le og over­då­di­ge fes­ter. Fle­re av dem ble holdt in­ne i den di­gre, over­byg­de pa­tio­en i den nå knall­rosa vil­la­en, med fle­re eta­sjer med vak­re bue­gan­ger og egen bal­kong til mu­si­ker­ne.

– Den er in­spi­rert av et ita­li­ensk klos­ter som Bea­t­rice for­els­ket seg i på en av sine rei­ser. Her holdt hun af­ten­kon­ser­ter, mens tak­hvel­vin­gen ble lyst opp som en him­mel­hvel­ving full av «stjer­ner», for­tel­ler Man­ciet.

Ba­de­rom­met var i ori­en­talsk stil, med toa­lett og hånd­vask gjemt inn i hjørne­ska­pe­ne. Bea­t­rice sam­let også på vak­re kunst­gjen­stan­der, tep­per og por­se­len på rei­se­ne sine, som står ut­stilt i byg­nin­gen. Og ikke minst på ekso­tis­ke dyr og plan­ter.

Hunde­bryl­lup

Ne­de i de sta­se­li­ge sa­lon­ge­ne ble det holdt par­ty for hu­sets fir­bein­te, som

selv­sagt had­de sine egne, små ro­kok­ko­møb­ler. Da Bea­t­rice in­vi­ter­te til hunde­bryl­lup for de to ynd­lings­hun­de­ne sine, ble også de pro­mi­nen­te fir­bein­te i om­rå­det in­vi­tert – ikledd slips og kjo­ler.

– Bor­ger­mes­te­rens bull­dogg kom i floss­hatt, for­tel­ler Man­ciet.

Men det er oppe fra bal­kon­gen at ei­en­dom­mens prakt vir­ke­lig tar pus­ten fra deg. Her­fra har du ut­sikt over hele den frans­ke ha­gen med dan­sen­de fon­te­ner og sir­li­ge park­mønst­re. Og til de dyp­blå buk­te­ne på beg­ge si­der av Cap Fer­rat. Du får en fø­lel­se av å stå på bro­en av et skip, noe som også er me­nin­gen.

– In­spi­ra­sjo­nen kom­mer fra et crui­se Bea­t­rice gjor­de med ski­pet Île de Fran­ce. De 25 gart­ner­ne som job­bet ute i ha­gen var til og med kledd i ma­tros­drak­ter. Bea­t­rice lik­te å se på dem, for­tel­ler Man­ciet.

Ni tema­ha­ger

Den prakt­ful­le ha­gen er delt inn i ni uli­ke te­ma­er. Her fin­ner du blant an­net en ja­pansk hage, med zen­hage og tre­tem­pel, en spansk hage og en her­lig flo­ren­tinsk gjem-deg-bort-hage, en stein­hage full av gar­go­ler og mys­tis­ke kirke­res­ter, og en kak­tus­hage.

– Det mil­de og sol­fyl­te kli­ma­et får det mes­te til å vokse her, også ekso­tis­ke plan­ter fra langt sør­li­ge­re og tør­re­re strøk på klo­den, for­tel­ler Man­ciet.

Du kan fint bru­ke en hel dag her, bare på å rus­le rundt og opp­da­ge de hundre­vis av små sti­ene, ni­sje­ne, vann­spei­le­ne og små, vak­re stille­be­ne­ne og finur­li­ge ut­sikts­punk­te­ne som duk­ker opp over­alt. Nyte ei­men av vill ros­ma­rin, ap­pel­sin­bloms­ter og ro­ser. Ta gjer­ne med en bok og slå seg ned en stund.

– Ha­gen er flott å be­sø­ke året rundt. Det er all­tid er noe som blomst­rer. Om vår­en er det ka­me­lia­ene, tu­li­pa­ne­ne og or­ki­de­ene. Og i mai er har vi en stor rose­fes­ti­val, når de prakt­ful­le rose­bed­ene er på sitt fi­nes­te, på­pe­ker Man­ciet, som for­tel­ler at bloms­ter­prak­ten var en­da mer over­vel­den­de vak­ker på Bea­t­rices tid. – Men den frans­ke sta­ten har ikke råd til å pleie ha­gen like godt, sier hun.

Etter sin død i 1934 do­ner­te nem­lig Bea­t­rice vil­la­en til det frans­ke kunst­in­sti­tut­tet, som hol­der den i stand og åpent for pub­li­kum.

Er du glad i vak­re bloms­ter og veks­ter, har Ri­vie­ra­en rundt 80 fle­re ha­ger og par­ker som kan be­sø­kes.

Spen­nen­de kyst­sti

Men vi skal ut og gå en­da litt mer. For rundt halv­øya Cap Fer­rat slyn­ger det seg en helt fan­tas­tisk, tolv kilo­me­ter lang kyst­sti, som er en del av Sen­ti­er du Lit­to­ral, et nett­verk av gang­vei­er og kyst­sti­er som går langs hele den vest­re de­len av Co­te d’azur. Du kan egent­lig ta på deg jogge­sko­ene i Can­nes, og rus­le hele vei­en, gjen­nom Mona­co, helt til Ita­lia. Blant høyde­punk­te­ne er kyst­sti­strek­ke­ne som går rundt Cap d´anti­bes – og Cap Fer­rat, som vi gy­ver løs på.

Du kan gå rett fra Ephrus­si-vil­la­en, el­ler star­te i øyas lil­le jet­settnav­le, Saint Jean. Her­fra er det fle­re tu­r­al­ter­na­ti­ver. For en kort tur, rus­ler du rundt den øst­re od­den, noe som tar en halv­time. Går du hele vei­en rundt øyas sønd­re spiss, bør du be­reg­ne to ti­mer. Den seks kilo­me­ter lan­ge etap­pen går på sti­er og trap­per som er murt opp el­ler hogd inn i de stei­le, dra­ma­tis­ke klip­pe­ne på sør- og vest­si­den av halv­øya. Fle­re ste­der er det også murt opp flot­te sol- og bade­trap­per, så husk å ta med deg bade­tøy, når tem­pe­ra­tu­re­ne inn­byr til det.

Ha­gen er flott å be­sø­ke året rundt. Det er all­tid noe som blomst­rer. Ja­que­line Man­ciet, guide

Va­er imid­ler­tid obs på at det kan bli vel­dig varmt å gå tu­ren i sol­stei­ken i de he­tes­te som­mer­må­ne­de­ne. Da bør du gå tid­lig om mor­ge­nen, el­ler sent på etter­mid­da­gen.

Villa­vei­en

Un­der­veis er det van­lig­vis også mu­lig å gå inn­om Vil­la San­to So­spir, kunst­ne­ren og film­ska­pe­ren Jean Cocte­aus flot­te vil­la, som er fylt med vak­re fres­ker som han for det mes­te har malt selv – med litt hjelp av kom­pi­sen Pab­lo Pi­cas­so. Den er imid­ler­tid un­der oppus­sing fram til 2020.

Imens ny­ter vi sol­gult bloms­ter­flor og duf­t­en­de pinje­tra­er på de sma­le – og til dels en smu­le luf­ti­ge sti­ene.

– Vi plei­er å gå tu­ren rundt halv­øya fle­re gan­ger i uka, for­tel­ler et fransk venn­inne­par, som vi mø­ter ved fyr­tår­net helt sør på halv­øya.

Her be­fin­ner også en av re­la­tivt få vann­pos­ter på run­den seg.

Der­som du føl­ger klok­ka, en­der du imid­ler­tid til slutt opp i en av de bes­te av dem, i en fin bade­bukt neden­for Ephrus­si-vil­la­ens vest­side. Her er det fle­re ba­rer, der du kan nyte noe godt i glas­set etter en for­fris­ken­de og vel­for­tjent duk­kert, med ut­sikt til den små­byen Ville­fran­che-sur-mer.

Der bør du ta lun­sjen, om du ikke fore­trek­ker å skå­le mel­lom yach­te­ne og seil­bå­te­ne i jet­sett­ma­ri­na­en i Saint Jean, på øyas øst­side, i ste­det.

Fri­byen

Vi hai­ker med bus­sen til­ba­ke til Ville­fran­che, der du kan nyte mål­ti­det ute på kai­kan­ten, når vaeret er fint. Vi spi­ser syl­te­de pap­ri­ka­er og mye an­net godt på Lou Ban­try, og er vel­dig for­nøyd med det. Byen har også en fin og me­get po­pu­la­er sand­strand. En rusle­tur in­ne i de ko­se­li­ge smu­ge­ne in­ne i gam­le­byen, er også et must.

– Ville­franch be­tyr egent­lig «gra­tis­by». Den var nem­lig en fri­havn i gam­le da­ger, noe som også til­trakk seg man­ge skur­ker – og gle­des­pi­ker, for­tel­ler Char­lot­te Lot­he­ring­ton Mol­stad, som dri­ver reise­sel­ska­pet Char­lot­te & Co, som skred­der­syr rei­ser i om­rå­det, der hun har bodd i i mer enn 26 år.

– Nå er det­te et av ri­vie­ra­ens hot­tes­te fe­rie­ste­der, og både Ti­na Tur­ner og Elton John har hus her. De sis­te åre­ne har også man­ge ei­en­dom­mer blitt kjøpt opp av styrt­rike rus­se­re, for­tel­ler Lot­he­ring­ton Mol­stad, før hun ge­lei­der oss inn i en av by­ens vak­res­te, små hem­me­lig­he­ter: Det ves­le fisker­ka­pel­let de­di­kert til St. Pe­ter. Når du åp­ner dø­re­ne, åpen­ba­rer Jean Cocte­aus uni­ke fres­ker seg både over veg­ger og tak.

Gå helt til Nice

Fra Ville­fran­che er det for øv­rig også vel­dig fint å gå hele vei­en til­ba­ke til Nice, rundt Cap de Nice, noe som tar cir­ka 45 mi­nut­ter. Hele vei­en fin­nes det ba­de­vi­ker med oppmur­te bade­trap­per og fris­ten­de sol­pla­tå­er.

Tu­ren tar deg også for­bi kys­tens ku­les­te strand­bar, Le Plonge­oir, murt opp på top­pen av to bit­te små klip­per. Her un­der­hol­des du av tøf­fin­ger i speedo­er som kas­ter seg ut fra det skulp­tu­rel­le stupe­tår­net som vrir seg om­trent rett opp fra mo­ji­to­ene! Tu­ren en­der in­ne i den farge­rike små­båt­hav­na in­ne i Nice. Om du da ikke bare vil fort­set­te til mile­lan­ge Pro­me­na­de des Ang­lais, og vi­de­re helt til Can­nes...

Den ek­sen­tris­ke ba­ro­nes­sen Bea­t­rice de Roth­schild de­di­ker­te sto­re de­ler av li­vet sitt til å ska­pe den even­tyr­lig vak­re Vil­la Ephrus­si de Roth­schild.

ALLE FOTO: CHRISTINE BAGLO

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.