Gå­ten Ma­rie Ham­sun

Hun var glø­den­de na­sjo­nal­so­sia­list, for­hatt Ham­sun-frue og po­pu­la­er barne­bok­for­fat­ter. Men Ma­rie Ham­sun ang­ret in­gen­ting, vi­ser ny bok.

Dagsavisen Østfold - - Kultur - ■ BERNT ERIK PEDERSEN

– Hun var jo ikke bare na­zist. Det er kom­bi­na­sjo­nen at det gode og det dår­li­ge som gjør det in­ter­es­sant å skri­ve om et men­nes­ke.

Det sier bio­graf og presse­his­to­ri­ker An­ne He­ge Si­mon­sen, første­ama­nu­en­sis i jour­na­lis­tikk ved Oslo­met. Hun har nå skre­vet bo­ken «Kja­er­lig­het og mør­ke. En bio­gra­fi om Ma­rie Ham­sun».

Knut Ham­suns hus­tru var ak­tiv i Na­sjo­nal Sam­ling, ble dømt for lands­svik, og ble be­skyldt for å dratt Knut Ham­sun inn i na­zis­men. Det bil­det vil An­ne He­ge Si­mon­sen end­re på.

– Både Thor­kild Han­sens bok «Pro­ses­sen mot Ham­sun» og Jan Tro­ells spille­film går langt i å fra­ta Knut Ham­sun an­svar for hans støt­te til na­zis­men. De frem­stil­ler det som at han ble lurt opp i stry av sin gru­som­me kone. Det er bare tull, sier Si­mon­sen.

– De var na­zis­ter beg­ge to, hver på sin måte, og beg­ge får ba­ere sitt per­son­li­ge an­svar.

Skue­spil­ler

Knut Ham­sun møt­te den 22 år yng­re Ma­rie da hun var skue­spil­ler ved Na­tio­nal­thea­tret. Han krev­de at hun la bort tea­ter­kar­rie­ren og flyt­tet på gård med ham. I skyg­gen av sin ver­dens­be­røm­te mann klar­te Ma­rie Ham­sun å etab­le­re seg som en re­spek­tert for­fat­ter ut­over 1920-tal­let, først og fremst gjen­nom sine barne­bø­ker.

Hun lev­de i et tur­bu­lent for­hold med Knut Ham­sun. Bo­ken si­te­rer blant an­net fris­ke ero­tis­ke skild­rin­ger fra Ma­rie Ham­suns brev. De had­de pe­rio­der der de gikk fra hver­and­re, men kom all­tid sam­men igjen, og Ma­rie sto ved sin mann i over 40 års ek­te­skap helt til hans død. Da var beg­ge skan­da­li­sert av sitt en­ga­sje­ment for NaziTysk­land un­der and­re ver­dens­krig.

– Mel­lom­krigs­ti­den har in­ter­es­sert meg len­ge, for­di den har pa­ral­lel­ler til vår tid. På 20-tal­let var det ikke uvan­lig med anti­se­mit­tis­ke syns­punk­ter. Man­ge var skep­tis­ke til de­mo­kra­ti­et, og po­si­ti­ve til fa­scis­tis­ke ide­er. Ma­rie og Knut Ham­sun tok tanke­mønst­re man­ge del­te ut i det eks­tre­me, sier An­ne He­ge Si­mon­sen.

Med bio­gra­fi­en vil Si­mon­sen også vise hvor­dan Ma­rie Ham­sun gikk fra å va­ere kon­ser­va­tiv bonde­kone og inn i na­sjo­nal­so­sia­lis­men.

– Ma­rie Ham­sun gikk gjen­nom en ra­di­ka­li­se­rings­pro­sess. Helt opp til 1934 ut­tryk­ker hun tvil og for­fer­del­se over ver­dens­be­gi­ven­he­te­ne. I 1936 opp­holdt hun seg i Tysk­land og kom tett på det na­zis­tis­ke pro­sjek­tet. Hun bar med seg Knut Ham­suns ver­dens­syn der Tysk­land var un­der­trykt og bri­te­ne var skur­ke­ne, sier Si­mon­sen.

På rei­se i Tysk­land rap­por­ter­te Ma­rie Ham­sun til NS­venn­li­ge Na­tio­nen og NS’ med­lems­avis Fritt Folk.

– Hun var på folke­møte med Hit­ler og ble fa­sci­nert. Hun så på Hit­ler som idea­list og sam­funns­byg­ger. Hun kom hjem og ble ak­tiv i Na­sjo­nal Sam­ling. Da var det ikke mer tvil, sier Si­mon­sen.

Un­der and­re ver­dens­krig dro Ma­rie Ham­sun på fle­re fore­drags­tur­neer i Tysk­land, som hus­tru­en til na­zis­te­nes fa­vo­ritt­dik­ter, og møt­te Goeb­bels, Him­mler, Göring og fle­re and­re top­per i na­zist­re­gi­met.

– Knall­hard anti­se­mitt

Ma­rie Ham­suns anti­se­mit­tis­me og støt­te til na­zis­men er kas­tet nytt lys over både i In­gar Slet­ten Kol­lo­ens to-binds bio­gra­fi om Knut Ham­sun (2003/2004), og i pro­fes­sor Tore Rems bok «Knut Ham­sun. Rei­sen til Hit­ler» (2014).

– Ma­rie Ham­sun var en knall­hard anti­se­mitt, sier Tore Rem.

– I brev­ma­te­ria­let hun etter­lot seg frem­står hun som ver­re og mer yt­ter­lig­gå­en­de enn Knut Ham­sun. Hun var ak­tiv i NS her hjem­me og en ak­tiv pro­pa­gan­dist for nazi-sty­ret i Tysk­land. Hun lev­de i over 20 år etter krigs­opp­gjø­ret uten å gi ut­trykk for an­ger. Hun er en fa­sci­ne­ren­de skik­kel­se som for­tje­ner sin egen bio­gra­fi, me­ner Rem.

An­ne Gre­te Si­mon­sen har gått gjen­nom en rek­ke brev­veks­lin­ger som Ma­rie Ham­sun har etter­latt seg, og sa­er­lig to kor­re­spon­dan­ser med to venn­in­ner – den ene var mot­stan­der av Ns-re­gi­met, den and­re var lands­svik­dømt. Her dis­ku­te­rer Ma­rie Ham­sun po­li­tikk og ut­tryk­ker sitt syn på jø­de­ne, ved en rek­ke an­led­nin­ger og over tre ti­år. «En gang var vi et edelt og tap­pert folk, den in­ter­na­sjo­na­le jøde­pest har de­pra­vert oss», skri­ver hun for ek­sem­pel i 1944.

– Selv om bre­ve­ne vi­ser at hun var anti­se­mitt, var hun ikke en­ga­sjert i det­te of­fent­lig. Anti­se­mit­tis­men var ikke hen­nes ho­ved­pro­sjekt. men hun trod­de på kon­spi­ra­sjons­te­ori­ene om at jø­de­ne styr­te alt, både ver­dens­ka­pi­ta­lis­men og kul­tur­li­vet. Det var en en­kel for­kla­rings­mo­dell som pas­set med hen­nes frust­ra­sjo­ner, sier An­ne He­ge Si­mon­sen.

Etter lands­svik­dom­men so­net Ma­rie Ham­sun på Bred­tvet kvinne­feng­sel. For­hol­det til Knut Ham­sun var brutt, de bod­de fra hver­and­re i fle­re år, før Ham­sun kom til­ba­ke til Ma­rie i 1951. Ma­rie for­ble på Ham­sun-fa­mi­li­ens gård Nør­holm. Hun fort­sat­te å skri­ve sine po­pu­la­ere barne­bø­ker, og ut­over 50-tal­let skrev hun to me­moar­bø­ker – «Regn­buen» og «Un­der gull­reg­nen», som fikk god mot­ta­kel­se og ble best­sel­ge­re.

– Etter kri­gen drar Ma­rie for­del av den apo­lo­ge­tis­ke tra­di­sjo­nen i Ham­sun-re­sep­sjo­nen, me­ner Tore Rem:

– Erind­rings­bø­ke­ne hen­nes blir godt mot­tatt i sto­re avi­ser, og er med på re­ha­bi­li­te­rin­gen av Knut Ham­sun. Men det er dypt løgn­ak­ti­ge bø­ker som skju­ler mer enn de av­slø­rer, me­ner

Rem.

«Lis­tig»

I sin bio­gra­fi på­pe­ker Si­mon­sen at Ma­rie Ham­sun, til for­skjell fra and­re lands­svik­døm­te Ns-ak­ti­ve, gjen­erob­ret en plass i den nors­ke of­fent­lig­he­ten og ble om­talt med sym­pa­ti fram til sin død. Sam­ti­dig be­holdt hun sine eks­tre­me po­li­tis­ke stand­punk­ter.

– Ma­rie skjøn­te at hvis hun skul­le opp­rett­hol­de Nør­holm, som hun job­bet hardt for, var det ikke alt hun kun­ne si. Hun skri­ver til en venn­in­ne at man må opp­tre «from som en due og lis­tig som en slan­ge», for­tel­ler Si­mon­sen.

– Men det­te er noe av det som har over­ras­ket meg i ar­bei­det med bio­gra­fi­en. Her er det mer å hen­te, i sam­ti­dens syn på Ma­rie Ham­sun etter kri­gen.

Unn­går te­ma­et

An­ne He­ge Si­mon­sens bio­gra­fi er ikke den førs­te boka om Ma­rie Ham­sun. I 1996 kom por­trett­bo­ken «Ma­rie Ham­sun: Et livs­bil­de» av den nå av­døde jour­na­lis­ten Bir­git Gjer­nes. Ver­ken or­det «jøde» el­ler «anti­se­mit­tis­me» er nevnt i bo­ken. For­fat­te­ren på­pe­ker kort at Ma­rie Ham­sun ikke vil­le dis­ku­te­re po­li­tikk.

– For­fat­te­ren av «Et livs­bil­de» traff Ma­rie Ham­sun fle­re gan­ger, og fikk sik­kert sym­pa­ti for Ma­rie som en en­som, hardt ar­bei­den­de og snill gam­mel dame. Det var hun jo også. Men det er ikke hele bil­det. Jeg hå­per at min bok gjør bil­det mer full­sten­dig, sier Si­mon­sen.

Fornek­tet Ho­lo­caust

De var na­zis­ter beg­ge to, hver på sin måte.

An­ne He­ge Si­mon­sen

I brev­veks­lin­gen med sin for­tro­li­ge Ns-venn­in­ne etter kri­gen, frem­står Ma­rie Ham­sun ubøye­lig, og skjel­ler ut både jø­der og jøs­sin­ger.

– Noe av det som er mest skuf­fen­de, er hvor­dan Ma­rie Ham­sun hol­der fast på anti­se­mit­tis­men også len­ge etter kri­gen, og fort­satt fornek­tet Ho­lo­caust. Jeg let­te etter spor av an­ger i det hun skrev mot slut­ten av sitt liv, men tvert imot. Det vir­ker som hun bare ble har­de­re. I 1962 om­tal­te hun Anc-kon­gres­sen i Oslo som «men­neske­eter­kon­fe­ran­sen». Ma­rie Ham­sun var en li­den­ska­pe­lig per­son, det hun ble en­ga­sjert i, gikk hun inn i fullt og helt, om det var kja­er­lig­het el­ler ideo­lo­gi. Da blir det vans­ke­lig å snu, sier An­ne He­ge Si­mon­sen, og kon­klu­de­rer:

– Man skal va­ere for­sik­tig med å dra pa­ral­lel­ler. Histo­ri­en gjen­tar seg ikke. Men Ma­rie Ham­suns his­to­rie er et ek­sem­pel på hvor galt det kan gå i en po­la­ri­sert tid om man ikke be­va­rer tvi­len. Ma­rie Ham­sun bruk­te ikke kri­tisk sans. Hun var smart og skole­flink, men gif­tet seg med en kunn­skaps­fiendt­lig mann, og han had­de makt over hen­ne. Om det er noe hun vis­te tegn til an­ger på, var at hun ikke bruk­te la­er­dom­men sin bed­re.

bernt.erik.pedersen@dags­avi­sen.no

Den in­ter­na­sjo­na­le jøde­pest har de­pra­vert oss.

Brev fra Ma­rie Ham­sun, 1944

An­ne He­ge Si­mon­sen.FOTO: SISSEL RASMUSSEN/ RES PUBLICA

Ma­rie Ham­sun og Knut Ham­sun foran Nør­holm, 1939. Foto fra bo­ken. FOTO: MARTHA MYHRSLO/AUSTAGDER MU­SE­UM ARKIV KUBEN/FRA BO­KEN

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.