Po­li­tikk, sport og sir­kus

Dagsavisen Fremtiden - - Kommentar -

Lan­det står foran et helt av­gjø­ren­de ret­nings­valg. Det er et al­vor over det kom­men­de stor­tings­val­get som Nor­ge ikke har opp­levd på ti­år. Men lan­dets vik­tigs­te medi­er be­hand­ler det som et sir­kus. Po­li­ti­ker­ne vir­ker ikke å ha an­net valg enn å hop­pe når medie­ne sier hopp, sitt el­ler rull rundt i ma­ne­sjen.

Tirs­da­gens stats­mi­nis­ter­du­ell i Tromsø vil ikke hus­kes for sitt po­li­tis­ke inn­hold, men for NRKS padde­fla­te for­søk på å ska­pe hu­mor, «hjem­me hos»-re­por­ta­sjer og me­nings­løse, sam­len­de grep for å gi de­bat­ten ram­men til et jobb­in­ter­vju. Det var like unød­ven­dig som mis­lyk­ket. Det frå­det i so­sia­le medi­er. Mis­lyk­ket hu­mor er all­tid vondt å over­va­ere, men den er uskyl­dig i sin na­tur. Når NRK trek­ker hu­mor inn i alvo­ret og fjol­ler til en de­batt mel­lom lan­dets to stats­mi­nis­ter­kan­di­da­ter knap­pe to uker før et skjebne­valg, er det uver­dig. Og dumt. Vi tror folk fak­tisk kla­rer å se halv­an­nen time po­li­tisk de­batt uten hyp­pi­ge pau­ser og inn­slag med ba­nal un­der­hold­ning.

Vi tror folk fak­tisk kla­rer å se halv­an­nen time po­li­tisk de­batt uten hyp­pi­ge pau­ser og inn­slag med ba­nal un­der­hold­ning.

Medie­ne er liv­red­de for å va­ere kje­de­li­ge. Lan­dets frem­tid er ikke po­tent nok som inn­hold, visst­nok. Det må en gim­mick til. Det­te gjel­der sa­er­lig de to sto­re kring­kas­ter­ne, NRK og TV 2. NRK har i beste sende­tid på fre­dags­kvel­de­ne hatt pro­gram­pos­ten «Valg­fri», et talk­show med løs snipp og hu­mor og lan­dets po­li­tis­ke eli­te på stemme­jakt. Pro­gram­met av­slut­tes med en øvel­se der det skal for­tel­les blø­te vit­ser, og vin­ne­ren er den som hol­der mas­ka lengst. TV 2 har satt parti­le­der­ne bak rat­tet i en bil, latt dem vel­ge fa­vo­ritt­låt og «snak­ke ut». I går var det Siv Jen­sens tur, som snak­ket om les­be­ryk­ter og den gan­gen hun fan­get en tyv. Selv P2 har fun­net sin ori­gi­na­le vri når de har latt mu­si­ke­re lage pop­lå­ter av parti­pro­gram­me­ne. Vi fryk­ter at det­te tar bort et helt av­gjø­ren­de al­vor.

I den mer se­riø­se en­den av det re­dak­sjo­nel­le spek­te­ret kå­rer medie­ne vin­ne­re og ta­pe­re som om det skul­le va­ere et sports­ar­ran­ge­ment de vur­der­te. Hvem vant og hvem tap­te-dy­na­mik­ken har sam­men med bein­lø­pin­gen i flokk etter da­gens må­ling, det sist til­gjen­ge­li­ge tal­let, to­talt do­mi­nert valg­kam­pen. Po­li­tikk kom­men­te­res som om det skul­le va­ert en fot­ball­kamp. Kjer­nen i den­ne valg­kam­pen er blitt pro­sent­tall og sann­syn­lig­hets­be­reg­nin­ger, ikke de po­li­tis­ke skille­lin­je­ne.

Skal det kå­res en vin­ner, må det va­ere me­nings­må­lings­in­sti­tut­te­ne. Ta­pe­ren er Nor­ge og re­spek­ten for den po­li­tis­ke pro­ses­sen og po­li­ti­ker­ne som tvin­ges til å dan­se.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.