NILS JO­HAN RØNNIKSEN

Dagsavisen Fremtiden - - Samfunn - ■ Lo­kal­his­to­ri­ker

Ti­åre­ne etter 1800 var av de vans­ke­ligs­te i vårt lands his­to­rie. De sto­re kri­ge­ne i Euro­pa end­te med Na­po­le­ons fall ved Wa­ter­loo i 1815, og ble fulgt av øko­no­mis­ke ned­gangs­ti­der. For at Nor­ges Bank skul­le få et grunn­fond, ble det inn­kre­vet sølv­skatt i 1817 – Mar­cus Th­ra­nes fød­sels­år. Hans far Da­vid Th­ra­ne var en av fire riks­bank­di­rek­tø­rer og en hold­nings­løs spe­ku­lant, som tok pen­ger av ban­kens kas­se for å fi­nan­siere sine taps­pro­sjek­ter. I 1821 ble han fra­dømt sin stil­ling, men slapp feng­sel for­di and­re be­tal­te de 100.000 spe­si­da­ler han had­de un­der­slått. Da­vid Th­ra­ne for­lot sin fa­mi­lie og bod­de len­ge i Sve­ri­ge, men døde i Drammen 1832. Fa­mi­li­en ble etter­latt i stor fat­tig­dom. vak­te an­støt og gikk ut over sko­lens an­se­el­se. I 1846 la de ned sko­len og flyt­tet først til Ås­gård­strand, før Blaa­farve­vaer­ket på Mo­dum. By­be­folk­nin­gen var i 1845 på 162.000. Av dem var 11.600 dag­ar­bei­de­re, 6.700 hånd­verks­sven­ner og la­ere­gut­ter og 17.000 tje­neste­folk. På lands­byg­da var det 78.000 gård­ei­ere som had­de i sin tje­nes­te 60.000 hus­menn, 146.000 tje­neste­folk og 47.000 dag­ar­bei­de­re. Tal­let på fat­tig­un­der­støt­te­te var om lag 45.000 for he­le lan­det. Et in­du­stri­pro­le­ta­riat av gruve­ar­bei­de­re, sa­er­lig på Kongs­berg og Rø­ros, ble en dri­ven­de kraft i ar­bei­der­reis­nin­gen fra 1848 og åre­ne som fulg­te. Ut­vik­lin­gen ble møtt med for­fer­del­se og av­sky fra bor­ger­ska­pet og bøn­de­ne. Det var li­ten el­ler in­gen for­stå­el­se for ar­bei­der­nes rett­fer­di­ge kamp. Det ble satt inn mi­li­ta­ere for å slå ned «opp­rø­ret». Th­ra­ne ut­ar­bei­det i 1850 en pe­ti­sjon, un­der­skre­vet av 12.833 ar­bei­der­for­enings­med­lem­mer og sti­let di­rek­te til Kon­gen. Kra­ve­ne var inn­fø­ring av all­menn stemme­rett, opp­he­vel­se av toll­be­skyt­tel­ses­sys­te­met og inn­før­sel­s­tol­len på korn, ut­vi­del­se av han­dels­fri­he­ten, bed­ring av hus­men­ne­nes kår, til­tak mot drikke­on­det, bed­ring av al­mue­sko­len, re­form av retts­plei­en og inn­fø­ring av all­menn verne­plikt.

Retts­for­føl­gel­se­ne mot Th­ra­ne og hans med­ar­bei­de­re er frem­de­les en skam­plett i vår his­to­rie. Han ble dømt til fire års straff­ar­beid og slapp ut av feng­sel i juli 1858. Ar­bei­der­for­enin­ge­ne ble opp­løst, og he­le be­ve­gel­sen døde i den grad at det ikke kom til å be­stå noe bin­de­ledd mel­lom Th­rane­be­ve­gel­sen og den mo­der­ne ar­bei­der­be­ve­gel­sen som ut­vik­let seg i

1890-åre­ne.

Th­ra­ne liv­na­er­te seg og fa­mi­li­en som fo­to­graf, og emi­grer­te til USA i 1863, året etter at Josep­hi­ne døde av folke­syk­dom­men tu­ber­ku­lo­se. I 1883 be­søk­te han Nor­ge og opp­lev­de den skuf­fel­se at Kris­tia­nia Ar­bei­der­sam­fund nek­tet ham lo­ka­le til å hol­de fore­dra­get «Ame­ri­kas lys- og skygge­si­der». Fore­dra­get ble holdt både på Kongs­berg og i Drammen, men Th­ra­ne ven­te til­ba­ke til Ame­ri­ka som en dypt skuf­fet mann. Ar­bei­der­ne had­de snudd ham ryg­gen.

Og det var her, i vår by, at snø­bal­len vir­ke­lig tok til å rul­le og bli stor.

FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET

FØRS­TE UTGAVE: Ar­bei­der­for­enin­ger­nes Blad kom med første­ut­ga­ve i Drammen 5. mai 1849, med Mar­cus Th­ra­ne som re­dak­tør. I vig­net­ten står å lese: Op­lys­ning, Fri­hed & Brød. På det mes­te had­de avi­sen 21.000 abon­nen­ter.

FOTO: DRAMMEN BYARKIV

ARNESTED: Etter hva by­ar­ki­var Tom Odd­by vet har vi in­gen bil­der av Lange­går­den, der Th­ra­ne stif­tet ar­bei­der­for­enin­gen i 1848. Den skal ha lig­get hi­ten­for hu­set til venst­re i bil­det, men ble re­vet i 1910 for å føre Kon­ne­rud­gata inn mot tor­get.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.