RO­BERT MOOD Fra For­sva­ret til Røde Kors

Han er en gave til et­hvert manns­kor, min­ner om Ja­mes Bond, og er ny ha­er­fø­rer i Nor­ges Røde Kors.

Dagsavisen Fremtiden - - Forside -

En etter en rei­ser de seg opp fra pul­te­ne sine og kom­mer bort for å hil­se på den nye pre­si­den­ten. De er alle an­sat­te i Røde Kors Ung­dom, og de ser vel­dig spen­te ut når pre­si­den­ten og hans føl­ge stil­ler seg opp foran dem i kon­tor­land­ska­pet. Alt de an­ta­ke­lig vet om ham på for­hånd, er at han he­ter Ro­bert Mood, og er 58 år gam­mel tid­li­ge­re ge­ne­ral­løyt­nant som har til­brakt 40 år i tje­nes­te for For­sva­ret. De vet sik­kert også at han har fått Fritt Ords pris for å va­ere fritta­len­de om norsk for­svars­po­li­tikk, og noen av dem syns kan­skje i all hem­me­lig­het at han av ut­se­en­de kan min­ne svakt om Ja­mes Bond. (Alt­så, en Bond spilt av Da­ni­el Craig).

– For­tell litt om dere selv og kort hva dere hol­der på med, sier en i pre­si­den­tens føl­ge.

– Jeg har job­bet her et års tid, sier en. – Av ut­dan­nel­se er jeg so­sial­an­tro­po­log, sier en an­nen.

Nå blir det liv i den nye pre­si­den­ten. «Er du so­sial­an­tro­po­log? Det vil­le jeg også bli! sier han. Det kom­mer iver i den mør­ke, klang­ful­le røs­ten. («Den brum­men­de, dype stem­men vil tro­lig va­ere vel­kom­men i et­hvert manns­kor», som Adres­sa en gang skrev).

– Det vil si, jeg drøm­te om å bli minst tre ting: So­sial­an­tro­po­log, kokk el­ler po­liti­mann. Men så var det sol­dat jeg ble. Min «ung­doms­or­ga­ni­sa­sjon» ble første­gangs­tje­nes­ten i Nord-nor­ge, da jeg var 19 år gam­mel. Og da jeg se­ne­re sa at jeg skul­le be­gyn­ne på Krigs­sko­len, ble min gam­le tan­te glad. Hun trod­de jeg skul­le inn i Frel­ses­ar­me­en!

Av lat­te­ren som føl­ger skjøn­ner vi at spen­nin­gen har slup­pet litt ta­ket her in­ne hos de unge i Røde Kors.

Ro­bert Mood, ny­valgt pre­si­dent i Nor­ges Røde Kors, er på sig­nings­ferd i sitt nye rike i Haus­manns gate. El­ler «hil­se­run­de», «bli-kjent-run­de», el­ler hva det nå he­ter når en stor hu­ma­ni­ta­er or­ga­ni­sa­sjon har fått en ny le­der som skal ha et førs­te møte med an­sat­te og fri­vil­li­ge. Ne­de i re­sep­sjo­nen har en av hans for­gjen­ge­re satt sitt ty­de­li­ge spor. «Thor­vald­men­nin­gen» står det på et skilt på veg­gen. Det er selv­sagt en gest til Thor­vald Stol­ten­berg, som var pre­si­dent i Røde Kors i ni år. Etter ham fulg­te Sven Molle­kleiv, som var pre­si­dent fra 2008 og fram til sist helg. Også Molle­kleiv set­ter fort­satt spor: I man­ge kon­to­rer rundt om i Røde Kors-hu­set hen­ger pla­ka­ter der det mun­tert står «Sven for pre­si­dent», for­di han nå stil­ler som pre­si­dent­kan­di­dat i det in­ter­na­sjo­na­le Røde Kors. Un­der sist helgs lands­møte i Hauge­sund var de til ste­de alle tre, pre­si­den­te­ne fra 1999 og fram til i dag.

– Jeg satt ved si­den av Thor­vald og vi hvis­ket litt sam­men! Så fikk jeg klub­ba høy­ti­de­lig over­le­vert fra Sven, og så var det rett i førs­te møte, for­tel­ler Ro­bert Mood, mens vi fort­set­ter hil­se­run­den vi­de­re ned­over kor­ri­do­ren. Over alt stik­ker han ho­det inn for å si hei til folk i Røde Kors` mang­fol­di­ge virk­som­het. Mood hil­ser på dem som ad­mi­ni­stre­rer ar­bei­det med lekse­hjelp, vitne­støt­te, hjelpe­korps og be­red­skap, blod­gi­ve­re og flykt­nin­ger. Over alt blir han stop­pet med et «gra­tu­le­rer!», «nei, så hyg­ge­lig!» el­ler: «Det­te bli bra!»

In­ne i lo­ka­le­ne til de som dri­ver med «mi­gra­sjon» blir han igjen iv­rig. Te­ma­et blir straks de unge flykt­nin­ge­ne som har fått mid­ler­ti­dig opp­hold, og som Solberg-re­gje­rin­gen vil sen­de ut straks de fyl­ler 18 år.

– Så fint at du spør! ut­bry­ter en.

– For det­te me­ner vi vel­dig mye om. Vi er sa­er­lig be­kym­ret for de af­ghans­ke ung­dom­me­ne som skal sen­des ut nå i ok­to­ber. Det­te har va­ert et år med vel­dig mye uro i mot­ta­ke­ne, sier hun, og for­tel­ler om Røde Kors-fri­vil­li­ge som har opp­levd at ung­dom­mer har for­søkt å begå selv­mord, el­ler at ut­send­te ung­dom­mer fra Nor­ge en­der opp på gata i Ber­lin el­ler Pa­ris etter­på.

– Hvis jeg kan snak­ke litt fritt her, sier Mood.

– Vi har en jour­na­list her, alt­så, ad­va­rer en med et smil.

Ro­bert Mood ba­re blå­ser av det, som om han ten­ker: «Pøh!», og fort­set­ter:

– Å va­ere 14–15 år og vite at du blir sendt ut når du blir 18 … Med min bak­grunn, med det jeg har sett i flykt­ninge­lei­rer ute i fel­ten, så ten­ker jeg at det­te er en opp­skrift på en øde­lagt opp­vekst og en øde­lagt start på et liv. Jeg for­står at det er vans­ke­li­ge po­li­tis­ke av­vei­nin­ger her, men det­te er uak­sep­ta­belt. Et liv på vent er ver­re enn alt an­net. Hvis det var jeg som opp­lev­de det­te som 14-åring, vil­le jeg ikke holdt det ut. Da vil­le det nes­ten va­ert bed­re å bli der jeg var, selv om det var krig der.

Vi så sko­ler og syke­hus som var bom­ba.

Tid­li­ge­re på da­gen fikk de unge i Røde Kors Ung­dom i grun­nen vite gans­ke mye om Ro­bert Moods liv som sol­dat, of­fi­ser og Fn-ob­ser­va­tør krigs­ram­me­de land. Etter at han had­de for­talt at han dro til Nord-nor­ge i første­gangs­tje­nes­te, 19 år gam­mel, kom det fram at han lik­te seg så godt der at han like godt ble i Nord­nor­ge over en pe­rio­de på nes­ten 10 år. (Om vi trek­ker fra de tre åre­ne han gikk på Krigs­sko­len i Oslo).

– Og så har jeg bodd ni år uten­for Nor­ge. Jeg var med Tele­marks­ba­tal­jo­nen i Ko­so­vo etter bom­bin­gen i 1999, så var det fle­re tu­rer til Af­gha­ni­stan. Jeg har va­ert på jobb i Bei­rut, Am­man og Da­mas­kus, og bi­stått FNS ge­ne­ral­sek­reta­er Ko­fi An­nan i Sy­ria. Jeg har va­ert i Sør-su­dan, og, ja … Det er nå så. Po­en­get er at gjen­nom dis­se 40 åre­ne i tje­nes­te har jeg va­ert en hem­me­lig be­und­rer av Røde Kors. Jeg har sett dem ute i fel­ten, jeg har hatt sånn re­spekt og be­und­ring for dem, og jeg vet at de har

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.