«Pur­pose» er et sam­tids­ord å bli fy­sisk syk av, men jeg tar sjan­sen li­ke­vel og spør: Jo­nas Gahr Stø­re, hva er din «pur­pose»?

«Pur­pose» er et sam­tids­ord å bli fy­sisk syk av, men jeg tar sjan­sen li­ke­vel og spør: Jo­nas Gahr Stø­re, hva er din «pur­pose»? Har du egent­lig gitt deg selv et opp­drag?

Dagsavisen Fremtiden - - Forside - BJØRN G. SAEBØ Sjef­re­dak­tør, RA Twit­ter: @Bjornsabo

Pus­he­re av kon­su­lent­tje­nes­ter bør pa­ro­di­e­res så ofte som mu­lig, men inni­mel­lom hen­der det at til og med for­blin­de­de Bi-kan­di­da­ter fin­ner et po­eng. «Pur­pose» skal va­ere be­gre­pet som får en be­drift til å spør­re om hen­sik­ten med hva den hol­der på med – og for hvem. For­le­den fløy DNB inn 6000 med­ar­bei­de­re til Te­le­nor Are­na for å for­tel­le at ban­kens nye «pur­pose» nå skal va­ere å lig­ge «i for­kant», mens det gam­le p-or­det sa at man skul­le va­ere «hjelp­som».

Ut­over at det er fint å va­ere hjelp­som og i for­kant, kan det va­ere en idé også for po­li­ti­ke­re å spør­re om me­nin­gen med po­li­tik­ken. Selv om «Da vi styr­te lan­det» er mis­bruk av en god idé, vi­ser Nrk-se­ri­en med de seks gjen­le­ven­de stats­mi­nis­ter­ne at det til dels hen­ger igjen po­li­tis­ke pro­sjek­ter etter dem. Gro Har­lem Brundt­land og Kåre Wil­loch så nep­pe for seg «pur­pose», men de had­de sine pro­sjek­ter. De for­stod og vis­te fram hen­sik­ten med sin egen po­li­tikk. Også Er­na Sol­berg har ty­de­li­ge hen­sik­ter når hun snak­ker om «om­stil­ling» og hvor vik­tig det er å gjø­re øko­no­mi­en mind­re olje­av­hen­gig.

Gro tok med seg lege­er­fa­rin­ge­ne inn i po­li­tik­ken og var en mar­kant for­kjem­per for fri abort, og etter å ha fått «Bra­vo»ut­blås­nin­gen på bor­det som fersk miljø­vern­mi­nis­ter ble miljø­en­ga­sje­men­tet hen­nes sterkt. So­li­da­ri­tets­al­ter­na­ti­vet er også ett av dis­se gyl­ne øye­blik­ke­ne i ny­ere, norsk his­to­rie. Mik­sen av mo­de­ra­te lønns­til­legg, sys­sel­set­tings­ska­pen­de til­tak og for­enk­ling av re­gel­verk fikk Nor­ge opp av en øko­no­misk bølge­dal un­der Gro. Kåre? På kort tid li­be­ra­li­ser­te Wil­loch mar­ke­de­ne og åp­nings­ti­de­ne, opp­he­vet Nrk-mono­po­let og fjer­net re­strik­sjo­ner som var gått ut på dato da 1980-tal­let be­gyn­te.

Gro- og Kåre-epo­ken er his­to­rie fra det for­ri­ge år­hund­ret, Jens er så til­stede­va­eren­de at po­li­tik­ken fra Stol­ten­berg I og II er sam­tid. For­skjel­li­ge po­li­ti­ke­re har for­skjel­li­ge driv­kref­ter, Gro Har­lem Brundt­lands og Kjell Mag­ne Bon­de­viks bak­grun­ner som hen­holds­vis lege og teo­log har ald­ri va­ert vans­ke­li­ge å se, mens so­sial­øko­no­men i Jens Stol­ten­berg inni­mel­lom tru­et med å trum­fe po­li­ti- ke­ren. Jens’ gle­de over kur­ver, gra­fer og regne­ark er mer enn ar­tig­he­ter – det er også den inn­bitt ra­sjo­nel­le over­be­vis­nin­gen om pro­sjek­ter som kan for­bed­re sam­fun­net og byg­ge lan­det. Som pro­dukt av jern­tri­an­ge­let So­sial­øko­no­misk in­sti­tutt, Sta­tis­tisk sen­tral­byrå og Fi­nans­de­par­te­men­tet, var Jens den po­li­tis­ke fød­sels­hjel­pe­ren for in­ter­na­sjo­nal han­del med klima­kvo­ter og hand­lings­re­ge­len. Kvote­han­de­len jobbet Jens også med som Ssb-fors­ker, mens da­va­eren­de fi­nans­råd To­re Erik­sen kan­skje kan gis aeren som hand­lings­re­ge­lens opp­hav. Uan­sett far­skap – Jens had­de to po­li­tis­ke pro­sjek­ter ut fra so­sial­øko­no­misk og so­sial­de­mo­kra­tisk over­be­vis­ning.

Kvote­han­de­len red­der ikke kli­ma­et, men for­sø­ket på å kob­le øko­no­mis­ke driv­kref­ter og mar­ke­de­ne på mil­jø­et er ve­sent­lig. Og hand­lings­re­ge­len om å bru­ke en viss pro­sent av olje­fon­dets av­kast­ning, har vak­si­nert Nor­ge mot hol­landsk syke. Så vellykket har pro­sjek­tet va­ert at Siv Jen­sen ble hand­lings­re­ge­lens for­sva­rer da hun over­tok som fi­nans­mi­nis­ter. Hand­lings­re­ge­len hind­ret at Nor­ges olje­for­mue ble svidd av på én ge­ne­ra­sjon og er ett av de bes­te ek­semp­le­ne på bruk av po­li­tisk verk­tøy noen­sin­ne. Hand­lings­re­ge­len vin­ner ikke valg, men den vi­ser en evne til å ten­ke over­ord­net og lang­sik­tig som da­gens so­sial­de­mo­kra­ti mang­ler. Aps 2017-valg skyl­des mer enn dår­lig kom­mu­ni­ka­sjon, el­ler at parti­top­pe­ne for seint inn­så at lav­kon­junk­tu­ren snud­de. Ap had­de va­ert på let etter den sto­re valg­kamp­sa­ken, flør­tet med det li­be­ra­lis­tis­ke Venst­re og ig­no­rert kli­ma og mil­jø. Be­va­res, Jo­nas snak­ker om mil­jø og kli­ma han også, men uten å få fram hvor­for det er vik­ti­ge­re å lyt­te til Ap i sli­ke spørs­mål enn and­re par­ti­er. Kob­lin­gen po­li­tikk, so­sial­øko­no­misk ori­en­tert red­skaps­bruk og ra­sjo­na­li­tet mang­ler – og dét er den vik­ti­ge for­skjel­len mel­lom Jo­nas og Jens. Sist­nevn­te så over­for­bruk av olje­pen­ger og Co2-ut­slipp som to pro­ble­mer i sin stats­mi­nis­ter­tid og kom med løs­nin­ge­ne. Stats­vi­ter Svein Tua­stad etter­ly­ser en «stra­te­gi for å so­sial­de­mo­kra­ti­se­re Euro­pa» i ste­det for å «rope på Ei­nar Ger­hard­sen», som de­ler av venstre­si­den gjør ved å peke på li­be­ra­lis­men som ho­ved­fien­de. Na­sjo­nal­sta­te­ne bør styr­kes ved å sam­ord­ne po­li­tik­ken, det bør skaf­fes fle­re sty­rings­red­ska­per og byg­ges opp ster­ke so­sia­le ret­tig­he­ter til alle ar­beids­ta­ke­re in­nen­for et fel­les mar­ked, skrev Tua­stad i Af­ten­bla­det i for­ri­ge uke. Nem­lig. Jo­nas tren­ger ikke å gå til­ba­ke til Ei­nar for å gjen­opp­fin­ne so­sial­de­mo­kra­ti­et. Jo­nas kan be­gyn­ne med å sjek­ke ut Jens’ «pur­pose».

INN­BITT RASJONELL: Jens Stol­ten­bergs po­li­tikk var kunn­skaps­ba­sert. Her er det USAS for­svars­mi­nis­ter Ash­ton Car­ter som får en lek­se av NATOS ge­ne­ral­sek­reta­er.

FOTO: FABRICE COFFRINI/NTB SCANPIX

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.