Hvor­dan kan sko­len fore­byg­ge?

#METOO: Kjønn i sko­len har i for stor grad hand­let om kjønns­li­ke­stil­ling i be­tyd­nin­gen kjønnstel­ling, med fo­kus på like man­ge, like mye og like ofte.

Dagsavisen Fremtiden - - Kronikk - ÅSE RØTHING Pro­fes­sor ved Høg­sko­len i Oslo og Akers­hus

Fle­re fak­to­rer har be­tyd­ning for hva som un­der­vi­ses i sko­len og hvor­dan det un­der­vi­ses om uli­ke te­ma­er. Både la­ere­pla­ner, la­ere­bø­ker, la­ere­res kom­pe­tan­se, skole­le­del­sens prio­ri­te­rin­ger og over­gri­pen­de ut­dan­nings­po­li­tis­ke fø­rin­ger har be­tyd­ning. Dis­se fak­to­re­ne hen­ger sammen på fle­re må­ter.

La­ere­pla­nen gir de nor­ma­ti­ve fø­rin­ge­ne for sko­lens un­der­vis­ning. Da det kom ny la­ere­plan i 2006 var ver­ken tra­kas­se­ring, over­grep, vold el­ler grense­set­ting nevnt i noen av kom­pe­tanse­må­le­ne for grunn­sko­len. De ut­dan­nings­po­li­tis­ke fø­rin­ge­ne stil­te med and­re ord ikke krav om at dis­se te­ma­ene skul­le tas opp i un­der­vis­nin­gen. I 2013 kom imid­ler­tid en re­vi­dert ver­sjon av la­ere­pla­nen med vik­ti­ge end­rin­ger. Den­ne ver­sjo­nen kre­ver at ele­ver ved ut­gan­gen av 7. trinn skal kun­ne «sam­ta­le om tema knyt­tet til sek­su­ali­tet, grense­set­ting, vold og re­spekt», og ved ut­gan­gen av 10. trinn skal de kun­ne «ana­ly­se­re kjønns­rol­ler i skild­rin­ger av sek­su­ali­tet og for­kla­re for­skjel­len på øns­ket sek­su­ell kon­takt og sek­su­el­le over­grep». I til­legg til dis­se to nye må­le­ne for sam­funns­kunn­skap, var det lagt inn et nytt mål og en ny for­mu­le­ring i la­ere­pla­nen for na­tur­fag. Ved ut­gan­gen av 2. trinn skal ele­ver nå kun­ne «sam­ta­le om grense­set­ting, for­stå­el­se og re­spekt for egen og and­res kropp». I et mål om sek­su­ali­tet for 10. trinn var dess­uten «grense­set­ting og re­spekt» lagt til sammen med and­re te­ma­er ele­ve­ne skal kun­ne drøf­te.

Som si­ta­te­ne vi­ser, stiller da­gens la­ere­plan ty­de­li­ge krav og gir gode mu­lig­he­ter for at sko­len skal kun­ne bi­dra til å fore­byg­ge sek­su­ell tra­kas­se­ring og over­grep. For førs­te gang kop­ler la­ere­pla­nen dess­uten «kjønns­rol­ler» sammen med «skild­rin­ger av sek­su­ali­tet». Den­ne for­mu­le­rin­gen er tro­lig tenkt som en in­vi­ta­sjon til å te­ma­ti­se­re por­no i un­der­vis­nin­gen. Men den­ne vik­ti­ge sam­men­kop­lin­gen av kjønns­nor­mer og sek­su­ali­tet kan også åpne for å drøf­te pro­ble­ma­tis­ke for­vent­nin­ger og fore­stil­lin­ger knyt­tet til he­te­ro­sek­su­ali­tet og he­te­ro­sek­su­elt sam­spill i brei­ere for­stand.

Det er fle­re fak­to­rer enn la­ere­pla­nen som spil­ler inn. La­ere­bø­ker er fort­satt mye brukt i un­der­vis­nin­gen og la­er­e­ver­ke­ne som bru­kes i sam­funns­fag er, med ett unn­tak, skre­vet i pe­rio­den 2006–2008, som re­spons på de opp­rin­ne­li­ge kom­pe­tanse­må­le­ne. De fles­te sko­ler har med and­re ord la­ere­bø­ker som ikke er til­pas­set gjel­den­de mål­for­mu­le­rin­ger om grense­set­ting og sek­su­el­le over­grep. Det er dess­uten verdt å spør­re hvor­for te­ma­et «grense­set­ting» skal be­hand­les i na­tur­fag. Hvil­ken fag­lig til­na­er­ming leg­ger det­te opp til? Hvor­dan be­hand­les det­te som et na­tur­fag­lig tema i la­ere­bø­ke­ne? Hvor­for er ikke må­let for 2. trinn lagt til sam­funns­kunn­skap i ste­det for na­tur­fag? Kan det bety at «kropp» auto­ma­tisk hø­rer hjem­me i na­tur­fag og ikke i sam­funns­fag? I ver­ste fall kan en na­tur­fag­lig inn­ram­ming gi ele­ve­ne inn­trykk av at «grense­set­ting og re­spekt» handler om drif­ter og «na­tur­li­ge» kjønns­for­skjel­ler, hel­ler enn om nor­mer, re­la­sjo­ner og makt­for­hold.

La­erer­nes kom­pe­tan­se er helt av­gjø­ren­de for inn­hold og per­spek­ti­ver i un­der­vis­nin­gen. Mitt inn­trykk er at la­ere­re flest har de al­ler beste in­ten­sjo­ner for sin un­der­vis­ning. Li­ke­vel kan un­der­vis­nin­gen bi­dra til å opp­rett­hol­de pro­ble­ma­tis­ke ste­reo­ty­pi­er og makt­for­hold, fram­for at ele­ve­ne ut­ford­res til å re­flek­te­re kri­tisk om­kring dem. Det­te gjel­der ikke minst i for­bin­del­se med kon­tro­ver­si­el­le og ut­ford­ren­de te­ma­er som sek­su­el­le over­grep, og for ek­sem­pel ra­sis­me og eks­tre­mis­me. Når det­te skjer skyl­des det ofte at la­ere­re ikke har fått den kom­pe­tan­sen de tren­ger og for­tje­ner for å un­der­vi­se om den­ne ty­pen kre­ven­de te­ma­er.

I ut­red­nin­gen «Å høre til. Virke­mid­ler for et trygt psyko­so­si­alt skole­mil­jø» (NOU 2015:2), skre­vet av Dju­pe­dal­ut­val­get, fore­slås det at norm­kri­tis­ke per­spek­ti­ver skal inn­ar­bei­des i la­erer­ut­dan­nin­ge­ne og i re­le­van­te la­ere­pla­ner, samt at det bør ut­vik­les un­der­vis­nings­opp­legg for ele­ver om norm­kri­tikk (s. 22). Gjen­nom å opp­øve norm­be­visst­het og å frem­me kri­tis­ke per­spek­ti­ver på nor­mer som ska­per and­re­gjø­ring og uten­for­skap, er må­let å bi­dra til å ska­pe nett­opp tryg­ge psyko­so­sia­le skole­mil­jø. Den­ne ty­pen per­spek­ti­ver gir gode inn­gan­ger også til å fore­byg­ge sek­su­ell tra­kas­se­ring og over­grep.

Norm­kri­tis­ke per­spek­ti­ver in­vi­te­rer til kri­tis­ke un­der­sø­kel­ser av pro­ses­ser som ska­per og opp­rett­hol­der pri­vi­le­gi­er i uli­ke kon­teks­ter. Må­let er å tre­ne opp både la­ere­re, ele­ver, skoleledere, la­erer­ut­dan­ne­re og fors­ke­res blikk til å bli opp­merk­som på, og å un­der­sø­ke, både egne og and­res pri­vi­le­gi­er, en­ten dis­se er knyt­tet til kul­tur, religion, hud­far­ge, so­si­al bak­grunn, kjønn, funk­sjo­na­li­tet el­ler sek­su­ali­tet. Litt en­kelt sagt kan vi kan­skje si at det handler om å opp­øve norm­be­visst­het for å kun­ne va­ere norm­kri­tisk. I sko­lens ar­beid med å fore­byg­ge sek­su­ell tra­kas­se­ring og sek­su­el­le over­grep er det­te av­gjø­ren­de. Gjen­nom å gjø­re ele­ve­ne be­viss­te på kjøn­ne­de nor­mer knyt­tet til sek­su­el­le fore­stil­lin­ger, for­vent­nin­ger og prak­si­ser, vil la­ere­re i nes­te om­gang også kun­ne ut­ford­re ele­ve­ne til å re­flek­te­re kri­tisk over den­ne ty­pen nor­mer.

Da­gens over­gri­pen­de ut­dan­nings­po­li­tis­ke fø­rin­ger, som leg­ger vekt på mål­ba­re re­sul­ta­ter, er en brem­se for sko­lens fore­byg­gen­de rol­le.

Norm­kri­tis­ke per­spek­ti­ver er nå på vei inn i la­erer­ut­dan­nin­ge­ne og fram­ti­di­ge la­ere­re vil bli bedre rus­tet til å un­der­vi­se om ut­ford­ren­de te­ma­er som sek­su­ell tra­kas­se­ring og over­grep. La­ere­re som al­le­re­de er i jobb for­tje­ner det sam­me. Da­gens over­gri­pen­de ut­dan­nings­po­li­tis­ke fø­rin­ger, som leg­ger vekt på mål­ba­re re­sul­ta­ter, er imid­ler­tid en brem­se for sko­lens fore­byg­gen­de rol­le. Så len­ge det er mål­ba­re re­sul­ta­ter som tel­ler, vil la­ere­res kom­pe­tanse­he­ving in­nen om­rå­der som ikke gir høy­ere sco­re, alt­for ofte bli ned­prio­ri­tert. Det kre­ves føl­ge­lig en ut­dan­nings­po­li­tisk kurs­end­ring der­som sko­ler skal få mu­lig­het til å prio­ri­te­re den kom­pe­tanse­he­vin­gen som kre­ves, for å kun­ne hind­re fort­satt høy fore­komst av sek­su­ell tra­kas­se­ring og over­grep.

ILLUSTRASJONSFOTO: BJØRN SIGURDSØN/NTB SCANPIX

KJØNNS­LI­KE­STIL­LING: La­erer­nes kom­pe­tan­se er helt av­gjø­ren­de for inn­hold og per­spek­ti­ver i un­der­vis­nin­gen, skri­ver Åse Røthing.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.