Som­mer­idyll

Dagsavisen Fremtiden - - Inne & Ute -

rø­per hem­me­lig­he­ten, skjer det ved at alt hun har holdt inni seg vel­ter opp og fram i en sva­er mal­strøm av usam­men­hen­gen­de bab­bel – vist ved at or­de­ne snor seg i en spi­ral ut av og over hen­ne, mens hun først prø­ver å hol­de igjen. Det er ny­de­lig bruk av tegne­se­ri­ens mu­lig­he­ter til å for­tel­le på en an­nen måte enn lø­pen­de tekst i en skre­vet his­to­rie. Åp­nings- og av­slut­nings­bil­det, som vi­ser sam­me bloms­ter­eng før og etter av­blomst­ring, er en sva­ert ty­de­lig, men helt fin, måte å il­lust­re­re over­gang og av­slut­ning på, og å ram­me inn fortellingen.

Veks­lin­gen mel­lom over­sikts­sce­ner og de­tal­jer, mel­lom hel­fi­gur og kropps­de­ler, med og uten bak­grunn, fungerer også fint. Sa­er­lig lig­ger det mye kom­mu­ni­ka­sjon i fi­gu­re­nes blikk, og i bru­ken av naer­het ver­sus av­stand. Selve his­to­ri­en som for­tel­les er kan­skje ikke over- dre­vent ori­gi­nal, men gjen­kjen­ne­lig uni­ver­sell. Det gjør vondt når knop­per bris­ter. Sa­er­lig når de gjør det i utakt.

Sva­ert mye i fortellingen i «Hysj» lig­ner sva­ert på de ca­na­dis­ke ku­si­ne­ne Jil­li­an og Mari­ko Ta­ma­kis «Den som­me­ren» fra 2014, over­satt til norsk nå. Jen­te­nes kan­skje litt til­fel­di­ge venn­skap. In­ter­es­sen for eld­re ung­dom­mer. Bil­tu­ren til fe­rie­ste­det. Ba­ding, dyk­king, strand­liv. Stu­pet nedi sen­ga på fe­rie­ste­det. Det be­tyr ikke at «Hysj» er kopi, den står trygt på egne bein. Mer at pa­ral­lel­le­ne er in­ter­es­san­te, og at tegne­se­rie­en­tu­si­as­ter vil fin­ne gle­de i en sam­men­lig­nen­de na­er­le­sing av beg­ge.

Teg­nin­ge­ne i «Den som­me­ren» er holdt i mørke­blå og in­di­go. De hol­der sva­ert høyt nivå, sva­ert de­tal­jer­te og vel­dig rea­lis­tis­ke. Boka er tjukk, over 300 si­der, der de fles­te si­de­ne har tra­di­sjo­nelt opp­sett i tegne­se­rie­ru­ter, kun av­brutt av noen en­kelt­si­der med stille­ben, de­talj- og over­sikts­bil­der, fle­re uten tekst. Boka er vid­un­der­lig lik på re­fe­ran­ser til nord­ame­ri­kansk teg­ne- og bilde­bok­tra­di­sjon, som da den yngs­te og vil­les­te jen­ta, iført en ba­tikk­skjor­te som lig­ner pels, dan­ser slik gut­ten i «Whe­re the Wild Things Are» gjør med de vil­le dy­re­ne.

Veks­lin­gen mel­lom de­talj og over­sikt, na­tur og men­nes­ker, tekst og tegning går opp i en høy­ere, sva­ert vel­lyk­ket en­het. En dag for­tel­les i foto­ak­ti­ge still­bil­der kun flan­kert av et klokke­slett i hjør­net, mens en an­nen sce­ne, der jen­te­ne spår i fram­ti­da gjen­nom et spill, får hele fem-seks si­der. Mye av kon­tras­ten mel­lom fe­rie­gjes­te­nes res­surs­ster­ke ver­den og de fast­bo­en­des fat­ti­ge­re og har­de­re liv vi­ses i teg­nin­ge­ne, uten å va­ere ut­talt tema. Det handler mye om bryt­nin­gen mel­lom barn og ung­dom opp mot vok­sen­ver­de­nen også her. Ro­se er i twe­en­al­de­ren like før pu­ber­te­ten, fe­rie­venn­in­na Win­dy halv­an­net år yng­re. Det­te er som­me­ren da de opp­da­ger skrekk­fil­mer, mye for­di Ro­se fat­ter in­ter­es­se for gut­ten i snacks- og vi­deo­kios­ken. Han er sik­kert kan­skje at­ten år, i hvert fall minst seks­ten. Win­dy ser ikke ap­pel­len. Tvert om. Men også hun en­ga­sje­rer seg idet en av kiosk­gut­tens jevn­ald­ren­de venn­in­ner duk­ker opp, ut­grått og lei. Kan han ha gjort hen­ne gra­vid?

Det vir­ke­li­ge dra­ma­et i «Den som­me­ren» ut­spil­ler seg imid­ler­tid i Ro­ses fa­mi­lie. Moren er de­pri­mert. Fa­ren har prøvd å va­ere tål­mo­dig, men tak­ler det ba­re sånn pas­se. De har prøvd å få et barn til, uten at det gikk, for­kla­rer Ro­se Win­dy. Hun sten­ges ute fra sor­gen, selv om hun i al­ler høy­es­te grad be­rø­res av den. Helt til slutt får vi en for­kla­ring på hvor­for moren ikke vil­le til fe­rie­ste­det, hvor­for hun sør­ger eks­tra der.

«Den som­me­ren» er en eks­tremt rik tegneserie, en ro­man i bil­der. Den kan le­ses igjen og igjen med sta­dig nye opp­da­gel­ser, tak­ket va­ere Ta­ma­kis de­tal­jer­te teg­nin­ger, som drar lin­jer mel­lom per­soner og te­ma­er. Både den og «Hysj» an­be­fa­les voks­ne le­se­re og ung­dom, mens «Hysj» også kan pas­se for eld­re barn. I Nord­ame­ri­ka er «Den som­me­ren» blitt for­søkt ut­kas­tet fra skole­bi­blio­te­ke­ne for­di den er «for eks­pli­sitt». Ba­re det plei­er va­ere tegn på kva­li­tet i seg selv.

Tegne­se­rie­ro­ma­ne­ne «Den som­me­ren» (t.v.) og «Hysj» har til fel­les at de er velteg­ne­de, gode his­to­ri­er om over­gan­gen fra barn til ung­dom, og det å bli vok­sen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.