Le­ve­ring

Dagsavisen Fremtiden - - Kommentar - HANNE MAUNO Jour­na­list i fe­ature­av­de­lin­gen Twit­ter: @dags­avi­sen hanne.mauno@dags­avi­sen.no

Det lig­ger der som en uro over hen­ne al­le­re­de når hun våk­ner om mor­ge­nen, men fore­lø­pig er hun som van­lig. Hun gjes­per, strek­ker seg, kom­mer ut av sen­ga og tas­ser ut i stua, til­syne­la­ten­de ro­lig og søv­nig. Men i øyne­ne hen­nes ser jeg det: Hun vet. Hun vet at i dag skal hun i barne­ha­gen igjen. Det er gans­ke len­ge si­den sist, og det gikk vel ikke så vel­dig bra da. Men nå skal det skje igjen. Sånn er det bare, vi må på jobb, hun må i barne­ha­gen. Slik er hver­da­gens har­de lov.«det går sik­kert fint i dag», sier jeg til hen­ne. «Spis nå fro­kos­ten din». Hun spi­ser ly­dig, vir­ker litt ly­se­re til sinns, men uro­en er der fort­satt. Den hen­ger over oss beg­ge.

Jeg pak­ker sa­ke­ne hen­nes, leg­ger dem i den lil­le sek­ken. Alt må va­ere med, ma­ten, le­ke­ne, ut­styr hun skal ha med seg på tur. Ja, for de skal visst ut på tur i dag også. Kan­skje skal de leke i sko­gen, kan­skje kjø­rer de alle de små opp i Gref­sen­kol­len, i sam­let flokk? «Det blir sik­kert fint når du kom­mer opp dit», sier jeg til hen­ne. «Da kan du leke med de and­re hele da­gen».

Det na­er­mer seg av­rei­se. Vi må nes­ten dra nå. Mot­stre­ben­de blir hun med ut i bi­len, det er ty­de­lig at hun vil hale ut tida. Hun har bare ikke så lyst til å dra i barne­ha­gen i dag. Hun trek­ker i ret­ning par­ken, vil hel­ler leke der. Men det er in­gen bønn. Hun må jo bare i barne­ha­gen. Jeg kjen­ner at jeg har litt vondt av hen­ne. Hvor­for er ver­den slik, at vi er nødt til å rive våre små opp av sen­ga og tvin­ge dem av går­de en mørk og kjø­lig høst­mor­gen? Hvor­for kan ikke våre små få løpe rundt i fri­het?

Un­der bil­tu­ren kom­mer det ikke en lyd fra hen­ne. Først ser hun len­ge på meg med sto­re, sørg­mo­di­ge øyne. Så set­ter hun seg godt til ret­te, luk­ker øyne­ne, ak­ku­rat som om hun vil sove mer. Uff, kan­skje vi la hen­ne for seint i går kveld? Vi må bli bed­re på dis­se leg­geru­ti­ne­ne.

Der, vi er fram­me ved barne­ha­gen. Vi par­ke­rer bi­len like ved. Hun hop­per ut, vir­ker for­vent­nings­full. Så bra, kan­skje hun vil i barne­ha­gen li­ke­vel? Det vir­ker jo som om hun har be­gynt å tri­ves? Fun­net noen ven­ner?

Vi be­gyn­ner å gå mot inn­gangs­døra. Ro­lig, ro­lig. Det­te får vi til. Men, å nei! Der brå­snur hun jam­men, og be­gyn­ner å løpe i mot­satt ret­ning, i full fart opp­over The­re­ses gate! Jeg hen­ger meg på, lø­per etter hen­ne, grei­er ikke å hol­de hen­ne til­ba­ke. «Kom da!» ro­per jeg. «Kom da!» Jeg får til slutt fan­get hen­ne i ar­me­ne mine. Så ba­erer jeg hen­ne ned mot barne­ha­gen. Hun vrir seg, knur­rer lavt.

I dø­ra til barne­ha­gen slår hun helt om. Nå log­rer hun plut­se­lig lyk­ke­lig, det ser ut som om hun ver­ker av iver etter å kom­me inn til de and­re. Sist hun ble le­vert her, bjef­fet hun høy­lytt i pro­test, og klyn­ket så sårt når jeg gikk. Jeg fikk så dår­lig sam­vit­tig­het. Men i dag gikk det alt­så bra! Og puh, det er ikke all­tid det går SÅ glatt når man skal le­ve­re en Jack Rus­sel-ter­ri­er i hunde­barne­ha­gen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.