Hele ver­den vil bli «mød­ret»

Shei­la He­ti er en mis­lyk­ket kvin­ne i no­ens øyne. Men hun er også en in­ter­na­sjo­nal suk­sess­for­fat­ter.

Dagsavisen Fremtiden - - Helg -

også en gjen­ta­kel­se av den selv­opp­tatt­he­ten hun tid­li­ge­re har blitt an­kla­get for. Det er kan­skje også grun­nen til at en­kel­te har kalt He­tis bok for pro­vo­se­ren­de. He­ti er et be­ha­ge­lig men­nes­ke å snak­ke med. Så er hun også kjent for, i til­legg til sine bø­ker, sine in­ter­vju­er og sam­ta­ler med and­re for­fat­te­re og kunst­ne­re. Hun li­ker å sam­ta­le, men ikke nød­ven­dig­vis om sin egen bok, som hun be­skri­ver til meg som en fugle­unge hun har slup­pet ut av re­det og som nå til­hø­rer le­ser­ne:

– Jeg fø­ler bare at jeg skrev den­ne boka med så mye om­tan­ke at jeg vil­le fore­truk­ket å ikke gjø­re noen in­ter­vju­er i det hele tatt. Jeg vil ikke stå i vei­en for boka. Den til­hø­rer le­ser­ne nå, ikke meg.

He­ti for­tel­ler om tid­li­ge­re in­ter­vju­opp­le­vel­ser hvor hun har måt­tet stå til ret­te for et øns­ke om et slags politisk ma­ni­fest, som om hun nå må re­pre­sen­te­re hele kvinne­fol­ket i kraft av å ha skre­vet skjønn­lit­te­ra­tur om noe så ur­kvin­ne­lig som val­get om å få el­ler ikke få barn.

Men spørs­må­let om å vel­ge barn el­ler ikke er et sen­tralt politisk tema i da­gens sam­funn og He­ti er enig i det. Det er ikke så man­ge da­ge­ne si­den at Er­na Sol­berg igjen gikk ut og ma­net nors­ke kvin­ner til føde­kamp.

– Da jeg selv fød­te tok det ikke lang tid før and­re kvin­ner be­gyn­te å spør­re meg om når nes­te skul­le kom­me. Spørs­må­let er så vans­ke­lig at jeg ikke en­gang or­ker å sva­re på det.

– Hvor­for tror du de bryr seg?

– Kan­skje for­di de vil at jeg skal dele de­res byr­der?

– Ak­ku­rat som ka­rak­te­ren i boka! an­kla­get for å va­ere navle­be­sku­en­de så har han jo i stor grad også blitt an­er­kjent og ap­plau­dert for det han har skre­vet?

– Ja. Den kvin­ne­li­ge for­fat­te­ren blir kalt navle­be­sku­en­de, mens den mann­li­ge blir be­und­ret. Sånn er det. Men jeg ser ikke på det som en feil be­gått av for­fat­ter­ne, det er mer en feil be­gått av pub­li­kum og kri­ti­ker­ne og må­ten de tar imot bø­ke­ne på.

Da­gen før jeg tref­fer hen­ne i Ber­gen har He­ti va­ert i Dan­mark og be­søkt kles­mer­ket Rode­bjer. Der be­skrev hun ar­bei­det med boka som et for­søk på å «fjer­ne spin­del­vev». Hun for­kla­rer:

– Mens jeg skrev den­ne boka for­søk­te jeg også å fin­ne min egen me­ning som kvin­ne. Den fak­tis­ke me­nin­gen av mine re­la­sjo­ner, i ste­det for den kon­stru­er­te me­nin­gen. Vi le­ver i et sam­funn hvor vi har en del ide­er om hva som lik­som skal va­ere vik­tig, den så­kal­te rik­ti­ge må­ten å re­la­te­re seg til and­re men­nes­ker på. Det fin­nes så man­ge struk­tu­rer som vi bare adop­te­rer som våre egne.

På sce­nen i Ber­gen for­tel­ler He­ti at spørs­må­let om mis­lyk­ket­het har va­ert sen­tralt i ar­bei­det med boka. At vi har mis­tet ide­en om en avant­gar­de, i en ver­den hvor alle er mest opp­tatt av å vise fram sin egen suk­sess. Men at til den grad vi fort­satt har en, så må det va­ere de mis­lyk­ke­de:

– Det er noe ra­di­kalt over å si at man sik­ter på mis­lyk­ket­het. Det er en fri­het i det. Selv om det jo egent­lig ikke er fak­tisk mis­lyk­ket­het, men mis­lyk­ket­het i and­res øyne.

Og hvis man skal snak­ke om mis­lyk­ke­de men­nes­ker i and­res øyne er kan­skje kvin­ner som vel­ger bort barn et godt ut­gangs­punkt for det.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.