Da Stor­tin­gets presse­lo­sje ble ana­ly­sert, ble Høy­re det størs­te par­ti­et, tett fulgt av Ar­bei­der­par­ti­et. Ven­st­re var po­pu­la­ert. SV li­ke­så. Men det var bor­ger­lig fler­tall.

Tren­ger Nor­ge vir­ke­lig mer høyre­ori­en­tert jour­na­lis­tikk?

Dagsavisen - - Forside - KOM­MEN­TAR Twit­ter: @he­ge­ul­stein hege.ulstein@dags­avi­sen.no

Re­sett er nav­net på det sis­te til­skud­det in­nen sjan­ge­ren høyre­ori­en­tert, na­sjo­nal­ro­man­tisk nett­sted. Man­dag kveld ble det lan­sert, med til dels al­vor­li­ge opp­starts­vans­ker. De få set­nin­ge­ne som pip­let fram gjen­nom den gans­ke ugjen­nom­tren­ge­li­ge nettil­gan­gen, vit­net li­ke­vel om at Hel­ge Lurås og hans kol­le­ger kom­mer til å leg­ge seg på Frps yt­ters­te høy­re flan­ke. Noen har kalt pro­sjek­tet Breit­bart på norsk, etter det høyre­eks­tre­me nett­ste­det til Do­nald Trumps tid­li­ge­re al­li­er­te Ste­ve Ban­non.

Hel­ge Lurås er kjent som dag­lig le­der av Sen­ter for In­ter­na­sjo­nal og Stra­te­gisk Ana­ly­se (SISA). Det­te forsk­nings­in­sti­tut­tet har én an­satt: Hel­ge Lurås selv. Det hers­ker stor tvil om han i det hele tatt har rett til å kal­le seg fors­ker. Li­ke­vel har han slup­pet til utal­li­ge gan­ger for å kom­men­te­re likt og ulikt, ikke minst på NRK og han har mot­tatt mil­lion­be­løp fra Uten­riks­de­par­te­men­tet.

To uker før et av­gjø­ren­de og dra­ma­tisk stor­tings­valg har Lurås be­stemt seg for å star­te et nytt nett­sted som skal skri­ve om inn­vand­ring og den nors­ke kul­tu­rens og et­ni­si­te­tens even­tu­el­le over­le­vel­se. I pro­gram­er­k­la­e­rin­gen he­ter det at «Nord­menn er nødt til å be­gyn­ne å stå opp for seg selv. Kun med stolt­het og kraft kan lan­det byg­ges vi­de­re. Det skal ikke hak­kes ned i et eks­pe­ri­ment ba­sert på ren ønske­tenk­ning om men­nes­kets in­di­vi­du­el­le og so­sia­le na­tur. Rea­lis­me, og so­si­al og iden­ti­tets­mes­sig kon­ti­nui­tet er nød­ven­dig». Pro­sjek­tet støt­tes av mil­li­ar­da­ere­ne Øystein Stray Spe­ta­len og Jan Haude­mann-an­der­sen.

I en kom­men­tar på nett­ste­det tas det til orde for at vi må få mer frykt, sin­ne og hat her i lan­det – og at dis­se fø­lel­se­ne – hat sin­ne og frykt – har fått et ufor­tjent dår­lig ryk­te. «Folk be­gyn­ner å for­stå at det er greit å bli sin­te og for­akt­ful­le når inn­vand­re­re byg­ger frem­me­de guds­hus i vårt land, iste­den­for å føl­ge våre hu­ma­nis­tis­ke og krist­ne tra­di­sjo­ner. Hvor­for skal frem­me­de over­ta våre land­om­rå­der og res­sur­ser? Hvor­for skal vi ak­sep­te­re en ut­vik­ling som gjør at vi mis­ter vår sa­er­stil­ling i vårt eget land? Det­te hand­ler om fram­ti­da til våre barn og barne­barn og hva slags leve­kår de skal ha i Nor­ge. Ti­den er der­for kom­met for å våk­ne opp og lyt­te til vårt ra­sjo­nel­le sin­ne, vår ra­sjo­nel­le frykt og vårt ra­sjo­nel­le hat og tref­fe nød­ven­di­ge po­li­tis­ke til­tak for å sik­re vår sa­er­stil­ling i eget land».

Fritt Ords di­rek­tør Knut Olav Åmås har ut­talt at Re­sett hø­res vel­dig spen­nen­de ut. Han øns­ker dem lyk­ke til og

sy­nes å leg­ge til grunn at de saks­om­rå­de­ne Re­sett har valgt å kon­sen­tre­re seg om, er over­sett av nors­ke medi­er. Det kan dis­ku­te­res. Ar­gu­men­te­ne for at Nor­ge tren­ger fle­re nett­ste­der, blog­ger og pub­li­ka­sjo­ner på høyre­si­den, både den mo­de­ra­te og mer ra­bia­te, byg­ger på to pre­mis­ser: Det ene er at nors­ke så­kalt main­stre­am­jour­na­lis­ter er venstre­vrid­de. Det and­re er at nors­ke, etab­ler­te medi­er også er venstre­vrid­de. Er­go tren­ger vi fle­re stem­mer på høyre­si­den, som en slags mot­vekt til det­te. Stem­mer det?

La oss først se på de venstre­vrid­de jour­na­lis­te­ne. Til­syne­la­ten­de er på­stan­den rik­tig. Hvert enes­te år vi­ser medie­un­der­sø­kel­sen det sam­me: Det er langt fle­re so­sia­lis­ter blant jour­na­lis­te­ne enn blant folk el­lers. Frp gjør det dår­li­ge­re i presse­kret­ser enn i valg­kret­ser, mens SV gjør det knall­sterkt. Et vik­tig po­eng er li­ke­vel at dis­se un­der­sø­kel­se­ne gjel­der alle jour­na-

lis­ter. Som vi vet dri­ver den­ne yr­kes­grup­pa med så mye rart. Alt fra vekt­klub­ber, Jo­haugs tå­rer og vi­deo­in­ter­vju­er med del­ta­ke­re i «Skal vi dan­se», til for­bruks­tes­ter av soft­is og dybde­ana­ly­se av ame­ri­kans­ke Tv-se­ri­er. Det gir mer me­ning å se på hvor­dan de po­li­tis­ke jour­na­lis­te­ne stem­mer. Der er bil­det et gans­ke an­net. Da Stor­tin­gets presse­lo­sje ble ana­ly­sert, vis­te det seg at Høy­re ble det størs­te par­ti­et, tett fulgt av Ar­bei­der­par­ti­et. Ven­st­re var også po­pu­la­ert. SV li­ke­så. Men det var bor­ger­lig fler­tall.

Hvor­dan står det el­lers til med det nors­ke medie­land­ska­pet? Stem­mer det at nors­ke medi­er er venstre­vrid­de? En gjen­nom­gang tid­li­ge­re i som­mer vis­te at det blå­bru­ne nett­ste­det Do­cu­ment lå på topp i le­sing og de­ling i so­sia­le medi­er. Også den eks­tremt høyre­vrid­de og islam­fiendt­li­ge stats­støt­te­de blog­gen rights.no skå­rer høyt. Hol­der vi oss til de mo­de­ra­te høyre­blog­ge­ne, er det li­ten tvil om at Mi­ner­va og Ci­vi­ta har mer res­sur­ser og gjen­nom­slag enn Ma­ni­fest og Agen­da. Blant de etab­ler­te medie­ne gjør høyre­si­den det used­van­lig skarpt. TV 2 kan nep­pe kal­les et so­sia­listreir. Det er len­ge si­den NRK for­tjen­te kalle­nav­net ARK. Da­gens Na­e­rings­liv er også ty­de­lig plas­sert på høyre­si­den, for ikke å snak­ke om Finansavisen og Nett­avi­sen.

Af­ten­pos­ten er blitt mer kon­ser­va­tiv og høyre­ori­en­tert de sis­te åre­ne, etter en lang pe­rio­de in­ne i en po­li­tisk tåke. Det gir lave odds å tip­pe at avi­sen, som er lan­dets størs­te, kom­mer til å an­be­fa­le sine le­se­re å stem­me Høy­re på valg­da­gen. I VG, som er lan­dets klart le­den­de ny­hets­me­di­um, ral­jer­te po­li­tisk re­dak­tør Han­ne Skar­tveit over små­par­ti­ene på venstre­si­den sist lør­dag. Det­te er kjent tale fra VG. Høy­re, Ap, KRF, Ven­st­re og Frp ble be­skre­vet som de etab­ler­te og an­svar­li­ge par­ti­ene, mens SV, MDG, Sen­ter­par­ti­et og Rødt fikk merke­lap­pen «yt­ter­lig­gå­en­de og vir­ke­lig­hets­fjer­ne».

I op­po­si­sjon til det­te har vi Klasse­kam­pen, Dags­avi­sen og tid­vis Dag­bla­det. In­gen av dem er i naer­he­ten av å ha den mas­si­ve po­si­sjo­nen som de sto­re medie­ne i og uten­for Schib­steds­fa­eren be­sit­ter. Møns­te­ret er det sam­me re­gio­nalt og lo­kalt.

Etter å ha lest Re­sett i bare et knapt døgn, er det in­gen vits i å fel­le noen en­de­lig dom. Men så langt ser det ut til at Nor­ge kan kla­re seg helt fint uten Hel­ge Lurås’ høyt­tenk­ning om inn­vand­ring, et­ni­si­tet, iden­ti­tet, stolt­het og kraft. Fore­stil­lin­gen om at en kneb­let og over­sett høyre­side er på de­fen­si­ven og tren­ger mer hjelp for å bli hørt – en­ten det er fra mil­li­ar­da­erer el­ler sta­ten – bør i alle fall ta seg en vel­for­tjent pau­se.

ER­K­LA­E­RING: «Kun med stolt­het og kraft kan lan­det Hel­ge Lurås.

FOTO: ISTOCK

byg­ges vi­de­re. Det skal ikke hak­kes ned i et eks­pe­ri­ment ba­sert på ren ønske­tenk­ning om men­nes­kets in­di­vi­du­el­le og so­sia­le na­tur», me­ner

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.