MER TIL HO­LO­CAUST-FORSK­NING

Dagsavisen - - Forside -

De er gjemt i loft og stø­ve­te kjel­le­re, men kan va­ere vik­ti­ge kil­der til norsk his­to­rie. Nå vil re­gje­rin­gen be­vil­ge tippe­mil­lio­ner for å løf­te fram lan­dets pri­vat­ar­ki­ver.

■ HAN­NE MAUNO

■ MIMSY MØL­LER (FOTO)

– Leo Ei­tin­ger blir nok nes­te på lis­ta, sier Ho­lo­caust­sen­te­rets di­rek­tør Guri Hjelt­nes, og snak­ker om den norsk-tsjek­kis­ke jø­dis­ke le­gen som i sin tid over­lev­de Aus­chwitz, og som si­den ble en av Nor­ges mest kjen­te psy­kia­te­re og sam­funns­de­bat­tan­ter. Han døde i 1996, og sto­re de­ler av hans pri­vat­ar­kiv be­fin­ner seg al­le­re­de på Hl-sen­te­ret, i så­kalt «uord­net» stand. Men: Det kos­ter pen­ger å sam­le inn alt av Ei­tin­gers ma­te­ria­le, og å gjø­re det til­gjen­ge­lig og ut­stil­lings­klart for pub­li­kum. Ak­ku­rat det kan an­ta­ke­lig ord­ne seg nå.

Mer pen­ger

For i går kom kul­tur­mi­nis­ter Lin­da Hof­stad Helle­land på be­søk til Hl-sen­te­ret med en god ny­het for hele ar­kiv­sek­to­ren: Re­gje­rin­gen ved Kul­tur­de­par­te­men­tet tar i bruk spille­mid­ler fra 2016 og gir 10 mil­lio­ner kro­ner til ar­kiv­fel­tet, noe som in­ne­ba­erer en øk­ning på fire mil­lio­ner si­den i fjor. Av dem skal 6 mil­lio­ner øre­mer­kes nett­opp pri­vat­ar­ki­ve­ne. Pri­vat­ar­ki­ver be­står gjer­ne av pri­vat­per­soners etter­lat­te pa­pi­rer og gjen­stan­der, men også ar­kiv­ma­te­ria­le etter or­ga­ni­sa­sjo­ner og be­drif­ter, både små og sto­re, pre­si­se­rer riks­ar­ki­var In­ga Bol­stad, som også var til ste­de på mø­tet mel­lom kul­tur­mi­nis­te­ren og Hl-sen­te­ret i går. Hun var na­tur­lig nok vel­dig for­nøyd med re­gje­rin­gens løft, som in­ne­ba­erer en tre­dob­ling av pot­ten pri­vat­ar­ki­ver kan søke på.

«Dår­lig sam­vit­tig­het»

Kul­tur­mi­nis­ter Lin­da Hof­stad Helle­land sier til Dags­avi­sen at etter hen­nes me­ning har vi i Nor­ge va­ert alt­for li­te flink til å ta vare på lan­dets pri­vat­ar­ki­ver.

– Jeg skal ikke for­de­le skyld mel­lom po­li­tis­ke par­ti­er her, bare slå fast at det har va­ert et kol­lek­tivt an­svar. Alle har vi grunn til å ha dår­lig sam­vit­tig­het for det­te, sier Helle­land.

– Det­te vil­le jeg gjø­re noe med. Det var på tide med et skik­ke­lig løft til det­te fel­tet, der det på noen om­rå­der står dår­lig til. Det er også re­gio­na­le for­skjel­ler her, sier Helle­land.

– Pri­vat­ar­ki­ve­ne er en del av norsk kul­tur­arv, og kan va­ere vik­ti­ge bi­drags­yte­re til histo­ri­en om hvem vi er som folk og na­sjon. Vi tren­ger do­ku­men­ta­sjon, for å kun­ne gi histo­ri­en vi­de­re til de som kom­mer etter oss, sier kul­tur­mi­nis­te­ren.

Hun trek­ker spe­si­elt fram Hl-sen­te­rets ar­beid med å fors­ke og for­mid­le histo­ri­en om det jø­dis­ke Ho­lo­caust un­der kri­gen, og om mi­no­ri­te­ter i det mo­der­ne Nor­ge.

Ro­berts his­to­rie

Hl-di­rek­tør Guri Hjelt­nes la på ikke skjul på at de eks­tra tippe­mid­le­ne i ar­kiv­sek­to­ren kan kom­me godt med også for hen­nes sen­ter, som både fors­ker, for­mid­ler og do­ku­men­te­rer.

– Vi er vel­dig gla­de for at vårt felt blir løf­tet fram, sier hun.

– Jeg klør i fing­re­ne etter å kom­me i gang med nye pro­sjek­ter, sier Hl-sen­te­rets le­der for do­ku­men­ta­sjons­av­de­lin­gen, Ewa Mork.

– Skal jeg vise deg hva man få til med «bare» 50.000? spur­te hun kul­tur­mi­nis­te­ren, og ga en li­ten for­smak på Hl-sen­te­rets nes­te ut­stil­ling ba­sert på et pri­vat­ar­kiv. Det er histo­ri­en om Ro­bert Sa­vos­nick, som i lik­het med Leo Ei­tin­ger også var Aus­chwitz-over­le­ven­de og lege. Sa­vos­nick stu­der­te medi­sin da han ble de­por­tert med det tys­ke fange­ski­pet «Do­nau» 26. no­vem­ber 1942. I Aus­chwitz-birke­nau ble han satt til slave­ar­beid og til ar­beid i syke­stu­en i ho­ved­lei­ren. Han ble også satt til å ryd­de i War­sza­wa-get­to­en etter opp­rø­ret der. Etter kri­gen ble han barne­lege, tids­vit­ne og en ak­tiv

Jeg klør i fing­re­ne etter å kom­me i gang. Ewa Mork, Hl-sen­te­ret

sam­funns­de­bat­tant, fram til han døde i 1998.

Bønn om fri­gi­vel­se

Pri­vat­ar­ki­vet etter Ro­bert Sa­vos­nick be­står av no­ta­ter, brev, per­son­li­ge do­ku­men­ter, opp­tak fra de­bat­ter han del­tok i i ti­åre­ne etter kri­gen, samt foto­ma­te­ria­le. Mork vi­ser fram et brev fra sep­tem­ber 1943.

– Det­te er et brev fra Ro­bert Sa­vos­nicks on­kel til den svens­ke de­le­ga­sjo­nen i Ber­lin. Det inne­hol­der en bønn om å set­te Ro­bert fri fra fan­gen­ska­pet i Aus­chwitz, for­tel­ler hun.

Det lyk­tes ikke. Ro­bert Sa­vos­nick kom ikke hjem før lei­ren Dachau ble fri­gjort i april 1945. I 1986 ga Sa­vos­nick ut bo­ken «Jeg vil­le ikke dø». 8. ok­to­ber, på Ro­bert Sa­vos­nicks fød­sels­dag, åp­ner ut­stil­lin­gen hans på Hl-sen­te­ret. Da kan alle få se hans pri­vat­ar­kiv.

han­ne.mauno@dags­avi­sen.no

F.v.: Riks­ar­ki­var In­ga Bol­stad, kul­tur­mi­nis­ter Lin­da Hof­stad Helle­land og Hl-di­rek­tør Guri Hjelt­nes foran Vil­la Gran­de på Bygd­øy.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.