THRANES METODE

I dag er det 200 år si­den Marcus Thrane ble født. Han kjem­pet for van­li­ge folks ret­tig­he­ter og de­mo­kra­ti i Nor­ge. Det skul­le kos­te ham dyrt.

Dagsavisen - - Forside - ES­PEN LØKELAND-STAI

Året er 1848. Det er re­vo­lu­sjon i luf­ta i Euro­pa. Krise­tid. Opp­rørs­trang. Det star­ter i Pa­ris, i fe­bru­ar, der kong Lud­vig Philip blir styr­tet, en pro­vi­so­risk re­gje­ring sam­les, og den and­re frans­ke re­pub­likk fø­des. Nå skal al­le menn kun­ne stem­me, ikke bare den ene pro­sen­ten som har hatt stemme­rett før re­vo­lu­sjo­nen.

I Dram­men sit­ter 31 år gam­le Marcus Thrane og føl­ger med på opp­rø­ret som sprer seg til and­re land i Euro­pa. Hel­ler ikke Nor­ge er spart for kri­sen. De so­sia­le for­skjel­le­ne er enor­me. Nø­den er stor. Jord­bru­ket er ram­met av uår, kri­sen for­plan­ter seg i res­ten av øko­no­mi­en, eks­por­ten ram­mes, ikke minst sli­ter tre­last­in­du­stri­en. Det er tvangs­auk­sjo­ner. Opp­si­gel­ser. Blant an­net på Mo­dum Blaa­farve­va­erk.

In­spi­rert av det han ser i Frank­ri­ke, og for­hol­de­ne for ar­beids­folk og hus­menn hjem­me i Bus­ke­rud, star­ter Thrane ar­bei­det som skal skri­ve seg inn i his­to­ri­en som en kamp for de­mo­kra­ti og ar­bei­der­or­ga­ni­se­ring i Nor­ge.

Sju år se­ne­re står Thrane på til­tale­ben­ken i Høy­este­rett. Han er ikke den enes­te, de er 123 mann til sam­men. Stort sett hus­menn og ar­bei­de­re. De har én ting til fel­les: Sitt med­lem­skap i Ar­bei­der­for­enin­ge­ne, det som skul­le bli stå­en­de som den førs­te sto­re or­ga­ni­se­rin­gen av nors­ke ar­bei­de­re. Som leder av Ar­bei­der­for­enin­ge­ne står Thrane i en sa­er­stil­ling når dom­men i Høy­este­rett le­ses opp.

Drøm­men hans om å kun­ne gå ut som en fri mann av retts­sa­len blir knust. Han får fire år på tukt­hus. Noen da­ger se­ne­re fø­res han gjen­nom ga­te­ne i Chris­tia­nia, fra po­li­ti­ets va­re­tekt, til tukt­huset i St­or­ga­ten 13. Der skal han bli sit­ten­de til han over­fø­res til bots­feng­se­let i Grøn­lands­lei­ret, for å sone fer­dig dom­men.

Hå­pet om å bli be­nå­det knu­ses. Dom­men blir stå­en­de. Det er slutt. Thrane knyt­ter ne­ven mot him­me­len over Chris­tia­nia, med en hil­sen til kon­gen: «Os­car, Os­car. I Dag faldt Nor­ge af din Haand».

200 år etter at Marcus Thrane ble født, er spørs­må­let om vi sta­dig har noe vi la­ere av man­nen som sto i front for den førs­te sto­re masse­be­ve­gel­sen i Nor­ge. Hva er ar­ven etter den­ne for­fat­te­ren, presse­man­nen, or­ga­ni­sa­to­ren og so­sia­lis­ten? Hvor­dan vil­le Nor­ge sett ut uten de sto­re masse­be­ve­gel­se­ne?

Th­rane­be­ve­gel­sen ble hardt slått ned på av den nors­ke sta­ten. Dom­men i juni 1855 er blitt be­skre­vet som «et mørkt blad» i norsk retts­his­to­rie. Den skul­le få stor be­tyd­ning, for ar­bei­der­or­ga­ni­se­ring og ut­vik­ling av de­mo­kra­ti­et i Nor­ge.

– Den de­mo­kra­tis­ke ut­vik­lin­gen ble satt på vent, sier his­to­ri­ker Mo­na Ringvej.

I bio­gra­fi­en «Marcus Thrane – For­bry­tel­se og straff» teg­ner Ringvej i de­talj et bil­de av et kal­ku­lert og inn­fløkt jus­tis­mord. Thrane fikk en dom på fire år. Men for hva?

Da his­to­ri­ke­ren selv be­gyn­te å stu­de­re Thrane og Ar­bei­der­for­enin­ge­ne var det nett­opp det hun spur­te seg. Hva ble de egent­lig dømt for? Når Ringvej les­te om be­ve­gel­sen var det all­tid be­skre­vet hvor­dan myn­dig­he­te­ne had­de slått til. Hvor­dan Thrane og de and­re var blitt fengs­let. Dømt. Det sto ald­ri for hva.

– Thrane ble dømt for «virk­som­he­ten for det hele», det er for­mu­le­rin­gen de bru­ker i Høy­este­rett når de vo­te­rer. Det be­tyr jo in­gen­ting, det er ikke straff­bart. Thrane var til­talt for å ha opp­ford­ret til å end­re stats­for­fat­nin­gen med ulov­li­ge mid­ler. De fin­ner det ikke be­vist, men de døm­mer ham li­ke­vel.

Ringvej me­ner dom­men hand­let om noe an­net. Men hva? La oss gå litt til­ba­ke i tid.

Vi skal til­ba­ke til re­vo­lu­sjons­året. Selv er Thrane født inn i et an­net sjikt enn den ar­bei­der­klas­sen som nå rei­ser seg mot over­mak­ten på kon­ti­nen­tet. Han er sønn av for­eld­re fra det nors­ke bor­ger­ska­pet. Men li­vet i den for­nem­me over­klas­sen blir kort for unge Marcus.

Fa­ren Da­vid Thrane røm­te til Sve­ri­ge etter å ha spe­ku­lert bort en stor del av for­muen etter sin egen far, og av­slørt for un­der­slag i Nor­ges Bank. Mo­ren dør når Marcus er bare 13 år. Fa­mi­li­en var blitt tatt hånd om av and­re rike fa­mi­li­er, på grunn av sin his­to­rie, men det so­sia­le fal­let var stort. Og hardt. Skan­da­len had­de skjø­vet dem ut av det gode bor­ger­sel­skap.

Selv for­svin­ner Marcus Thrane etter hvert ut i Euro­pa, der han le­ver som gate­mu­si­kant, før han ven­der hjem og gif­ter seg med Josep­hi­ne Buch. Sam­men flyt­ter de først til Lil­le­ham­mer for å star­te pri­vat­sko­le, se­ne­re flyt­ter de til Mo­dum i Bus­ke­rud, ved Blaa­farve­vaer­ket, for å fort­set­te la­erer­gjer­nin­gen.

Det Thrane ser først i Lil­le­ham­mer, men sa­er­lig på Mo­dum, skal få stor be­tyd­ning.

– Han ble rett og slett eks­po­nert for de so­sia­le for­skjel­le­ne, spe­si­elt da han job­bet som la­erer på Mo­dum. Han var jo la­erer for bor­ger­ska­pets barn, og så sam­ti­dig hvor­dan ar­bei­der­bar­na gikk for lut og kaldt vann, sier Ringvej.

Her fin­ner vi kan­skje noe av kjer­nen til å for­stå hvor­dan en mann med røt­ter i over­klas­sen, og jobb som la­erer og avis­re­dak­tør, kun­ne bli en pio­ner i or­ga­ni­se­rin­gen av ar­bei­der­be­folk­nin­gen? Når vi spør his­to­ri­ker Knut Kjeld­stad­li pe­ker han på det Thrane selv opp­lev­de i egen fa­mi­lie, fal­let fra over­klas­sens tin­de, fa­rens un­der­slag, ned­tu­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.