RO­BERT MOOD

Dagsavisen - - Helg -

Mood har vir­ke­lig lest og prøvd å for­stå Midt­østens og sa­er­lig Sy­rias kom­pli­ser­te his­to­rie, og han har fram­he­vet spe­si­elt den gjest­fri­he­ten og raus­he­ten han har blitt møtt med av men­nes­ke­ne der. Mood har sagt at han ikke frykter islam el­ler and­re re­li­gio­ner. Han frykter bare eks­tre­mis­men.

– Jeg har ven­ner fra al­le re­li­gio­ner i Midt­østen, sier han.

– Jeg har be­søkt fa­mi­li­er og spist mid­dag med dem, og blitt tatt godt imot over alt. Jeg er trygg på at det­te er men­nes­ker som ikke har vil noe an­net enn å kun­ne ha håp for sine barn. De øns­ker seg trygg­het, skole­gang og helse, ak­ku­rat som oss.

– Du har også sett din del av flykt­ninge­lei­rer?

– Det jeg har sett og luk­ta der ute er en stor del av min mo­ti­va­sjon for å va­ere med i Røde Kors, sier Mood, som fle­re gan­ger har gitt ut­trykk for at Nor­ge bur­de tatt imot fle­re flykt­nin­ger. Un­der flyktningkrisen høs­ten 2015 vak­te det opp­merk­som­het at han på Twit­ter skrev at Nor­ge og Euro­pa bur­de gjø­re mye mer for å ta imot flykt­nin­ge­ne fra Sy­ria. «Jor­dan, Li­ba­non og Tyr­kia er glit­ren­de ek­semp­ler på hu­ma­ni­tet og med­men­nes­ke­lig­het. Skam over Euro­pa!» skrev Nor­ges da­va­eren­de mi­li­ta­ere re­pre­sen­tant i NATOho­ved­kvar­te­ret i Brus­sel. ■ Født 8. de­sem­ber 1958 i Kra­gerø. Opp­vokst sam­me sted med for­eld­re og to søst­re. I dag bo­satt i Oppe­gård med ek­te­fel­le og en sønn på åtte år.

■ Ut­dan­net ved Be­fals­sko­len, Krigs­sko­len, Ha­erens stabs­sko­le, og US Ma­ri­ne Corps Uni­ver­sity. Ge­ne­ral­løyt­nant da han gikk av med pen­sjon i 2016.

■ Tje­nes­te ved Bri­ga­den i Nord-nor­ge, ge­ne­ral­in­spek­tør for Ha­eren, sjef for FNS ob­ser­va­tør­styr­ke i Sy­ria og FNS ob­ser­va­tør­korps i Midt­østen, sjef for Den nors­ke mi­li­ta­er­mi­sjo­nen i Brus­sel (NATO).

■ Fle­re mi­li­ta­ere ut­mer­kel­ser og me­dal­jer. I 2016 til­delt Fritt Ords Pris for «for å ha vist stort yt­rings­mot».

■ 6. ok­to­ber ble han, un­der lands­mø­tet i Hauge­sund, valgt til ny pre­si­dent i Nor­ges Røde Kors. Kom­mer med bok om le­del­se 30. ok­to­ber.

– Det var en i kom­men­tar­fel­tet på Re­sett. no som me­ner den twe­eten var en slags søk­nad til topp­ver­vet i Røde Kors?

Nå ser Mood opp­gitt ut. Den dype, mør­ke stem­men blir enda et hakk dy­pe­re.

– Hvis de tror det, at jeg be­visst og kal­ku­le­ren­de har dre­vet «valg­kamp» de sis­te ti åre­ne, så un­der­vur­de­rer de Nor­ges Røde Kors, og over­vur­de­rer mine stra­te­gis­ke ev­ner, sier Mood, som også vir­ker opp­tatt av at folk ikke skal tro at han har tatt ver­vet som ny pre­si­dent i Nor­ges Røde Kors for å fort­set­te å rei­se verden rundt.

– Man­ge for­bin­der meg nok med in­ter­na­sjo­nal virk­som­het. Men jeg kom­mer til å va­ere vel så opp­tatt av ak­ti­vi­te­ten her hjem­me. Jeg så det­te ver­vet som en mu­lig­het til å kom­me hjem til Nor­ge igjen, og gi noe til­ba­ke til sam­fun­net. Jeg møt­te noen in­dis­ke ge­ne­ra­ler en gang, som sa at hos dem var det tra­di­sjon for å gå til hu­ma­ni­ta­ert og fri­vil­lig ar­beid etter at de var fer­dig med tje­nes­ten. Det ga meg noe å ten­ke på, sier Mood, som er litt redd for en ting til: At folk skal tro at han skal mar­sje­re inn i Røde Kors som en brysk ge­ne­ral, for å ta kom­man­do­en over al­le.

– Hvis de tror de må stå i stram giv­akt for meg, så tror jeg de vil bli skuf­fa, smi­ler Mood, som snart er fer­dig med sin hil­se­run­de i sitt nye rike. In­ter­vju­et og lun­sjen er også slutt. Men så er det som om Ro­bert Mood ikke blir fer­dig med å sjek­ke noe på mo­bi­len. Med ryn­ke­de bryn my­ser han inn i skjer­men, mens han scrol­ler og scrol­ler.

– Jeg ble litt hek­ta på det ese­let, mum­ler han.

– Hva?

– Det esel­bil­det! Jeg prø­ver å fin­ne det esel­bil­det!

Så ly­ser han opp.

– Hei, her er det! Der har du meg, bak fram på et esel som tra­ver gjen­nom en lands­by i Sør-li­ba­non!

Han vi­ser fram bil­det, mens han ler sin dype lat­ter. Der ser vi en mye yng­re, uni­forms­kledd Ro­bert Mood som gans­ke rik­tig hen­ger bak fram på esel­ryg­gen på en lite mi­li­ta­er og ver­dig måte.

– Det var ikke sa­er­lig be­ha­ge­lig, hus­ker jeg! Jeg tror na­er­mest jeg måt­te hol­de meg fast i ha­len for ikke å ram­le av.

– Men du, den dype stem­men din – har du noen gang sun­get i manns­kor?

– Nei. Jeg syn­ger mest til hus­bruk, og ikke så mye der hel­ler. Men jeg har spilt i korps, og jeg kan fin­ne en tone, for­sik­rer Mood.

Lan­dets manns­kor er her­ved vars­let.

hanne.ma­uno@dags­avi­sen.no

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.