Fn-topp: – Vi måik­ke glem­me da­gens gru­som­he­ter

FLYKT­NIN­GER: – Vi må hus­ke hvor lang tid det tok for folk å er­kjen­ne hva som fak­tisk skjed­de un­der ho­lo­caust, sier le­der av FNS rase­dis­kri­mi­ne­rings­ko­mi­té. Hun er be­kym­ret for et­nisk ren­sing av ro­hin­g­ya­ene.

Dagsavisen - - Verden - ■ RU­NA FJELLANGER ■ MIMSY MØL­LER (FOTO)

– Det er nok ek­semp­ler på gru­som­he­ter i dag også. Du har kan­skje sett bil­de­ne av hva som skjer i My­an­mar? sier Anas­ta­sia Crick­ley, le­der for FNS ko­mi­té for eli­mi­ne­ring av all rase­dis­kri­mi­ne­ring (CERD).

Hun be­sø­ker Oslo for å inn­le­de på Anti­ra­sis­tisk Sen­ter, Det Mo­sa­is­ke Tros­sam­fund og Na­tio­nal­thea­trets krys­tall­natt­mar­ke­ring. Men Crick­ley tror ikke vi tren­ger å se til­ba­ke til and­re ver­dens­krig for å skjøn­ne hvor ille rase­dis­kri­mi­ne­ring er.

– Den uni­ver­sel­le for­stå­el­sen av hvor fryk­te­lig ho­lo­caust var, og vitne­må­le­ne fra dem som over­lev­de, har va­ert vel­dig vik­ti­ge. Men jeg tror vi bør lyt­te til vitne­må­le­ne til de som opp­le­ver rase­dis­kri­mi­ne­ring i dag og hus­ke hvor lang tid det tok for folk i Euro­pa å er­kjen­ne hva som fak­tisk skjed­de un­der ho­lo­caust.

– Et­nisk ren­sing

Si­den 25. au­gust har over 600.000 ro­hin­g­ya­er flyk­tet fra My­an­mar til Bang­la­desh etter en of­fen­siv fra re­gje­rings­styr­ker i del­sta­ten Rak­hi­ne, iføl­ge NTB.

– Det som skjer i My­an­mar har blitt be­skre­vet av FN som et skole­ek­sem­pel på et­nisk ren­sing. My­an­mar har dess­ver­re ikke sig­nert el­ler ra­ti­fi­sert Den in­ter­na­sjo­na­le kon­ven­sjon om eli­mi­ne­ring av al­le for­mer for rase­dis­kri­mi­ne­ring, for­tel­ler Crick­ley.

Ro­hin­g­ya­ene er iføl­ge FN en av ver­dens mest for­fulg­te mi­no- ri­te­ter. De nek­tes stats­bor­ger­skap i My­an­mar, ut­set­tes ofte for tvangs­ar­beid, har ikke rett til å eie land og har be­gren­se­de ret­tig­he­ter på man­ge and­re om­rå­der. Myn­dig­he­te­ne i My­an­mar me­ner ro­hin­g­ya­ene er ulov­li­ge inn­vand­re­re fra Bang­la­desh.

– Jeg er per­son­lig for­fer­det over av bil­de­ne og his­to­rie­ne som har kom­met fra My­an­mar, spe­si­elt fra Rak­hi­ne, det sis­te året. Det har blitt ver­re si­den au­gust, men det har på­gått len­ge. Ro­hin­g­ya­enes man­gel på ret­tig­he­ter har fore­gått mye leng­re, spe­si­elt si­den 1962, men til og med før det, sier Crick­ley.

Hvit makt

12. au­gust 2017 ar­ran­ger­te fle­re høyre­ra­di­ka­le grup­per en de­mon­stra­sjon i Char­lottesvil­le, Vir­gi­nia. Blant an­net na­sjo­na­lis­ter, Ku Klux Klan-med­lem­mer, ny­na­zis­ter og sør­stats­na­sjo­na­lis­ter pro­te­ster­te mot fjer­nin­gen av en sta­tue av sør­stats­ge­ne­ra­len Ro­bert E. Lee. En bil kjø­rer inn i meng­den av mot­pro­tes­tan­ter, og dre­per 32-årin­gen Heather D. Hey­er. Crick­ley og CERD var ty­de­li­ge kri­ti­ke­re av den ame­ri­kans­ke pre­si­den­ten Do­nald Trumps hånd­te­ring av vol­den i Char­lottesvil­le.

– Vi var spe­si­elt be­kym­ret for at det som had­de skjedd ikke ble utve­ty­dig for­dømt fra høy­es­te po­li­tis­ke hold, sier Crick­ley.

– De lot hvit makt-grup­per tro at de kun­ne gjø­re hva de vil­le uten å bli straf­fet.

Bor­ger­ret­tig­hets­be­ve­gel­sen i USA i 1960-åra be­tyd­de mye for svar­tes fri­gjø­ring, me­ner Crick­ley. Men de øko­no­mis­ke, kul­tu­rel­le og so­sia­le end­rin­ge­ne som måt­te til for at det skul­le vare, mang­let.

– Fak­tisk har noe av fri­gjø­rin­gen na­er­mest blitt re­ver­sert. For­skjel­le­ne mel­lom de rike og de fat­ti­ge, folk fra mar­gi­na­li­ser­te grup­per og ma­jo­ri­tets­be­folk­nin­gen, har økt. Bare se på hvem som er i feng­sel, hvor len­ge de er feng­sel, hvem som sit­ter på døds­cel­le, hvem som blir til­fel­dig ran­sa­ket av po­li­ti­et el­ler hvem som sit­ter i makt­po­si­sjo­ner.

Crick­ley me­ner det ikke hol­der at USA fikk sin førs­te svar­te pre­si­dent med Ba­rack Oba­ma.

– Det var unn­ta­ket fra re­ge­len. Et pro­blem er at man ser på unn­ta­ke­ne som om de var re­ge­len.

Selv­til­freds

– Jeg tror vi ble litt selv­til­fred­se når det gjel­der ra­sis­me, sier Crick­ley.

Den in­ter­na­sjo­na­le kon­ven­sjo­nen om eli­mi­ne­ring av al­le for­mer for rase­dis­kri­mi­ne­ring var den al­ler førs­te Fn-kon­ven­sjo­nen, og ble sig­nert i 1965.

– Det var på høy­den av apart­heid i Sør-afri­ka, sam­ti­dig som bor­ger­ret­tig­hets­be­ve­gel­sen i USA, og det fore­gikk en de­ko­lo­ni­se­rings­pro­sess glo­balt. Etter at noen av de må­le­ne var opp­nådd ble det an­tatt at ra­sis­men var borte, sier hun.

Først på star­ten av 2000tal­let ble det åpen­bart for man­ge at ra­sis­me fort­satt var et pro­blem, me­ner Crick­ley.

– De gru­som­me hen­del­se­ne 11. sep­tem­ber 2001 ble kan­skje en vek­ker. Det var fryk­te­li­ge hen­del­ser som ikke kan til­gis un­der noen om­sten­dig­he­ter, men opp­le­vel­sen til folk som ble tatt for å va­ere mus­li­mer i

Trump lot hvit makt­grup­per tro at de kun­ne gjø­re hva de vil­le uten å bli straf­fet.

Anas­ta­sia Crick­ley

USA, og etter hvert i res­ten av ver­den, vis­te en form for ra­sis­me som har ved­vart.

Det er fort­satt mye jobb igjen for Fn-ko­mi­te­en som skal eli­mi­ne­re all rase­dis­kri­mi­ne­ring, me­ner Crick­ley.

Hun me­ner tre ting har ført oss dit vi er i dag.

– Det ene er opp­fat­nin­gen av en­kel­te grup­per som auto­ma­tis­ke ter­ro­ris­ter. Og de øken­de for­skjel­le­ne mel­lom de som opp­le­ver ra­sis­me og res­ten. Så har du en grup­pe, som er ar­bei­der­klas­se og fat­ti­ge, men en del av ma­jo­ri­tets­be­folk­nin­gen, som har følt seg mar­gi­na­li­sert og ute­latt fra frem­gang i sitt eget land.

– De har, sånn jeg ser det, blitt ma­ni­pu­lert til å skyl­de på inn­vand­re­re. Den tan­ken har på man­ge må­ter blitt frem­met fra ak­ku­rat de or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne og in­di­vi­de­ne som har tjent mest på un­der­be­tal­te inn­vand­re­re.

ru­na@dags­avi­sen.no

RA­SIS­ME: – Vi bør hus­ke må­ten gru­som­me his­to­ri­er ble av­vist før, når vi ser­da­gens gru­som­he­ter. Hvor man­ge var vil­li­ge til å an­er­kjen­ne den ab­so­lut­te gru­som­he­ten ved apart­heid? sier Anas­ta­sia Crick­ley.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.