Hol­der det fly­ten­de

Dagsavisen - - Samfunn - DIANA MA­RIE JOHANNESSEN ost­fold@dags­avi­sen.no

Hva hand­ler boka di om?

– Boka hand­ler om to sva­ert for­skjel­li­ge ho­ved­ka­rak­te­rer. Gam­le Sig­ne på 67 år lar seg ikke skrem­me av ha­vet. Alene sei­ler hun vekk fra barn­doms­byg­da på Vest­lan­det, for å kon­fron­te­re man­nen hun en­gang els­ket. Det er bare hen­ne, bå­ten og en un­der­lig last. Så mø­ter vi på Da­vid med dat­te­ren Lou, som an­kom­mer en flykt­ning­leir i Frank­ri­ke. De to er på flukt gjen­nom et tørke­ram­met Sør-euro­pa, hvor nord står mot sør, og det ikke len­ger fin­nes nok vann til oss alle. Så en dag fin­ner Da­vid en for­latt båt på land, i en hage langt in­ne i lan­det.

Vann er bo­kas sen­tra­le tema – hva be­tyr vann for deg?

– Vann er uen­de­lig vak­kert. Vi men­nes­ker trek­kes mot vann. Tenk hvil­ken ro det gir å se på en ren­nen­de elv. Og vann gir oss liv, det er vann som gjør pla­ne­ten vår le­ven­de og det er vann de ser etter, når de le­ter etter liv på and­re pla­ne­ter. Jeg har seilt mye i barn­dom og ung­dom, og fø­ler at van­net er mitt ret­te ele­ment.

Hvor len­ge kom­mer du til å va­ere for­fat­ter?

– For­hå­pent­lig­vis helt til jeg dør. Jeg bob­ler over av ide­er og har ennå ikke hatt skrivesper­re. Men man vet jo ald­ri.

Hvil­ken bok har be­tydd mest for deg?

– Uli­ke bø­ker har be­tydd mye for meg gjen­nom uli­ke sta­di­er i li­vet. Det er vans­ke­lig å nev­ne bare én. Som ung had­de jeg en skik­ke­lig Ir­ving-pe­rio­de, der­et­ter kom Mur­a­ka­mi, så Atwood, Oa­tes, Fran­zen og Mcew­an. No­en av bø­ke­ne er jeg frem­de­les glad i, and­re får jeg ikke len­ger like mye ut av. Jeg le­ser ge­ne­relt mye og man­ge bø­ker hver enes­te dag. Også sak­pro­sa. Hol­der for ti­den på med «Sa­pi­ens», som både fa­sci­ne­rer og un­der­hol­der meg. Hva gjør deg lyk­ke­lig?

– Å va­ere med fa­mi­li­en min, gjer­ne ute i na­tu­ren, å va­ere av­log­get. Og å skri­ve, så klart. Det er lite som gjør meg gla­de­re enn å ha va­ert gjen­nom en god skrive­helg.

Hva gjør du når du skei­er ut?

– Når jeg skei­er ut spi­ser jeg sjo­ko­la­de. Og det gjør jeg gjer­ne hver enes­te dag. Jeg er så glad i sjo­ko­la­de at jeg til og med har skre­vet en barne­bok om det; «Det al­ler bes­te».

Hva er du vil­lig til å gå i de­mon­stra­sjons­tog mot?

– Jeg er vil­lig til å stå opp for gans­ke mye, men kli­ma er et tema jeg en­ga­sje­rer meg sterkt for. En re­ne­re jord­klo­de er ge­ne­relt noe jeg ar­bei­der for, og gjer­ne også kan gå i tog for.

Hvem vil­le du helst stått fast i hei­sen med?

– Jeg vil­le stått fast med Pet­ter Smart. Vil­le ikke du? Han had­de nok fått meg ut der­fra gans­ke raskt.

Hvem var din barn­doms­helt?

– Astrid Lind­gren har hatt en stor inn­virk­ning på meg helt si­den mitt førs­te møte med hen­nes bø­ker som barn. Og bø­ke­ne hen­nes står seg frem­de­les.

Hva mis­li­ker du mest ved deg selv?

– Nei, det er noe jeg helst ikke vil dele med avi­sa.

FOTO: ODA BERBY/ASCHEHOUG

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.