Barne­ver­net må få hjel­pe

Dagsavisen - - Kronikk - ANJA BREDAL Fors­ker II, NOVA, HIOA

OPPVEKST: Ung­dom som dum­pes i ut­lan­det mot sin vil­je må få hjelp. Sa­er­lig vik­tig er det å end­re barne­verns­lo­ven slik at barne­verns­tje­nes­ten kan gjø­re alt som er prak­tisk mu­lig i sli­ke sa­ker.

For­eld­re som flyt­ter bar­na sine over lande­gren­ser har of­test for­eldre­ret­ten på sin side. Men ved tvang og fare for bar­nets liv, hel­se el­ler vel­ferd, bør nors­ke myn­dig­he­ter strek­ke seg langt. Først gjel­der det å for­hind­re at barn for­la­ter lan­det, for­di hjelpe­ap­pa­ra­tets hand­lings­rom i ut­lan­det er sterkt be­gren­set av su­ve­re­ni­tets­prin­sip­pet. Men når ska­den først har skjedd, er barne­ver­nets rol­le sen­tral.

Barne­ver­net er den of­fent­li­ge tje­nes­ten som både kan hjel­pe barn med for­eld­res sam­tyk­ke, og som kan trum­fe for­eldre­ret­ten med tvangs­til­tak. Inn­til ny­lig gjaldt imid­ler­tid barne­verns­lo­ven ikke for barn som opp­holdt seg i ut­lan­det. Det er der­for gle­de­lig at lo­ven ble end­ret i 2016, som føl­ge av Nor­ges til­slut­ning til Haag-kon­ven­sjo­nen av 1996 om be­skyt­tel­se av barn med til­knyt­ning til fle­re land. Kon­ven­sjo­nen har «fast bo­sted» som til­knyt­nings­re­gel, og der­for måt­te barne­verns­lo­vens § 1-2 om geo­gra­fisk virke­om­rå­de end­res. I dag åp­ner lo­ven for hjelp til barn som opp­hol­der seg i ut­lan­det, så len­ge de reg­nes som bo­satt i Nor­ge. Slik § 1-2 ble ut­for­met, for­hind­res imid­ler­tid barne­ver­net i å gå inn i sa­ker der bar­net opp­hol­der seg i land som ikke er med i Haag-sam­ar­bei­det. Hva det­te in­ne­ba­erer, er kom­pli­sert, men sva­ert vik­tig å for­stå.

La oss se for oss Ali, 15 år, som er opp­vokst i Nor­ge og sen­des til So­ma­lia mot sin vil­je. Kan­skje me­ner for­eld­re­ne han er blitt «for norsk», kan­skje har han hav­net i dår­lig sel­skap. Uan­sett vil Ali hjem, slekt­nin­ge­ne han bor hos be­hand­ler ham dår­lig, og han får hul­ler i skole­gan­gen sin. Han kla­rer å si fra til en venn som vars­ler barne­ver­net. Det er ri­me­lig at Ali reg­nes som bo­satt i Nor­ge, og man skul­le der­med tro at barne­ver­net kun­ne hjel­pe. Pro­ble­met er at han be­fin­ner seg i So­ma­lia, og ikke for ek­sem­pel i Spa­nia. For å for­stå det­te, må vi først se na­er­me­re på Haag­kon­ven­sjo­nen av 1996.

Kon­ven­sjo­nen re­gu­le­rer sam­ar­bei­det mel­lom de sta­te­ne som har ra­ti­fi­sert den, blant an­net i barne­verns­sa­ker. Ta for ek­sem­pel Li­sa som bor i Oslo og drar på lang­tids­fe­rie til Spa­nia med for­eld­re­ne. No­en na­bo­er mel­der til barne­ver­net at Li­sa ut­set­tes for om­sorgs­svikt. Spa­nia og Nor­ge har beg­ge ra­ti­fi­sert Haag-kon­ven­sjo­nen og der­med gjel­der føl­gen­de ar­beids­de­ling: Opp­holds­lan­det (Spa­nia) har an­svar for å set­te inn fri­vil­li­ge til­tak i fa­mi­li­en el­ler even­tu­elt akutt­plas­se­re Li­sa. Bosteds­lan­det (Nor­ge) har an­svar for mer lang­sik­ti­ge løs­nin­ger i form av om­sorgs­over­ta­kel­se. Det­te gir me­ning i Li­sas si­tua­sjon. Spansk barne­vern kan best vur­de­re den akut­te si­tua­sjo­nen, mens en om­sorgs­over­ta­kel­se bør gjen­nom­fø­res i Nor­ge. Ali der­imot, kan ikke nyte godt av noe slikt sam­ar­beid. So­ma­lia har ikke ra­ti­fi­sert Haag-96, og har ikke barne­vern. Desto vik­ti­ge­re er det at norsk barne­vern kan gå inn i sa­ken, i sam­ar­beid med Nor­ges am­bas­sa­de i Nai­ro­bi. Barne­ver­net kan selv­sagt ikke opp­søke Ali der han er, el­ler hen­te ham hjem. Nor­ge har ikke ju­ris­dik­sjon i and­re land. Men i Alis til­fel­le, som i and­re sa­ker, er beg­ge for­eld­re­ne i Nor­ge. Barne­ver­net vil­le der­for kun­ne vei­le­de og over­tale for­eld­re­ne til å hen­te søn­nen hjem, for ek­sem­pel ved å til­by seg å be­ta­le hjem­rei­sen. Der­som for­eld­re­ne mot­sat­te seg det­te, el­ler det ble reg­net som far­lig å in­volve­re dem, kun­ne barne­ver­net li­ke­vel un­der­sø­ke sa­ken i sam­ar­beid med am­bas­sa­den, og be­ta­le ut­gif­te­ne ved hjem­rei­se. Pro­ble­met er at selv om barne­verns­lo­ven nå gjel­der for barn i ut­lan­det med bo­sted i Nor­ge, er det re­strik­sjo­ner på hva slags sa­ker barne­ver­net skal gå inn i. Reg­le­ne for til­fel­ler som Li­sas blir også brukt for Alis.

For­di barne­verns­lo­vens § 1-2 ble end­ret som ledd i ar­bei­det med Haag 1996, valg­te man nem­lig å skri­ve Haag­reg­le­ne for sam­ar­beid inn i den ge­ne­rel­le lov­be­stem­mel­sen. Der­for er norsk barne­verns rol­le i sa­ker om barn i ut­lan­det be­gren­set til lo­vens mest al­vor­li­ge inn­gri­pen, om­sorgs­over­ta­kel­se, til tross for at den­ne be­grens­nin­gen kun gir me­ning der bar­net opp­hol­der seg i et kon­ven­sjons­land som kan stå for den kort­sik­ti­ge hjel­pen. Ters­ke­len for å ta om­sor­gen for et barn er høy, og fyl­kes­nemn­da kre­ver grun­dig do­ku­men­ta­sjon. Fle­re vil mene at for­di Ali er i So­ma­lia, et utrygt land uten barne­vern å sam­ar­bei­de med, er det urea­lis­tisk at barne­verns­tje­nes­ten får opp­lyst sa­ken til­strek­ke­lig til å vur­de­re om­sorgs­over­ta­kel­se. Der­for skal ikke barne­ver­net set­te i gang un­der­sø­kel­se. Og de er alt­så for­hind­ret fra å til­by hjelpe­til­tak, for ek­sem­pel for­sø­ke å få Alis for­eld­re i tale ved råd og vei­led­ning, el­ler be­ta­le rei­sen. Det er uklart om den­ne tolk­nin­gen av § 1-2 er unø­dig streng.

I dag åp­ner lo­ven for hjelp til barn som opp­hol­der seg i ut­lan­det, så len­ge de reg­nes som bo­satt i Nor­ge.

Uan­sett er det en sva­ert uri­me­lig retts­til­stand som re­sul­te­rer i for­skjells­be­hand­ling. Der­for bør § 1-2 få en ge­ne­rell ut­for­ming som gir barne­ver­net plikt til å ta i bruk hele sitt hand­lings­re­per­toar for å hjel­pe Ali. Han er også Nor­ges barn.

FOTO: AUDUN BRAASTAD/NTB SCANPIX

HASTEMØTE: Inn­vand­rings- og in­te­gre­rings­mi­nis­ter Syl­vi List­haug inn­kal­te i for­ri­ge uke fle­re stats­rå­der til møte eter at ung­dom­mer had­de for­talt NRK at de ble mis­hand­let på koran­sko­le i So­ma­lia.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.