Ap i fik­sjo­nens lys

Dagsavisen - - Debatt -

PO­LI­TIKK: Kri­sen i Ar­bei­der­par­ti­et er så grunn­leg­gen­de at vi må ty til en

Nor­ges størs­te par­ti, Iføl­ge den klar­syn­te Ber­ge er Ap mer enn mo­den for re­for­ma­sjon: «For meg var Ar­bei­der­par­ti­et det sam­me som den ka­tols­ke kir­ken had­de va­ert for Lut­her. Som da­ti­dens pave­kir­ke had­de da­gens Ap alt­for len­ge hatt sine kar­di­na­ler, bis­ko­per og pres­ter. Et hie­rar­ki med et ufor­ståe­lig språk. Et makt­ap­pa­rat som had­de mis­tet det ve­sent­li­ge». Nå kan man selv­sagt inn­ven­de at Kja­er­stad har skre­vet en ro­man, at det­te er fik­sjon og ren dikt­ning, og at be­skri­vel­sen av Ap-kul­tu­ren ikke er ade­kvat. Men som parti­med­lem må jeg dess­ver­re si at jeg kjen­ner meg så alt­for godt igjen i Kja­er­stads fik­sjon.

Det kan nem­lig vir­ke som det re­el­le be­slut­nings­rom­met i Ap er luk­ket for dem som ikke har va­ert med­lem si­den ten­åre­ne. I 2015 skul­le jeg søke en stil­ling i par­ti­et og ring­te kon­takt­per­sonen for de ut­lys­te stil­lin­ge­ne, men en dyp manns­røst i den and­re en­den sa rett ut at jeg ikke had­de sjans på grunn av mang­len­de or­ga­ni­sa­sjons­er­fa­ring! En stil­ling i par­ti­et slo jeg der­for fort fra meg, men so­sial­de­mo­kra­ten i meg tenk­te at vei­en til inn­fly­tel­se kun­ne gå gjen­nom lo­kal­po­li-

Vir­ke­lig­he­ten er det mest hjerte­sk­ja­eren­de av alt.

NE­DER­LAG: Vi kjen­ner Stø­res brø­le­re, skri­ver Leonard Ibsen. Her er Ap-le­de­ren fo­to­gra­fert

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.