– Spil­ler rett inn i hva gjer­nings­man­nen men­te Utøya var

Utøya-over­le­ven­de ad­va­rer mot stor­film om 22. juli-ter­ro­ren

Dagsavisen - - Forside - ■ JENS MA­RI­US SAET­HER ■ MIMSY MØLLER (FOTO) jens.ma­ri­us.saet­her@dags­avi­sen.no

Stor­fil­men «22 July» fram­stil­ler ung­dom­me­ne på som­mer­lei­ren som na­sjo­nens po­li­tis­ke eli­te. Den er feil­ak­tig og po­ten­si­elt far­lig, me­ner Mag­nus Hå­kon­sen.

«Fil­men er i bes­te fall en mid­del­må­dig film som ikke er i naer­he­ten av å for­mid­le de fak­tis­ke om­sten­dig­he­te­ne rundt hendelsen på Utøya, og den er i ver­ste fall et di­rek­te bi­drag til å ska­pe po­ten­si­elt far­li­ge mis­opp­fat­nin­ger om hendelsen i bå­de inn- og ut­land.»

Det­te skrev Mag­nus Hå­kon­sen på sin Face­bo­ok-side rett etter at han had­de sett fil­men «22 July», som ble slup­pet på Net­flix den­ne uka. Fil­men er re­gis­sert av bri­ten Paul Gre­en­grass. I Nor­ge har fil­men fått lunk­ne an­mel­del­ser. Ame­ri­kans­ke og bri­tis­ke an­mel­de­re har va­ert gjen­nom­gå­en­de mer po­si­ti­ve. «Mo­dig og mes­ter­lig», fast­slo den bri­tis­ke avi­sen The Guar­di­an, som ga fil­men topp­sco­re.

– Far­lig mis­opp­fat­ning

Hå­kon­sen var på Utøya i 2011. Dags­avi­sen gjor­de fle­re in­ter­vju­er med ham i en re­por­ta­sje­se­rie om hvor­dan det gikk med Auf-er­ne etter ter­ror­an­gre­pet. I dag er han la­erer på Tros­te­rud barne­sko­le i Oslo og ikke len­ger politisk ak­tiv.

Hå­kon­sen fikk stor re­spons på Face­bo­ok-inn­leg­get. Han for­tel­ler at man­ge Auf-ere har sagt at de de­ler hans syn på fil­men. Hå­kon­sen gjør det klart at det er de 30 førs­te mi­nut­te­ne av fil­men han rea­ge­rer mest på og spe­si­elt hvor­dan ung­dom­me­ne på Utøya frem­stil­les. På Face­bo­ok skrev han:

«I den­ne fil­men pre­sen­te­res som­mer­lei­rer på Utøya som noe som kun et 100-talls ung­dom­mer fra den po­li­tis­ke eli­ten del­tar på. Der snak­ker de om hva de skal gjø­re når de blir stats­mi­nis­te­re og de syn­ger kum­baya rundt leir­bå­let. Det­te er ikke bare en sva­ert grov feil og en sva­ert for­enk­let for­kla­ring, men det spil­ler fak­tisk rett inn i hva gjer­nings­man­nen men­te at som­mer­lei­rer på Utøya var; nem­lig den po­li­tis­ke eli­ten som snart kom til å sty­re Nor­ge.»

Han me­ner det er ri­me­lig «sykt» å fram­stil­le en så sam­men­satt grup­pe unge men­nes­ker som en na­sjons po­li­tis­ke eli­te og fryk­ter at fram­stil­lin­gen kan føre til økt for­stå­el­se og kan­skje også sym­pa­ti for gjer­nings­man­nen i vis­se mil­jø­er.

– AUF et mer le­gi­timt mål

– For meg er det å fram­stil­le AUF som en eli­te, en far­lig mis­opp­fat­ning. I dag ser vi et vok­sen­de hat mot eli­ten, blant an­net i USA. Å gi inn­trykk av at det er snakk om en eli­te, kan gjø­re AUF til et mer le­gi­timt mål i høyre­eks­tre­me mil­jø­er som ser på eli­ten som selve fien­den, sier Hå­kon­sen.

Han me­ner Gre­en­grass etter­la­ter et inn­trykk som er «på­fal­len­de likt en ka­ri­ka­tur av hvor­dan den ame­ri­kans­ke høyre­si­den ser på den li­be­ra­le venstre­si­den; nem­lig po­li­tis­ke eliti­s­ter». Hå­kon­sen er mest be­kym­ret for hva slags inn­trykk det in­ter­na­sjo­na­le pub­li­kum­met sit­ter igjen med.

– De fles­te i Nor­ge har grunn­leg­gen­de kjenn­skap til hendelsen og AUF. I Nor­ge vet folk at det er en sva­ert sam­men­satt grup­pe som del­tar på som­mer­lei­ren. Men den kunn­ska­pen har ikke alle som skal se den­ne fil­men. Jeg vil ikke sen­su­re­re noen og me­ner at re­gis­sø­rer må ha kunst­ne­risk fri­het. Jeg øns­ker også nye fil­mer og nye blikk vel­kom­men. Men når fil­men na­er­mest fram­stil­les som et his­to­risk vit­nes­byrd, me­ner jeg det må va­ere lov å si fra om hva som ikke stem­mer.

Film og fik­sjon

Rett før han så fil­men, had­de han hørt på et Nrk-in­ter­vju med den bri­tis­ke for­fat­te­ren og his­to­ri­ke­ren An­tony Be­evor. Krigs­his­to­ri­ke­ren ut­tal­te at han ble kvalm av krigs­fil­mer som er «ba­sert på en sann his­to­rie». Be­evor me­ner det er skrem­men­de at «et stort fler­tall folk ser ut til å leve godt med at de­res kunn­skap om his­to­rie kom­mer gjen­nom film og Tv-se­ri­er som i bunn og grunn er fik­sjon». Hå­kon­sen som selv har brukt his­to­ris­ke fil­mer ba­sert på en sann his­to­rie som sup­ple­ment i skole­un­der­vis­nin­gen, var ikke sik­ker på om han var enig med Be­evor da han hør­te in­ter­vju­et. Men det var før han så «22 July».

«I dag har jeg opp­levd hvor­dan det fø­les når dine egne opp­le­vel­ser ikke stem­mer over­ens med det som en film pre­sen­te­rer som sann­het; i dag inn­ser jeg at Be­evor har rett», skrev Hå­kon­sen på Face­bo­ok.

Han me­ner Be­evor drar opp en vik­tig de­batt og sier han er spe­si­elt opp­tatt av pro­ble­ma­tik­ken som la­erer.

– 22. juli skal inn i la­ere­pla­nen, og for la­ere­re vil det va­ere na­er­lig­gen­de å bru­ke den­ne fil­men i un­der­vis­nin­gen. Som la­erer vet jeg hvor vans­ke­lig det er å av­la­ere en mis­opp­fat­ning når den først set­ter seg. Jeg vil­le der­for va­ert for­sik­tig med å bru­ke den­ne fil­men i un­der­vis­nings­sam­men­heng uten å for­kla­re hvor­dan den skil­ler seg fra vir­ke­lig­he­ten.

Hå­kon­sen rea­ge­rer også på mye an­net i fil­men. Han me­ner det er pro­ble­ma­tisk at fil­men bare har viet rundt ti mi­nut­ter til selve ter­ror­an­gre­pet på Utøya som på­gikk i 72 mi­nut­ter. Han rea­ge­rer også på at ut­sagn som An­ders Behring Brei­vik kom med i retts­sa­len, får stå uimot­sagt.

– Han sier at i Oslo er man en mi­no­ri­tet i egen ho­ved­stad. Utsag­net er ikke for­ank­ret i vir­ke­lig­he­ten, men det får stå uimot­sagt. Folk som ikke kjen­ner Nor­ge og Oslo, kan tro at det er sant. I fil­men får man også inn­trykk av at po­li­ti­et kom kjapt til Utøya. Den tar ikke tak i noe av kri­tik­ken som kom i etter­tid på en skik­ke­lig måte.

Hå­kon­sen un­der­stre­ker at han ikke sy­nes alt er dår­lig i fil­men. Han be­røm­mer re­gis­sø­ren for å va­ere mo­dig når han skild­rer sce­ne­ne fra Utøya. Han sy­nes også at frem­stil­lin­gen av brød­re­ne Vil­jar og Tor­je Hans­sen gir et godt bil­de på hvor­dan ung­dom­me­ne har hatt det etter ter­ror­an­gre­pet.

Bud­ska­pet til Gre­en­grass

Paul Gre­en­grass selv har ut­talt at han øns­ket å set­te søke­ly­set på hvor­dan tanke­god­set til høyre­eks­tre­me mil­jø­er har blitt main­stre­am og hvor far­lig det er. Til Dags­avi­sen har Gre­en­grass ut­talt:

– Høyre­eks­tre­mis­men brer seg ut­over Euro­pa og USA, i ra­sen­de fart, full­sten­dig ute av kon­troll. Ny­na­zis­ter mar­sje­rer i Tysk­lands ga­ter, og i Sve­ri­ge er nå et kon­ser­va­tivt na­sjo­na­lis­tisk par­ti blant lan­dets størs­te. Vi ser lig­nen­de til­stan­der i Po­len, Un­garn og Stor­bri­tan­nia. Ut­vik­lin­gen er en stor trus­sel mot de­mo­kra­ti­ene i Ves­ten, og med «22 July» øns­ket jeg å lage en film som ad­va­rer mot kon­se­kven­se­ne av den­ne ty­pen ideo­lo­gi­er.

Gre­en­grass un­der­stre­ket at han ser på fil­men som en del av en stør­re dis­kurs, at han hå­per den kan va­ere et bi­drag til å hol­de sam­ta­len om 22. juli le­ven­de.

Hå­kon­sen sy­nes ikke fil­men er et godt ut­gangs­punkt for de­batt.

– Han pro­ble­ma­ti­se­rer ikke det som tas opp godt nok til at det gir grunn­lag for kri­tisk dis­ku­sjon. Det er så mye i fil­men som tren­ger en bed­re for­kla­ring. Mitt ho­ved­an­lig­gen­de er at når en film pre­sen­te­res som en for­tel­ling fra vir­ke­lig­he­ten, må det va­ere en viss stan­dard på hvor­dan man for­hol­der seg til vir­ke­lig­he­ten.

Dags­avi­sen har lagt fram kri­tik­ken for Net­flix sin presse­tje­nes­te i Nor­ge, men ikke mot­tatt svar.

For meg er det å fram­stil­le AUF som en eli­te en far­lig mis­opp­fat­ning. Mag­nus Hå­kon­sen

REA­GE­RER: Mag­nus Hå­kon­sen rea­ge­rer kraf­tig på hvor­dan Auf-er­ne på som­mer­leir blir fram­stilt i den in­ter­na­sjo­na­le stor­fil­men «22 July».

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.