Klima­end­rin­ger på­vir­ker reise­mønst­re­ne

FNS nye klima­rap­port mar­ke­rer et dra­ma­tisk vende­punkt. Klima­end­rin­ger og for­søp­ling vil på­vir­ke reise­mønst­re­ne og de fore­truk­ne reise­må­le­ne våre dras­tisk, ras­ke­re enn vi tror.

Dagsavisen - - Forside - CHRISTINE BAGLO Reise­an­svar­lig Twit­ter: @Chris­tine­baglo

Se Mal­di­ve­ne, før de for­svin­ner! Og bi­dra til at de knap­pe me­ter­høye atol­le­ne druk­ner i ha­vet. El­ler bør du egent­lig bli hjem­me? Det er dog kan­skje ikke det al­ler ver­ste al­ter­na­ti­vet, med ti­de­nes mest fan­tas­tis­ke som­mer i friskt men­te. I alle fall sett fra brygge­kan­ten i Sør-nor­ge. Kan­skje er vi i så måte, i alle fall i noen år, blant de hel­di­ge­re i fe­rie­og var­me­lot­te­ri­et. Men den­ne som­mer­en mar­ke­rer uan­sett et vende­punkt for hvor og hvor­dan vi vil rei­se fram­over. FNS de­pri­me­ren­de klima­rap­port, som ble slup­pet den­ne uken, vi­ser med all ty­de­lig­het at «unor­malt va­er» blir det nor­ma­le fram­over. Det får uhyg­ge­li­ge kon­se­kven­ser, med mind­re vi kla­rer å kut­te ut­slip­pe­ne våre – og end­re va­ne­ne våre – så dra­ma­tisk at mon­ner. Men det spørs det om vi er rede for. Også når det gjel­der reise­lys­ten. Men den vil uan­sett kom­me til å end­re seg.

«Sy­den» be­gyn­ner sim

pelt­hen å bli for hett. I juli og au­gust er tem­pe­ra­tu­re­ne alt­for ofte na­er­me­re «døds­varmt» enn «døds­dei­lig». Fra­sen «vi fikk ikke gjort noen ting, vi bare hang ved bas­sen­get», var en gjen­gan­ger blant som­mer­ens sy­den­fa­re­re. Char­ter­sel­ska­pe­ne bør al­le­re­de nå be­gyn­ne å leg­ge om stra­te­gi­en. De nord­euro­pe­is­ke tu­rist­kon­to­re­ne kan be­gyn­ne å gni seg i hen­de­ne, når klima­flykt­nin­ge­ne nå be­gyn­ner å strøm­me den and­re vei­en, vekk fra sta­dig hyp­pi­ge­re he­te­bøl­ger. Man­ge in­ter­na­sjo­na­le reise­sel­ska­per mel­der nå at de end­rer reise­pla­ne­ne sine, og leg­ger rei­se­ne til and­re ste­der og ti­der på året, for å unn­gå skog­brann­fa­ren og he­ten i lan­de­ne rundt ekva­tor. Som man­ge ste­der nå tøt­sjer 45–50 gra­der om som­mer­en. I Hel­las måt­te folk i som­mer flyk­te på al­vor, fra skog­brann­flam­mer som var­te i uke­vis. I fjor brun­svid­de il­den de knusk­tør­re fjell­si­de­ne rundt det kroa­tis­ke fe­rie­ste­det Ma­kars­ka. El­ler om­vendt: Den­ne uka døde ni per­soner på fe­rie­fa­vo­rit­ten Mallor­ca, etter eks­tre­me ned­børs­meng­der. Uva­e­ret for­vand­let også Cos­ta del Sol til «styrt­regn­kys­ten».

Eks­trem­va­er, som or­ka­ner

og flom, kom­mer nem­lig of­te­re, på nye ti­der av året, og til nye ste­der, og øde­leg­ger man­ges fe­rier og reise­pla­ner. Og ikke minst fe­rie­pa­ra­di­se­ne selv, som knapt rek­ker å byg­ge seg opp igjen, før de sta­dig vil­le­re na­tur­kref­te­ne kom­mer til­ba­ke. El­ler ikke kom­mer i det hele tatt. Man­ge av ver­dens ski­sent­re­ne må leg­ge om drif­ten og sat­se på bar­marks­ak­ti­vi­te­ter som syk­ling, vand­rer­haik og bob­ba­ner, for å over­le­ve uten snø. Også nye, uvan­li­ge na­tur­fe­no­me­ner opp­står. Fle­re stren­der i Spa­nia måt­te i som­mer sten­ge på grunn av manet­in­va­sjo­ner. Og pa­ra­dis­s­tren­de­ne langs den ka­ri­bis­ke kys­ten i Mex­i­co druk­net i av­sin­di­ge meng­der sar­gas­sum-sjø­gress, som for­vand­let post­kort­idyl­len til en stin­ken­de pøl av råt­ten ma­te­rie. Flykt­nings­trøm­me­ne som al­le­re­de får tu­ris­te­ne til å sky de fine stren­de­ne på Mal­ta, Les­vos og Lampe­du­sa, kom­mer hel­ler ikke til å avta. De kom­mer bare til å øke i om­fang, når «klima­flykt­ning» ikke bare len­ger er en term som as­so­si­e­res med ka­nari­fa­ren­de nord­menn.

For­søp­ling brem­ser også

reise­lys­ten. I Li­ba­non or­ker man kjø­le seg ned i ha­vet len­ger, på grunn av flytende plast­søp­pel som klist­rer seg til krop­pen og for­urens­ning som gjør at du får ut­slett over hele deg, og i ver­ste fall blir al­vor­lig syk. Strand­pa­ra­di­ser som Ba­li er blitt for lengst like be­ryk­tet for sine plast­in­fi­ser­te stren­der, som den gode sur­fen. I Thai­land har de gått til det dras­tis­ke skrit­tet å sten­ge fle­re av de fi­nes­te stren­de­ne sine på ube­stemt tid, for­di de er full­sten­dig ned­slitt. Men det spørs om de sakte­vok­s­en­de ko­ral­le­ne får tid til å vokse ut igjen, før van­net er så varmt at de nep­pe vil tri­ves der, uan­sett. Men da er det langt faer­re stren­der igjen å sole seg på. Man­ge av dem vil bli lig­gen­de un­der vann. I ver­ste fall kan ha­vet sti­ge med fle­re me­ter – kan­skje al­le­re­de i lø­pet av bare noen ti­år, iføl­ge de ver­ste klima­sce­na­rio­ene. Da vil dyk­king over­ta som ho­ved­ak­ti­vi­tet. Der­for rap­por­te­rer fle­re reise­by­rå­er nå, iføl­ge Washing­ton Post, om et øken­de an­tall kun­der øns­ker rei­se til de ste­de­ne som du må se før det er for sent. Som Ve­ne­zia, Great Bar­rier Re­ef og til de små, pa­ra­di­sis­ke øy­sta­te­ne, som Mal­di­ve­ne.

Der­for er selv­sagt di­lem­ma­et «reis nå og se ste­de­ne før det er for sent» – og der­med bi­dra so­lid til elen­dig­he­ten, el­ler bli kort­reist og hjemme­kja­er, mer ak­tu­elt enn noen­sin­ne. Det tris­te er at det sis­te al­ter­na­ti­vet i rea­li­te­ten mon­ner lite. I Asia og fle­re and­re ste­der i ver­den byg­ges fly­plas­ser ut i et hese­ble­sen­de tem­po. Den in­ter­na­sjo­na­le tu­ris­men og reise­ak­ti­vi­te­ten øker uan­sett van­vit­tig, år for år. Der­for må det ra­di­ka­le in­ter­na­sjo­na­le til­tak til for å stop­pe gal­ska­pen. Imens må vi be­skyt­te vår egen fort­satt ly­se­grøn­ne plett på jord så godt som vi kan.

Den in­ter­na­sjo­na­le tu­ris­men og reise­ak­ti­vi­te­ten øker uan­sett van­vit­tig, år for år. christine.baglo@dags­avi­sen.no

Rei­se og se før det er for sent – og bi­dra til at post­kort­vak­re Mal­di­ve­ne for­svin­ner i ha­vet? El­ler bli hjem­me? FOTO: ISTOCK

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.