Var det en norsk vi­king som først opp­da­get Ame­ri­ka?

LEIV EI­RIKS­SONS Følg de fan­tas­tis­ke sa­ga­ene og lær om brag­de­ne til de al­ler førs­te euro­pe­er­ne i Ame­ri­ka.

De Store Oppdagerne - - Innhold -

«Co­lum­bus var ikke den førs­te euro­pe­er­en som sat­te fo­ten på ame­ri­kansk jord. Ikke på langt nær.»

Den and­re man­da­gen i ok­to­ber er en of­fent­lig fri­dag i USA. Den kal­les Co­lum­bus Day, og mar­ke­rer Chris­top­her Co­lum­bus’ ankomst til det ame­ri­kans­ke kon­ti­nen­tet i 1492. Det­te er en hen­del­se som uten tvil mar­ker­te et vende­punkt for de for­en­te kon­ti­nen­te­ne nord og sør for der han gikk i land. Men selv om det er en po­pu­lær opp­fat­ning, så var ikke den ita­li­ens­ke opp­da­ge­ren den førs­te euro­pe­er­en som sat­te fo­ten på ame­ri­kansk jord. Langt i fra.

Nes­ten fem hund­re år før Co­lum­bus rak i land på Ba­ha­mas, an­kom en båt las­tet med blon­de, hvi­te menn Nord-ame­ri­kas kyst. Vi­kin­ge­nes førs­te opp­da­gel­se av det som ble kalt Den nye ver­den var høyst sann­syn­lig ren flaks. I lø­pet av kort tid sat­te de imid­ler­tid mål­ret­tet kurs mot det frukt­ba­re lan­det i vest, un­der le­del­se av Leiv Ei­riks­son og brød­re­ne hans, og tid­lig på 1000-tal­let prøv­de en vi­king­ko­lo­ni å slå rot i et jor­disk Val­hall de kal­te Vinland – et land der det voks­te vin­dru­er og hve­te.

Leiv kom fra en fa­mi­lie med even­ty­re­re, der noen av dem had­de lagt ut på en vand­ring som ikke var helt fri­vil­lig. Beste­fa­ren Tor­vald Asvalds­son ble lands­for­vist fra Nor­ge etter mann­drap, en straff som tvang ham til å fin­ne et nytt hjem til fa­mi­li­en. Det fant han på Is­land – et land som opp­rin­ne­lig ble opp­da­get av slekt­nin­gen hans Nad­dodd. 22 år se­ne­re led Ei­rik Rau­de, Thor­valds sønn og Leifs far, sam­me skjeb­ne da han ble lands­for­vist fra Is­land for å ha drept Eyolf Sør. Un­der hans ek­sil­pe­rio­de opp­da­get han og bo­sat­te seg på Grøn­land.

Leif had­de der­med en del å leve opp til. Og det å ha in­spi­rert til etab­le­rin­gen av den førs­te euro­pe­is­ke bo­set­tin­gen i Ame­ri­ka er ikke en dår­lig arv – selv om det gikk ube­mer­ket hen de førs­te tu­sen åre­ne.

Hvor­dan klar­te så den­ne vi­kin­g­e­ven­ty­re­ren å fin­ne vei­en over det his­si­ge At­lan­ter­ha­vet uten na­vi­ga­sjons­ut­styr, og hva hå­pet han å fin­ne der? Var han så­gar den førs­te hvi­te mann som sat­te fo­ten på ame­ri­kansk jord, el­ler var det noen av slekt­nin­ge­ne hans som var der før ham?

NORRØNE HISTORIEBØKER

Det er ald­ri en­kelt å nøs­te nøy­ak­tig opp i en his­to­rie som er tu­sen år gam­mel, men hel­dig­vis etter­lot vi­kin­ge­ne seg en arv av sa­ga­er - de­tal­jer­te for­tel­lin­ger om hel­te­nes brag­der.

Når det gjel­der Leiv og det sto­re, ame­ri­kans­ke even­ty­ret gikk det der­imot rundt to hund­re år fra det skjed­de til histo­ri­en ble ned­skre­vet. I lø­pet av den­ne ti­den had­de his­to­rie­ne blitt gjen­for­talt munt­lig gjen­nom ge­ne­ra­sjo­ner rundt om­kring i lo­kal­sam­fun­ne­ne på Grøn­land og Is­land, og det var ikke til å unn­gå at for­vreng­nin­ger, over­dri­vel­ser og ut­bro­de­rin­ger ble lagt til.

Re­sul­ta­tet er ikke bare én, men to uli­ke gjen­for­tel­lin­ger – Græn­len­din­ga saga (grøn­len­din­ge­nes saga) og Eiríks saga rauða (Ei­rik Rau­des saga). Til sam­men er dis­se kjent som Sa­ga­en om Vinland, som inne­hol­der

«Leiv hør­te om for­fed­re­nes opp­le­vel­ser, og det ga ham ut­ferds­trang. »

uli­ke ver­sjo­ner om hvem som gjor­de hva og når. Iføl­ge Grøn­len­din­ge­nes saga var det kjøp­man­nen Bjarne Herjólvsson som først fikk øye på ame­ri­kansk jord. Han had­de kom­met ut av kurs da han prøv­de å føl­ge fa­rens sei­lings­rute fra Is­land til Grøn­land i 986 e.kr.

Bjarne gikk ald­ri i land på det ukjen­te, nye kon­ti­nen­tet, og de nes­te ti åre­ne var det in­gen som vir­ket sær­lig in­ter­es­sert i histo­ri­en. Ikke før den nåd­de øre­ne til den unge og rast­løse Leiv Ei­riks­son. Han lot seg be­geist­re og la ut på en ekspedisjon som skul­le ut­fors­ke det mys­tis­ke lan­det i vest. Se­ne­re fulg­te brød­re­ne Tor­vald og Tor­stein og søs­te­ren Frøy­dis etter, sam­men med den is­lands­ke opp­da­ge­ren Tor­finn Karls­evne.

I Ei­rik rau­des saga har Leiv imid­ler­tid en mind­re rol­le. Her sies det at han opp­da­get kys­ten av Nord-ame­ri­ka på sam­me måte som Bjarne (ute av kurs på vei hjem fra Nor­ge).

Selv om beg­ge his­to­rie­ne er kryd­ret med fan­tas­tis­ke floskler og sto­re ord, har his­to­ri­ker­ne len­ge ment at de har ut­spring i fak­tis­ke hen­del­ser. Det er en teori som vis­te seg å være kor­rekt da den nors­ke even­ty­re­ren Hel­ge Ing­stad og hans ar­keo­log­kone An­ne Sti­ne Ing­stad opp­da­get en vi­king­bo­set­ting ved L'an­se aux Me­a­dows på New­found­land i Ca­na­da tid­lig på 1960-tal­let.

Noen vi­ten­skaps­folk ser på Grøn­len­din­ge­nes saga, som er litt eld­re enn Ei­rik Rau­des saga, som den mest på­li­te­li­ge av de to his­to­rie­ne, selv om beg­ge his­to­rie­ne har fle­re like as­pek­ter og skik­kel­ser, og man­ge av hendelsene som be­skri­ves ikke nød­ven­dig­vis ute­luk­ker hver­and­re.

GRØN­NE LEIF

Iføl­ge vi­king­tra­di­sjo­nen ble Leiv pas­set på og un­der­vist uten­for fa­mi­li­en. Læ­re­ren hans var en mann som ble kalt Tyrke – tro­lig en fri­gitt, tysk trell som Ei­rik Rau­de had­de tatt til fan­ge fle­re år tid­li­ge­re. Tyrke ble mer en fos­ter­fars­fi­gur enn tje­ner for Leiv, og fulg­te ham på de om­fat­ten­de eks­pe­di­sjo­ne­ne.

Leiv had­de uten tvil hørt his­to­ri­er om fa­rens og beste­fa­rens opp­le­vel­ser fra han var li­ten, og da han var tid­lig i 20-åre­ne kjen­te han på en sterk ut­ferds­trang. Det førs­te på­fun­net var å rei­se fra Grøn­land til Nor­ge i 999 e.kr. for å tje­ne kong Olav Trygg­va­son.

Un­der­veis kom Leivs skip ut av kurs, og et eks­tremt uvær tvang ham til å søke nød­havn på He­bri­de­ne uten­for kys­ten av Skott­land. Uvæ­ret var­te i over en må­ned og hind­ret vi­kin­ge­ne i å rei­se vi­de­re. Men Leiv holdt seg virk­som og end­te med å set­te barn på dat­te­ren til en lo­kal høv­ding som han bod­de hos. Kvin­nen het Tor­gunn og fød­te en sønn som fikk nav­net Torgils – etter at Leiv had­de reist til Nor­ge.

Leiv gjor­de et godt inn­trykk på kong Olav og han ble in­vi­tert inn i føl­get hans som hird­mann, i en tett krets av væp­ne­de menn. Un­der vin­ter­opp­hol­det i Nor­ge kon­ver­ter­te Leiv og hele mann­ska­pet til kris­ten­dom­men og de lot seg døpe. Da vår­en kom, fikk Leiv et opp­drag: Han skul­le gjø­re kris­ten­dom­men kjent for fol­ket på Grøn­land. Det var en ut­ford­ring han tok imot med begeist­ring, skjønt tørs­ten etter even­tyr var frem­de­les ikke sluk­ket.

His­to­rie­ne som om­ta­ler Leivs førs­te møte med Ame­ri­ka spri­ker enormt. I Ei­rik Rau­des saga er det nok et uvær som får vi­kin­ge­ne til å dri­ve ut av kurs på vei fra Nor­ge. Den­ne gan­gen hav­ner han så langt vest at han dri­ver nær kys­ten av et kon­ti­nent som er ukjent for alle om­bord, men som vi­ser seg å være både løfte­rikt og frukt­bart.

I Grøn­len­din­ge­nes saga hø­rer Leiv imid­ler­tid om det­te mys­tis­ke lan­det fra Bjarne Her­jólfs­son. Han blir da så nysgjerrig at han kjø­per Bjar­nes knarr (båt) og er fast be­stemt på å rei­se sam­me rute. Iføl­ge ham selv la de i år 1000 ut på den 3000 kilo­me­ter lan­ge rei­sen med et mann­skap på 35, bare én eks­tra båt og kun en munt­lig be­skri­vel­se av ru­ten til et helt nytt land.

35 An­tall mann­skap på Leivs ekspedisjon til Vinland i 1000 e.kr. slik den be­skri­ves i græn­len­din­ga saga.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.