3 KRYDDERKAPPLØPET STILLEBELTET

Euro­pe­er­ne kon­kur­rer­te om å fin­ne en sjør­ute til In­dia, slik at de kun­ne ta del i den lu­kra­ti­ve kryd­der­han­de­len.

De Store Oppdagerne - - Oppdagernes Tidsalder -

Por­tu­gi­se­ren var spon­set av prins Hen­rik Sjø­fa­re­ren (tred­je sønn av kong Jo­han I) og se­ne­re hans grand­nevø Jo­han II. Da Ga­ma ut­fors­ket Afri­kas vest­kyst gjen­nom hele 1400-tal­let. Skipene re­tur­ner­te med gull og sla­ver, men det ul­ti­mate må­let var å fin­ne en rute til rik­dom­me­ne i Ori­en­ten.

Diogo Cão reis­te så langt sør som til Na­mi­bias Wal­vis Bay i 1486, og ut­fors­ket Kon­go­el­ven i et for­søk på å fin­ne preste­kon­gen Jo­han­n­es’ tap­te krist­ne na­sjon (se mot­satt side). Da Cão døde re­tur­ner­te eks­pe­di­sjo­nen til Lis­boa. Bar­to­lom­eu Dias fulg­te Cãos rute langs Skje­lett­kys­ten et år se­ne­re, med ord­re om å fort­set­te til In­dia. De tre skipene hans run­det den strom­ful­le tup­pen på Afri­ka langt fra land, og an­kom det som nå he­ter Mos­sel­ba­ai i SørAfri­ka i fe­bru­ar 1499. Der­med kun­ne han av­li­ve my­ten om at At­lan­ter­ha­vet og Det in­dis­ke hav var in­ne­luk­ket av land, og be­vis­te at en sjør­ute til In­dia var mu­lig. Dias vil­le gjer­ne rei­se vi­de­re, men mann­ska­pet tru­et med myt­te­ri, og han snud­de ved det som i dag he­ter Kwaai­ho­ek, der han etter­lot seg en padrão – et stein­kors med por­tu­gals vå­pen­skjold. På hjem­vei­en iden­ti­fi­ser­te Dias et punkt han døp­te Kapp Storm, men kong Jo­han, som had­de håp om at Indias rik­dom­mer var in­nen­for rekke­vid­de,

om­døp­te det til Kapp det gode håp. Jo­han II døde før drøm­men ble opp­fylt. Et­ter­kom­me­ren, Ma­nu­el I, send­te imid­ler­tid Vasco da Ga­ma ut for å full­fø­re rei­sen i 1497, med stør­re skip og fle­re menn. Man an­tar at da Ga­ma også had­de med seg kunn­skap fra Pêro da Co­vil­hã, en hem­me­lig agent som had­de reist øst­over til lands ti år tid­li­ge­re på le­ting etter preste­kon­gen Jo­han­n­es, og som had­de fått kunn­skap om na­vi­ga­sjon langs øst­kys­ten av Afri­ka. Dias fulg­te med eks­pe­di­sjo­nen til Kapp Ver­de, og in­stru­er­te da Ga­ma til å gå i en vid bue rundt ned­re halv­del av Afri­ka, for å unn­gå stillebeltet i Gui­neagul­fen og ut­nyt­te det som i dag kal­les de sør­li­ge pas­sat­vin­de­ne. Etter 13 uker uten land i sik­te, kom de in­nen­for 1000 km av Bra­sils kyst før de ble blåst til­ba­ke øst­over.

In­nen jul var de kom­met trygt rundt Kapp det gode håp. Flå­ten be­søk­te hav­nen i Mo­sam­bik i mars i 1498, før de fort­sat­te til Mom­ba­sa. I Mal­in­di an­sat­te da Ga­ma en ara­bisk na­vi­ga­tør, som lo­set dem over Ara­bia­ha­vet til Mala­bar. 20. mai an­kom skipene Kalikut i Kerala, hovedstaden for Indias krydderhandel, og histo­ri­en tok en brå vending.

Da Ga­ma kom hjem til Por­tu­gal som helt etter to år, men hjem­rei­sen had­de vært gru­som. Av et mann­skap på 170 var det bare 55 som over­lev­de, og hans egen bror var blant de døde. Nes­ten umid­del­bart ble 13 skip med 1200 menn sendt av­går­de til In­dia, og de re­tur­ner­te med en last som knus­te det arabiske, land­ba­ser­te mono­po­let i den euro­pe­is­ke kryd­der­han­de­len. I 1502 seil­te da Ga­ma ut for å be­fes­te ru­ten han had­de fun­net. Han ble se­ne­re vise­kon­ge i In­dia. Et­ter­mæ­let hans ble imid­ler­tid sver­tet av ryk­ter om gru­som­he­ter be­gått på Mala­bar­kys­ten.

«SKIPENE AN­KOM KALIKUT I KERALA, HOVEDSTADEN FOR INDIAS KRYDDERHANDEL, OG HISTO­RI­EN TOK EN BRÅ VENDING.»

55 An­tal­let sjø­menn, av to­talt 170, som over­lev­de eks­pe­di­sjo­nen som fant sjør­u­ten til In­dia.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.