4 VER­DEN RUNDT KAOS OG MYT­TE­RI

Spa­nias for­søk på å fin­ne en rute til In­dia end­te med den førs­te jord­om­sei­lin­gen.

De Store Oppdagerne - - Oppdagernes Tidsalder -

Så fort por­tu­gi­ser­ne had­de etab­lert en gjen­nom­før­bar han­dels­rute til In­dia, had­de span­jo­le­ne et pro­blem. Tordesillastraktaten (se side 16) ga Por­tu­gal kon­troll over den afri­kans­ke ru­ten, og uten egen til­gang til Ori­en­ten kun­ne span­jo­le­nes ibe­ris­ke ri­va­ler dri­ve ut­pres­sing. En mu­lig løs­ning kom fra en uven­tet kil­de: en por­tu­gi­sisk opp­da­ger med en dris­tig plan, som had­de falt i unå­de hos kon­gen sin.

Fer­di­nand Ma­gel­lan for­lot Por­tu­gal i 1517 da kong Ma­nu­el I av­vis­te idé­en hans om å nå Kryd­der­øy­ene (Mo­luk­ke­ne) fra øst via det ame­ri­kans­ke kon­ti­nen­tet. Ma­gel­lan solg­te imid­ler­tid idé­en sin til Karl I, kon­gen av Spa­nia. Den spans­ke even­ty­re­ren Vasco Núñez de Balboa had­de opp­da­get ha­vet borten­for Den nye ver­den fire år tid­li­ge­re. Ma­gel­lans plan hør­tes tro­ver­dig ut, og da kun­ne de unn­gå å tråk­ke på por­tu­gi­sis­ke tær. I Sep­tem­ber 1519 le­det Ma­gel­lan fem skip ( Vic­to­ria, San­tia­go, San An­to­nio, Con­ce­pción og Tri­ni­dad) og et fler­na­sjo­nalt mann­skap på 270 mann ut på At­lan­ter­ha­vet. Ma­nu­el I send­te en por­tu­gi­sisk ma­rine­tropp som skul­le føl­ge etter eks­pe­di­sjo­nen, men Ma­gel­lan ris­tet dem raskt av seg. I de­sem­ber tråk­let flå­ten seg langs kys­ten av Sør-ame­ri­ka på le­ting etter stre­det som Ma­gel­lan men­te de kun­ne gå gjen­nom. Idet vin­te­ren sat­te inn, had­de de ennå ikke fun­net den­ne åp­nin­gen, og det brøt ut myt­te­ri på tre av skipene. Ma­gel­lan hand­let be­stemt og be­nå­det man­ge av men­ne­ne som var in­volvert – der­iblant Juan Se­bas­tián El­ca­no – men han hen­ret­tet de fles­te av ski­pe­nes kap­tei­ner og frems­te myt­te­ris­ter med hard hånd, og sat­te and­re igjen på land. San­tia­go gikk tapt i en storm, før stre­det (som i dag bæ­rer Ma­gel­lans navn) ble opp­da­get i ok­to­ber 1520. Mens de ut­fors­ket stre­det de­ser­ter­te San An­to­nio og re­tur­ner­te til Spa­nia. De tre gjen­væ­ren­de skipene fort­sat­te vi­de­re ut på ha­vet som Ma­gel­lan kal­te Mar Paci­fi­co (Stille­ha­vet) for­di det så så stil­le ut. De gikk nord­vest­over og krys­set ekva­tor i fe­bru­ar 1521, og i mars nåd­de de øy­ene som i dag he­ter Filip­pi­ne­ne. Ma­gel­lan ble inn­blan­det i en dis­putt mel­lom to høv­din­ger, og det ut­vik­let seg til en tref­ning på Mactan-øya, der han ble drept. Fle­re døds­fall fulg­te, og da euro­pe­er­ne til slutt røm­te, had­de de for få menn til å be­man­ne tre skip. Con­ce­pción ble brent, og de over­le­ven­de flyk­tet til Bru­nei.

I no­vem­ber nåd­de det gjen­væ­ren­de mann­ska­pet en­de­lig Kryd­der­øy­ene, og hand­let med sul­ta­nen av Ti­do­re. Ful­las­tet med kryd­der prøv­de de å re­tur­ne­re hjem over Det in­dis­ke hav – noe som ikke had­de vært Ma­gel­lans hen­sikt – men Tri­ni­dad sprang lekk. Det øde­lag­te ski­pet stop­pet for re­pa­ra­sjo­ner og prøv­de de­ret­ter å re­tur­ne­re via Stille­ha­vet. Da ble det imid­ler­tid kap­ret av pro­tu­gi­ser­ne og gikk til slutt ned. I mel­lom­ti­den fort­sat­te Vic­to­ria med El­ca­no som kap­tein, og de hal­tet rundt Kapp det gode håp 6. mai.

Tjue menn sul­tet ihjel på sis­te etap­pe og 13 ble etter­latt på Kapp Ver­de. Rundt 6. sep­tem­ber 1522, etter tre års fra­vær, an­kom li­ke­vel Vic­to­ria Spa­nia etter den førs­te jord­om­sei­lin­gen i histo­ri­en.

58 An­tal­let år før en ny jord­om­sei­ling ble full­ført – av Fran­cis Dra­ke, som kom hjem i 1580.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.