RUNDT OM­KRING PÅ KAR­TET

De Store Oppdagerne - - Leiv Eriksson -

De nøy­ak­ti­ge tids­punk­te­ne og ste­de­ne for Leiv Ei­riks­sons even­tyr er om­dis­ku­tert, og de to frems­te kil­de­ne for­tel­ler uli­ke his­to­ri­er. Neden­for kan du lese et sam­men­drag av hendelsene slik de først og fremst be­skri­ves i Grøn­len­din­ge­nes saga, som de fles­te vi­ten­skaps­folk og his­to­ri­ke­re ak­sep­te­rer som den mest på­li­te­li­ge teks­ten.

1 VÅR/FORSOMMER, 999 E.KR. Grøn­land

Leiv rei­ser fra Grøn­land med kurs for Nor­ge, der han har pla­ner om å tje­ne kong Olav Trygg­va­son. Bå­ten hav­ner imid­ler­tid ut av kurs og han tvin­ges til å søke nød­havn på He­bri­de­ne.

2 SOMMER He­bri­de­ne, Skott­land

Han må bli på øy­ene en må­ned på grunn av uvær, og tas godt imot av den lo­ka­le høv­din­gen. Leiv inn­le­der et for­hold til hans dat­ter Tor­gunn, og det re­sul­te­rer i en sønn som får nav­net Torgils.

3 VINTER Ni­dar­os (da­gens Trond­heim)

Leiv blir møtt av Olav Trygg­va­son når han an­kom­mer Nor­ge. Han over­vin­trer i Nor­ge og kon­ver­te­rer til den krist­ne tro, som også Olav be­kjen­ner seg til. Han sen­des de­ret­ter til­ba­ke til Grøn­land for å mi­sjo­ne­re og om­ven­de sine med­bor­ge­re. Iføl­ge Ei­rik Rau­des saga kom­mer Leivs skip nok en gang ut av kurs, og han dri­ver mot Nord-ame­ri­ka, som se­ne­re blir kjent som Vinland. Det fin­nes uli­ke his­to­ri­er om det­te i det hele tatt skjed­de, og – hvis det skjed­de – hvor­vidt han fak­tisk gikk i land.

4 1000 E.KR. Brattahlíð (Brat­ta­lid), Grøn­land

En­ten han var in­spi­rert av his­to­rie­ne til Bjarne Herjólvsson (en kjøp­mann som opp­da­get den ame­ri­kans­ke kys­ten etter å ha seilt seg vill i 986), el­ler om han prøv­de å fin­ne igjen det frukt­ba­re lan­det de had­de fått et glimt av da de skul­le hjem fra Nor­ge, så sei­ler Leiv med vil­je nord­vest­over for å fin­ne og ut­fors­ke det mys­tis­ke kon­ti­nen­tet.

5 HELLELAND (tro­lig Baf­fin Is­land i da­gens ka­na­dis­ke ter­ri­to­ri­um Nu­nav­ut)

Etter å ha krys­set det is­kal­de hav­om­rå­det som i dag kal­les Davis­stre­det, stø­ter Leiv på en ufrukt­bar og for­fros­sen kyst som han kal­ler Helleland.

6 MARKLAND (tro­lig en del av La­bra­dor­kys­ten i Ca­na­da)

Ei­riks­son sei­ler sør­over langs kys­ten, og fin­ner skog­kled­te om­rå­der med en hvit kyst­lin­je. Leiv kal­ler om­rå­det Markland, men han blir der ikke len­ge.

7 VINTER 1000 E.KR. Vinland (L’an­se aux Me­a­dows, New­found­land, Ca­na­da)

Leiv dri­ver sør­vest­over med vin­den i to da­ger, før han en­de­lig fin­ner det landskapet han har vært på le­ting etter – frukt­bart og med over­flod av mat, der­iblant dru­er (selv om det kan ha vært stik­kels­bær). Her over­vin­trer de i en li­ten bo­set­ting kalt Leivs­búðir (Leivs bo­der). Nes­te vår sei­ler Leiv og mann­ska­pet til­ba­ke til Grøn­land med dy­re­ba­re dru­er (stik­kels­bær) og tre­vir­ke i las­ten. Un­der­veis kom­mer de over et for­list vi­king­skip, og red­der skip og mann­skap.

Ei­rik skal ha vært skep­tisk til eks­pe­di­sjo­nen, men var inn­stilt på å rei­se sam­men med søn­nen. Han trakk seg imid­ler­tid i sis­te li­ten etter et fall fra hes­ten, noe han så på som et dår­lig var­sel.

Leiv lot seg li­ke­vel ikke stop­pe. Han sat­te seil og plot­tet inn en rute i nord­vest­lig ret­ning over At­lan­ter­ha­vet, sam­me rute som Bjarne had­de fulgt mot­satt vei i 986. Det førs­te ste­det de an­kom ble be­skre­vet som ufrukt­bart land, og man an­tar det er da­gens Baf­fin Is­land. Leiv ga ste­de­ne navn etter det han så, og Helleland be­tyr gans­ke en­kelt «land med hel­ler».

Han fort­sat­te sør­over langs kys­ten av lan­det vi i dag kjen­ner som Ca­na­da. Etter hvert end­ret landskapet seg til sto­re sko­ger, og Leiv døp­te om­rå­det Markland – det var tro­lig kys­ten av La­bra­dor. Lan­det så lo­ven­de ut, ikke minst for­di det var ri­ke­lig med skog, noe som var man­gel­vare på Grøn­land, til tross for nav­net. (Det var Ei­rik Rau­de fant på nav­net Grøn­land i et for­søk på å gjø­re det mer fris­ten­de for men­nes­ke­ne han for­søk­te å lok­ke dit fra Is­land). Selv om tre­vir­ke var etter­trak­tet som byg­nings­ma­te­ria­le for hus og bå­ter, fort­sat­te Leiv sør­over.

Til slutt kom opp­da­ger­ne til et sted som opp­fyl­te alle kra­ve­ne Leiv had­de, tro­lig da­gens New­found­land. Eks­pe­di­sjo­nen slo seg ned på et sted som se­ne­re fikk nav­net Leivs­búðir (Leivs bo­der) i nær­he­ten av Ca­pe Bauld, ved L'an­se aux Me­a­dows på nord­tup­pen av New­found­land. Her over­vin­tret de minst én vinter, og var ful­le av lov­ord om det for­holds­vis mil­de kli­ma­et, den frukt­ba­re jorden og over­flo­den av mat. En dag skal Tyrke ha for­svun­net fra en grup­pe som san­ket for­sy­nin­ger. Da Leiv fant ham igjen, var han full og bab­let i vei om noen bær han had­de spist.

Sa­ga­ene kal­ler dis­se bæ­re­ne for dru­er, selv om da­gens eks­per­ter me­ner det er lite sann­syn­lig at dru­er kun­ne vokse så langt nord. Det blir spe­ku­lert i om Tyrke kun­ne ha fun­net na­tur­lig gjæ­ren­de kors­ved­frukt, stik­kels­bær el­ler trane­bær. Uan­sett ble den­ne opp­da­gel­sen mot­tatt med gle­de, og ste­det fikk se­ne­re nav­net Vinland.

I lø­pet av 1001 re­tur­ner­te Leiv og men­ne­ne hans hjem til Grøn­land, ful­las­tet med for­sy­nin­ger av dy­re­ba­re «vin­dru­er» og tre­vir­ke, og ful­le av his­to­ri­er om det vak­re lan­det i vest, som bug­net av mat. På vei­en hjem kom de over og red­det en grup­pe for­lis­te nor­dis­ke sjø­menn, en his­to­rie som gjor­de kap­tei­nen enda mer be­rømt og ga ham til­nav­net «Leiv den hel­di­ge».

I mot­set­ning til Grøn­land og Is­land had­de Vinland et ur­folk – som vi­kin­ge­ne se­ne­re kal­te skræ­lin­ger – som var lite im­po­nert over skan­di­na­ve­nes ankomst. Det­te ble eks­tra ty­de­lig for eks­pe­di­sjo­ne­ne som fulg­te. Nes­te tur ble le­det av Leivs bror Tor­vald, som fikk den tvil­som­me æren av å bli den førs­te euro­pe­er­en som døde på det nye kon­ti­nen­tet. Han ble drept i en kran­gel med skræ­lin­ge­ne.

LEIVS ETTER­MÆLE

Det ame­ri­kans­ke ka­pit­te­let i vi­kin­ge­nes saga star­tet ved et uhell, og de på­føl­gen­de for­sø­ke­ne på å ko­lo­ni­se­re kon­ti­nen­tet var dømt til å ren­ne ut i san­den. Illsin­te an­grep fra de inn­fød­te og av­stan­den til de nor­dis­ke brød­re­ne har fått mye av skyl­den for fias­ko­en.

Men de modige og frykt­som­me nord­boer­ne var like flin­ke med pen­nen som med strids­øks­er og årer. Gjen­nom de nes­te år­hund­re­ne vand­ret his­to­rie­ne om de nor­dis­ke sjø­fol­ke­nes rei­ser til den and­re si­den av ver­den sak­te, men sik­kert rundt i Euro­pa. De bi­dro til å på­vir­ke am­bi­sjo­ne­ne til and­re euro­pe­is­ke opp­da­ge­re, der­iblant Co­lum­bus, som på­sto han had­de be­søkt Is­land i 1477.

Selv om det kom sent, er Leivs pre­sta­sjo­ner nå en­de­lig an­er­kjent i det lan­det han ut­fors­ket for mer enn 1000 år si­den. Den 9. ok­to­ber hvert år fei­res Leiv Eriks­son Day. Det er sam­me dag som den førs­te or­ga­ni­ser­te ut­vand­rin­gen fra Nor­ge til USA fant sted i 1825. I dag bor det mer enn 4,5 mil­lio­ner men­nes­ker med norsk opp­hav i USA. Sa­ga­en fort­set­ter. d

Leiv Ei­riks­son skal ha tatt en is­bjørn­unge til fan­ge, som han tem­met og had­de som kjæle­dyr.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.