Hvem opp­da­get Ame­ri­ka?

De Store Oppdagerne - - Innhold -

Opp­da­ger­ne Co­lum­bus og Ca­bot kun­ne beg­ge hev­det at de opp­da­get Den nye ver­den, men mens den ene ble be­rømt (og se­ne­re van­æret), for­svant den and­re nes­ten helt ut av histo­ri­en.

Sent på 1400-tal­let var alle euro­pe­is­ke øyne ret­tet mot por­tu­gi­ser­ne. De had­de sta­dig stør­re frem­gang i sitt opp­drag med å fin­ne en sjø­han­dels­rute med In­dia i øst ved å sei­le langs kys­ten av Afri­ka. Den opp­da­gel­sen skul­le vise seg å ut­lø­se et jord­skjelv i den glo­ba­le øko­no­mi­en. Si­den ver­den had­de alt det­te å be­kym­re seg for, var det knapt noen som la mer­ke til to over­iv­ri­ge opp­da­ge­re som sat­te seil mot vest.

Histo­ri­en om hvor­dan dis­se to even­ty­rer­ne – Chris­top­her Co­lum­bus og John Ca­bot – beg­ge skul­le tje­ne uten­lands­ke hers­ke­re og ved et uhell snub­le over en ny ver­den, er be­mer­kel­ses­ver­dig; opp­da­gel­se­ne de­res skul­le kom­me til å end­re hele menneskehetens his­to­rie.

URED­DE OPP­DA­GE­RE

Det er få his­to­ris­ke per­soner som har en arv som er like tve­eg­get som Chris­top­her Co­lum­bus. I po­pu­lær­his­to­ri­en blir den strie glo­be­trot­te­ren fra Ge­no­va (da en uav­hen­gig stat, i dag en del av Ita­lia), hyl­let som euro­pe­er­en som opp­da­get Ame­ri­ka. Sann­he­ten er at han ikke ante hvor han var da han gikk i land på en strand på Ba­ha­mas i 1492.

Det ver­ste er at Co­lum­bus fort­sat­te å in­sis­te­re på at han had­de fun­net den and­re si­den av Ost­in­dia – en på­stand han holdt fast ved til sin død. Det re­sul­ter­te i at det ame­ri­kans­ke kon­ti­nen­tet ble opp­kalt etter en ri­val, den flo­ren­tins­ke opp­da­ge­ren Ame­ri­go Ve­s­puc­ci – en av Co­lum­bus’ mer vel­in­for­mer­te sam­ti­di­ge som viss­te at han ut­fors­ket en ny ver­den.

Co­lum­bus tok kan­skje kraf­tig feil, men opp­da­gel­se­ne hans skul­le få dypt­gå­en­de kon­se­kven­ser for histo­ri­en. De re­sul­ter­te også i en enorm av­kast­ning for spon­so­re­ne hans, Fer­di­nand II av Ara­gon og Isa­bel­la I av Cas­til­la og de­res ny­slåt­te spans­ke im­pe­ri­um. Li­ke­vel end­te alt i tra­ge­die, van­ære og skuf­fel­se for Co­lum­bus, med ar­resta­sjo­ner, so­ning i len­ker, of­fent­lig yd­my­kel­se, brut­te av­ta­ler og bit­re be­skyld­nin­ger. Selv om han har blitt hed­ret som en helt, har et­ter­mæ­let hans blitt sver­tet av av­slø­rin­ger om gru­som vold og mis­hand­ling mot ur­folk og ny­byg­ge­re.

Men Co­lum­bus blir i det mins­te hus­ket. Tenk deg den vans­ke­li­ge si­tua­sjo­nen for hans lands­mann John Ca­bot. John hvem? Akku­rat, ja. Ca­bot var en an­nen uredd mann fra Ge­no­va som for­lot Euro­pa på 1490-tal­let og seil­te vest­over på le­ting etter Ori­en­ten, og som i ste­det fant nytt land som end­te opp med nav­net New­found­land. Ca­bot had­de bodd fle­re år i Ve­ne­zia, og ble hy­ret inn av eng­lands kong Hen­rik VII. I mai 1497 seil­te han fra Bris­tol i en karavelle kalt Matt­hew. Noen få uker se­ne­re, den 24. juni, gikk han i land i det som er da­gens Ca­na­da. Han ble der­med den førs­te kjen­te euro­pe­er­en som sat­te sine bein på ame­ri­kansk jord si­den vi­kin­ge­ne.

Ca­bot kan ha slått Co­lum­bus til det ame­ri­kans­ke fast­lan­det med så mye som et år – av­hen­gig av hvor han gikk i land. Kapp Bon­avis­ta på New­found­land er den mest po­pu­læ­re teori­en, men and­re har fore­slått Nova Sco­tia, La­bra­dor el­ler del­sta­ten Mai­ne i da­gens USA. Det var ikke før på sin tred­je tur over At­lan­te­ren i 1498 at Co­lum­bus plan­tet et spansk flagg i sør­ame­ri­kansk jord, et sted i Pa­ria­gol­fen i Ve­ne­zu­e­la. Han reis­te ald­ri til Nord-ame­ri­ka.

Ca­bot er ikke bare ig­no­rert av etter­ti­den, han var alt­for lite an­er­kjent i sin egen sam­tid også. I

«CA­BOT AN­KOM FAST­LAN­DET AV DET AME­RI­KANS­KE KON­TI­NEN­TET ETT ÅR FØR CO­LUM­BUS.»

1497 fikk han en ut­mer­kel­se fra Hen­rik VII som «han som fant den nye øy» og en penge­pre­mie på skar­ve 100 kro­ner. Selv om han også fikk en pen­sjon på 200 kro­ner per år, vil­le han kan­skje blitt be­hand­let bed­re hvis han had­de kom­met hjem med gull, slik som Co­lum­bus, og ikke rike fiske­fel­ter.

CO­LUM­BUS I VESTERLED

Len­ge før han sat­te seil mot vest had­de Co­lum­bus be­stemt seg for hva han skul­le gjø­re. Han var på­vir­ket av teori­ene til den flo­ren­tins­ke ast­ro­no­men Tos­ca­nel­li, som så tid­lig som i 1470 had­de fore­slått at den bes­te ru­ten mot øst var å sei­le vest, og sni­ke seg inn gjen­nom bak­dø­ren. Han ut­ar­bei­det en plan som han pre­sen­ter­te for por­tu­gals kong Jo­han II to gan­ger. I 1485 be­stem­te Jo­hans kon­ge­li­ge eks­per­ter at den så­kal­te opp­da­ge­ren had­de vært for be­skje­den når det gjaldt av­stan­de­ne, og de had­de fak­tisk rett. Co­lum­bus had­de un­der­vur­dert stør­rel­sen på hav­om­rå­det, og gjor­de fle­re and­re kri­tis­ke geo­gra­fis­ke feil. Blant an­net var av­stan­den mel­lom lengde­gra­de­ne feil­be­reg­net. And­re gan­gen han fore­slo en ekspedisjon vest­over, i 1488, var tids­punk­tet helt galt. Bar­to­lom­eu Dias had­de akku­rat run­det Kapp det gode håp og det var like før por­tu­gi­ser­ne kun­ne etab­le­re en di­rek­te, øst­gå­en­de han­dels­rute. I frust­ra­sjon tok Co­lum­bus med seg pla­ne­ne sine til Frank­ri­ke, Eng­land, og til slutt Spa­nia, der kong Fer­di­nand og dron­ning Isa­bel­la av­vis­te ham fle­re gan­ger. I 1492 gikk de til slutt med på pla­nen. De kon­ge­li­ge penge­kis­te­ne be­gyn­te å tøm­mes, si­den de nett­opp had­de le­det et vel­lyk­ket for­søk på be­sei­re Gra­na­da, som var den sis­te mus­lims­ke be­fest­nin­gen på Ibe­ria­halv­øya. Der­med be­stem­te de seg for å gi den på­gå­en­de ita­lie­ne­ren en sjan­se. Den 3. au­gust 1492 le­det Co­lum­bus en flå­te på tre skip, San­ta Ma­ria, Pin­ta og­niña, ut på At­lan­ter­ha­vet. Ti uker se­ne­re, 12. ok­to­ber, had­de de fast grunn i sik­te. Etter å ha gått i land på det som i dag er Ba­ha­mas, opp­da­get Co­lum­bus Cuba (som han trod­de var Ki­na) og Hispa­nio­la (som han trod­de var Ja­pan). Flagg­ski­pet San­ta María forils­te ved da­gens Hai­ti, mens mann­ska­pet til­syne­la­ten­de var ful­le el­ler sov. Co­lum­bus be­ord­ret at tre­ver­ket fra ski­pet skul­le bru­kes til å byg­ge en fest­ning som fikk nav­net La Na­vi­dad, som be­tyr jul, si­den det­te fore­gikk rundt 25. de­sem­ber. Der for­lot han 39 menn som skul­le set­te opp en ko­lo­ni.

Co­lum­bus var en dyk­tig sjø­mann med gode kunn­ska­per om vol­ta do mar («ha­vets drei­ning», som var det por­tu­gi­sis­ke ut­tryk­ket for pas­sat­vin­der), og i mars 1493 var han til­ba­ke i Spa­nia. Fer­di­nand og Isa­bel­la var svært for­nøy­de med ga­ve­ne av gull, kryd­der og til og med «in­dis­ke» fan­ger, og han fikk tit­te­len Ad­mi­ral over ha­vet. En flå­te på 17 skip ble klar­gjort for en ny rei­se, og han seil­te vest­over på nytt i sep­tem­ber 1493.

Selv om han opp­da­get at alle men­ne­ne han had­de etter­latt i La Na­vi­dad var drept av inn­fød­te, sat­te han i land en stor grup­pe ny­byg­ge­re – mel­lom 1200 og 1500 – på and­re si­den av øya som i dag he­ter Den do­mi­ni­kans­ke re­pub­likk. Han sat­te sine to brød­re til å lede ko­lo­ni­en, som fikk nav­net La Isa­be­la. På den­ne tu­ren ut­fors­ket han De små an­til­le­ne, Pu­er­to Ri­co, Ja­mai­ca og Cuba, men hjem­koms­ten var noe mind­re en­tu­si­as­tisk, si­den eks­pe­di­sjo­nen ikke klar­te å dek­ke inn kost­na­de­ne.

Med Vasco da Ga­mas for­søk på å sei­le fra Por­tu­gal rundt Afri­ka og til In­dia som bak­tep­pe, be­stil­te Fer­di­nand og Isa­bel­la en ny trans­at­lan­tisk rei­se i 1498. Den­ne gan­gen had­de Co­lum­bus i opp­ga­ve å fin­ne et stre­de gjen­nom land­mas­sen han had­de opp­da­get, til ha­vet på and­re si­den der de gikk ut fra at In­dia lå og ven­tet.

10 Om­trent så man­ge kilo­me­ter svøm­te den unge Co­lum­bus til land etter et skips­for­lis nær Por­tu­gal i 1476.

Etter et be­søk på Tri­ni­dad gikk han til slutt i land på det sør­ame­ri­kans­ke fast­lan­det (i da­gens Ve­ne­zu­e­la) i au­gust 1498, og fikk se mun­nin­gen på Ori­no­co-el­ven. Den kraf­ti­ge strøm­men ty­det på at han sto på et kon­ti­nent og ikke en øy, og den gud­fryk­ti­ge opp­da­ge­ren trod­de det kun­ne være Edens hage. Tan­ken på pa­ra­dis ble imid­ler­tid raskt for­kas­tet da han tok tu­ren inn­om La Isa­be­la og fant ny­byg­ger­ne i åpent opp­rør. De var ra­sen­de for­di de var ville­det av lov­na­der om rik­dom i Den nye ver­den og for­bit­ret over Co­lum­bus-brød­re­nes ty­ran­nis­ke sty­re. Han gjen­opp­ret­tet fred og ro på en bru­tal måte, men Fer­di­nand og Isa­bel­la had­de al­le­re­de sendt den spans­ke over­dom­me­ren for å etter­fors­ke. I 1500 ble Co­lum­bus frak­tet hjem til Spa­nia i len­ker.

PO­LI­TISK STORM

I mel­lom­ti­den had­de Ca­bot i mai 1498 for­latt Bris­tol for en ny at­lan­ter­havs­eks­pe­di­sjon. Den­ne gan­gen had­de han fem skip (ett som kan ha blitt for­latt i Ir­land etter en storm) og skal ha hatt føl­ge med fle­re mun­ker. Så sei­ler Ca­bot inn i en kraf­tig tåke­ban­ke. Det fin­nes svært lite in­for­ma­sjon om hva som skjed­de et­ter­på, men i åre­vis an­tok de fles­te his­to­ri­ke­re at han for­svant på ha­vet.

Den frems­te eksperten på Ca­bots liv, den nå av­døde dr. Al­wyn Rud­dock, men­te imid­ler­tid at han over­ho­det ikke for­svant. Ca­bot ut­fors­ket fak­tisk hele kys­ten av Nord-ame­ri­ka, og gjor­de krav på lan­det for den bri­tis­ke kon­gen. Histo­ri­ke­ren fant be­vis for at Ca­bot reis­te så langt sør som Sør-ame­ri­ka, der han møt­te på en av Co­lum­bus’ kap­tei­ner, mu­li­gens Alonso de Oje­da, og ro­tet seg inn i en po­li­tisk storm. Iføl­ge Tordesillastraktaten var dis­se land­om­rå­de­ne i vest spans­ke. De kun­ne der­med ut­fors­ke og nyt­tig­gjø­re seg dis­se. Hen­rik VII var midt i bryl­lups­for­be­re­del­ser for sin sønn Art­hur og Kata­ri­na av Ara­gon, dat­te­ren til Fer­di­nand og Isa­bel­la. Gifte­må­let skul­le be­fes­te en al­li­an­se mot Frank­ri­ke. Alt ble med ett pin­lig og usik­kert, og Ca­bots om­flak­king tru­et med å øde­leg­ge Hen­rik VIIS pla­ner. Der­for ble ny­he­ten om Ca­bots opp­da­gel­ser dys­set ned.

Rud­dock men­te at Ca­bot re­tur­ner­te til Bris­tol i all still­het i 1500 og døde like etter. Dess­ver­re

«CA­BOT FOR­SVANT SÅVISST IKKE, HAN UT­FORS­KET HELE ØST­KYS­TEN AV NORD-AME­RI­KA.» 20O Pen­sjo­nen i kro­ner som Hen­rik VII til­del­te John Ca­bot for hans opp­da­gel­se av Nord-ame­ri­ka.

pub­li­ser­te hun ald­ri alle fun­ne­ne sine, og be­ord­ret at alle no­ta­ter skul­le øde­leg­ges etter hen­nes død i 2005. The Ca­bot Pro­ject ved Bris­tol Uni­ver­sity prø­ver nå å set­te sam­me pus­le­spil­let på nytt, og der­med fin­ne ut hvor sto­re John Ca­bots rei­ser og brag­der fak­tisk var.

Så hvor­dan end­te histo­ri­en for Co­lum­bus? Selv om han ble slept hjem i van­ære fra sin tred­je rei­se, ble han sendt ut på en fjer­de ekspedisjon av Fer­di­nand og Isa­bel­la, som had­de ut­vik­let en kongelig ape­titt for rik­dom­me­ne han had­de hin­tet om på det nye kon­ti­nen­tet. I mai 1502 la han ut på en ny ferd for å fin­ne en pas­sa­sje til In­dia og hen­te hjem gull.

SKIBBRUDDEN

Den sis­te tu­ren ble en ka­ta­stro­fe. Co­lum­bus ble sit­ten­de fast på det som i dag er Ja­mai­ca, da ski­pet ikke len­ger var sjø­dyk­tig. Sam­men med mann­ska­pet lev­de han som skibbrudden i et år, før han til slutt ble red­det av to av kap­tei­ne­ne, som pad­let 725 kilo­me­ter til Hispa­nio­la for å vars­le.

Chris­top­her Co­lum­bus re­tur­ner­te til slutt til Spa­nia i no­vem­ber 1504. Dron­ning Isa­bel­la døde noen få uker se­ne­re, og han fikk ald­ri ny au­di­ens hos kong Fer­di­nand.

Opp­da­ge­ren døde 20. mai 1506, som en vel­stå­en­de, men bit­ter mann – en mann som etter­lot seg et utro­lig etter­mæle. d

STO­RE FORVENTNINGER Co­lum­bus sat­te mye på spill på sin førs­te rei­se. Av­ta­len med den spans­ke kon­gen var at han skul­le bli gu­ver­nør av alle nye land, og at han kun­ne be­hol­de 10 pro­sent av rik­dom­me­ne han tok med hjem.

BREV TIL EN KONGE På vei hjem i 1500 skrev den van­ære­de Co­lum­bus et over­be­vi­sen­de brev til sine kon­ge­li­ge spon­so­rer, der han be­skrev hvor nær han had­de vært et jor­disk pa­ra­dis som kun­ne inne­hol­de enor­me meng­der gull. De send­te ham ut på en fjer­de rei­se.

– en­de­lig på norsk

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.