Sir Fran­cis Dra­ke – Eng­lands sjø­dra­ge s 32

Dra­ke var den førs­te en­gelsk­man­nen som seil­te ver­den rundt. Han ble hyl­let hjem­me for å ha fylt Eli­sa­beth Is penge­kis­ter med stjål­ne skat­ter. Han var imid­ler­tid ha­tet av span­jo­le­ne, som fryk­tet man­nen de kal­te « El Dra­que ».

De Store Oppdagerne - - Innhold -

SIR FRAN­CIS DRA­KE

Den pro­tes­tan­tis­ke dron­nin­gen Eli­sa­beth I inn­tok den en­gels­ke tro­nen i 1558, og etter­fulg­te med det sin halv­søs­ter Ma­ria I. Hun had­de vært ka­to­likk og gift med kong Filip II av Spa­nia. For­hol­det mel­lom de to euro­pe­is­ke stor­mak­te­ne sur­net raskt.

Filip så på Eli­sa­beth som en kjet­ter og føl­te seg for­plik­tet til å be­skyt­te eng­lands ka­to­lik­ker. Den nye dron­nin­gen så med uro og erg­rel­se på span­jo­le­nes sta­dig øken­de vel­stand, mens de til­syne­la­ten­de hen­tet ut en­de­lø­se rik­dom­mer fra de nye ter­ri­to­rie­ne sine på det ame­ri­kans­ke kon­ti­nen­tet.

En som med gle­de fyr­te opp un­der spanske­kon­gens vre­de og sam­ti­dig gjor­de den en­gels­ke dron­nin­gen til­sva­ren­de for­nøyd, var en sjø­rø­ver­ak­tig skryte­pave av en en­gelsk kap­tein som het Fran­cis Dra­ke. Span­jo­le­ne så på ham som en pi­rat og kal­te ham El Dra­que – Dra­gen. Dra­ke var født i 1540 og var eldst av 12 brød­re. Fa­ren var pro­tes­tan­tisk sogne­prest og bon­de i De­von. Dra­kes sjø­manns­kar­rie­re star­tet tid­lig, da han be­gyn­te som lære­gutt hos en nabo som eide en han­dels­båt. Fra en slik lavt­stå­en­de po­si­sjon skul­le han se­ne­re avan­se­re til vise­ad­mi­ral i den en­gels­ke flå­ten og bli slått til rid­der av konge­ri­ket. Han hus­kes som en av de mest be­røm­te en­gels­ke sjø­mi­li­tæ­re le­der­ne i histo­ri­en.

Dra­ke drev først og fremst ka­per­virk­som­het, som kap­tein på et pri­vat skip, med til­la­tel­se fra dron­nin­gen (ofte uof­fi­si­elt) til å an­gri­pe fien­de­nes skip. Po­pu­la­ri­te­ten hans var ba­sert på hvor mye ska­de han kun­ne på­fø­re fien­den Spa­nia. Un­der en slave­trans­port sam­men med fet­te­ren sir John Hawkins, som var en pio­nér i men­neske­han­de­len, klar­te Dra­ke så­vidt å unn­slip­pe med li­vet i be­hold da de i 1568 ble an­gre­pet av span­jo­le­ne i San Juan de Ulúa, i da­gens Mex­i­co. De­ret­ter star­tet Dra­ke en voldelig blodhevn mot Filip IIS interesser over hele klo­den, og han rap­pet til seg så mye han klar­te av skat­te­ne hans. Det­te var an­grep som den en­gels­ke dron­nin­gen hel­hjer­tet, men i all hem­me­lig­het, opp­munt­ret til.

Kort tid etter at Dra­ke had­de gjen­nom­ført et kao­tisk, men lu­kra­tivt an­grep på det spans­ke Pa­na­ma­ei­det i 1577, der han had­de stjå­let 20 tonn gull og sølv fra en spansk esel­trans­port, en­ga­sjer­te Eli­sa­beth ham til et hem­me­lig opp­drag. Hun vil­le at han skul­le ut­fors­ke Stil­le­havs­kys­ten av Ame­ri­ka, og for­styr­re den spans­ke ak­ti­vi­te­ten i sam­me slen­gen.

Un­der dek­ke av at han skul­le til Alex­and­ria i Egypt, skul­le Dra­ke, sam­men med Tho­mas Doughty (adels­mann og sol­dat) og John Wyn­ter (sjø­kap­tein, se­ne­re ad­mi­ral), rei­se fra Ply­mouth med en flo­til­je av skip. Pla­nen var å sei­le over At­lan­ter­ha­vet gjen­nom Ma­gel­lan­stre­det og inn i Stille­ha­vet. I til­legg til å pla­ge span­jo­le­ne, skul­le de også lete etter den om­tal­te Nord­vest­pas­sa­sjen. Det­te vil­le for­hå­pent­lig­vis bin­de At­lan­ter­ha­vet og Stille­ha­vet sam­men.

Selv om kom­man­do­en an­gi­ve­lig skul­le de­les mel­lom de tre men­ne­ne, tok Dra­ke raskt sty­rin­gen. Si­den han var den enes­te som var med på hele rei­sen, har han fått æren for det de opp­nåd­de. Han fant kan­skje ikke en nord­vest­lig rute til Ori­en­ten, men på den tre år lan­ge fer­den full­før­te Dra­ke ikke bare den and­re jord­om­sei­lin­gen i histo­ri­en. Han gjor­de også krav på Nord-ame­ri­ka for den en­gels­ke kro­nen og tok med seg enor­me rik­dom­mer hjem til dron­ning og fedre­land.

Den le­gen­da­ris­ke rei­sen star­tet imid­ler­tid ka­ta­stro­falt. Uvær stop­pet det førs­te for­sø­ket like etter at de had­de satt seil den 15. no­vem­ber 1577, og de ble tvun­get til å søke ly i Fal­mouth i Corn­wall. Den 13. de­sem­ber for­lot de Ply­mouth for and­re gang, med fem skip: flagg­ski­pet Pe­li­can, pluss Eliza­beth, Swan, Ma­ri­gold og Be­ne­dict (som se­ne­re ble byt­tet ut med Chris­top­her). De var 164 menn, der­iblant Dra­kes bror Tho­mas. Et sjet­te skip ble stjå­let fra

«DRA­KE STAR­TET EN VOLDELIG BLODHEVN MOT FIILIP IIS INTERESSER, OG STJAL ALT HAN KLAR­TE AV HANS SKAT­TER.»

por­tu­gi­ser­ne og slut­tet seg til flo­til­jen sør for Ma­rok­ko. Det var et lite far­tøy som ble om­døpt til Ma­ry, og som fikk Doughty som kap­tein. Etter på­fyll av for­sy­nin­ger på Kapp Ver­de-øy­ene reis­te føl­get vest­over over At­lan­te­ren. Rei­sen var snirk­le­te, og da de nåd­de kys­ten av Sør-ame­ri­ka i mai 1578 had­de de mis­tet så man­ge menn at Chris­top­her og Swan ble sen­ket – de had­de rett og slett ikke mann­skap som kun­ne sei­le dem. Se­ne­re på rei­sen ble også Ma­ry brent, da de opp­da­get råt­ne bjel­ker.

HEKSEKUNST OG MYT­TE­RI

I juni fikk de land­kjen­ning i Pu­er­to San Ju­li­an i da­gens Ar­gen­ti­na. Der hang de sol­ble­ke­de res­te­ne av Ma­gel­lans myt­te­ris­ter frem­de­les fra gal­ge­ne der den por­tu­gi­sis­ke opp­da­ge­ren had­de latt dem hen­ge etter hen­ret­tel­se­ne i 1519.

Dra­ke trod­de selv at han sto over­for et myt­te­ri. Han had­de blitt mer og mer fiendt­lig inn­stilt til Doughty un­der den gru­som­me hav­krys­sin­gen, spe­si­elt etter at sist­nevn­te had­de kne­pet Tho­mas Dra­ke i å stje­le for­sy­nin­ger. Doughty had­de blitt fjer­net fra Ma­ry, og ble til slutt satt til å kom­man­de­re det ves­le for­sy­nings­ski­pet Swan. Det­te var en enorm for­nær­mel­se mot adels­man­nen. På et tids­punkt had­de Swan blitt ad­skilt fra de and­re bå­te­ne un­der en kraf­tig storm, og da den slut­tet seg til flå­ten igjen, had­de Dra­ke be­skyldt Doughty for hekse­kuns­ter.

Doughty fikk skyl­den for all uflak­sen til den uhel­di­ge eks­pe­di­sjo­nen, og da det mis­for­nøy­de føl­get nåd­de San Ju­li­an ble han stilt for ret­ten for myt­te­ri, hekse­kuns­ter og for­ræ­de­ri. Han var mu­li­gens in­spi­rert av Ma­gel­lans ma­ka­bre ek­sem­pel, og Dra­ke be­ord­ret at Doughty skul­le hals­hug­ges. Det var tvil­somt at Dra­ke had­de myn­dig­het til å gjen­nom­føre en slik retts­sak og idøm­me døds­straff, og hen­del­sen er frem­de­les om­stridt. Like etter ble Pe­li­can om­døpt til Gol­den Hind, an­gi­ve­lig for å ære (el­ler kan­skje be­ro­li­ge) Chris­top­her Hatton, en av eks­pe­di­sjo­nens sto­re spon­so­rer, hvis fa­mi­lie­vå­pen inne­holdt en hunn­hjort (en hind).

108 An­tal­let menn som i 1585 reis­te til Ro­ano­ke, ko­lo­ni­en som Ralegh plan­la.

I sep­tem­ber 1578, etter over­vint­ring i Pata­go­nia, tok den ut­ar­me­de flå­ten seg gjen­nom Ma­gel­lan­stre­det og inn i Stille­ha­vet. Ha­vet var i et helt an­net hu­mør enn det Ma­gel­lan had­de sett 58 år tid­li­ge­re da han ga det navn. Dra­ke og mann­ska­pet ble truf­fet av et for­fer­de­lig uvær som drev dem sør­over mot Kapp Horn. Stor­men sen­ket Ma­ri­gold og skil­te de to sis­te bå­te­ne så len­ge at Eliza­beth, styrt av Wyn­ter, til slutt hal­tet til­ba­ke til Eng­land i den tro at Gol­den Hind had­de for­list.

Dra­ke lot seg ikke skrem­me. Han vend­te ne­sen nord­over og star­tet en se­rie an­grep på spans­ke hav­ner og skip langs hele kys­ten av det som i dag er Chi­le. Dis­se an­gre­pe­ne var stort sett vel­lyk­ke­de, og det var blant an­net ver­di­ful­le sjø­kart blant byt­te­ne. Men Dra­ke ble så­ret i en kon­flikt med Laf­ken­che-fol­ket på Mocha-øya, en tref­ning som etter­lot et stort arr i an­sik­tet hans.

Etter å ha plynd­ret hav­nen i Val­pa­raíso tok Dra­ke kon­troll over et skip som var fullt av chi­lensk vin, men det var uten­for kys­ten av Peru at han vir­ke­lig kom over stor­ge­vins­ten. I nær­he­ten av Li­ma erob­ret Dra­kes menn et spansk far­tøy som var full­pak­ket med pe­ru­ansk gull. Byt­tet er kal­ku­lert til en ver­di som til­sva­rer 76 mil­lio­ner kro­ner i da­gens penge­ver­di, men etter­ret­nings­in­for­ma­sjo­nen de skaf­fet seg sam­men med byt­tet var enda mer ver­di­full.

UFATTELIG RIK­DOM

Dra­ke fikk nyss om ski­pet Nuest­ra Señora de la Con­ce­pción (med kalle­nav­net Ca­ca­fuego – «den som dri­ter ild»), som var ful­las­tet med enda stør­re rik­dom­mer, og som var på vei vest­over mot Pa­na­ma. 1. mars 1579 nåd­de han igjen gal­lio­nen, i nær­he­ten av Es­meral­das i Ecua­dor. Han ka­mu­fler­te Gol­den Hind som et han­dels­skip til han kom opp på si­den av skatte­ski­pet og krev­de at kap­tei­nen skul­le over­gi seg. Span­jo­le­ne ble over­rump­let, og etter en svært kort kamp over­tok en­gelsk­men­ne­ne ski­pet og 26 tonn sølv, 36 kilo gull og et enormt an­tall edel­ste­ner som be­fant seg om bord. Det­te var Dra­kes størs­te byt­te. Den pran­gen­de ka­per­kap­tei­nen var ør av suk­ses­sen og ar­ran­ger­te et mid­dags­sel­skap for ski­pets pas­sa­sje­rer. De­ret­ter sat­te han dem i land med en li­ten su­ve­nir som takk (smyk­ker som sto i stil med de­res rang), og et brev som ga dem fritt lei­de. De var nå søkk­las­tet med rik­dom­mer, men var li­ke­vel på ut­kikk etter nye byt­ter og en mu­lig han­dels­rute i nord. Fran­cis Dra­ke reis­te opp langs den ame­ri­kans­ke kys­ten, mu­li­gens så langt nord som til den 38. breddegrad (like nord for da­gens San Fran­cis­co) før han gikk i land i det som nå er Ca­li­for­nia, den 17. juni 1579. Her gjor­de han høy­lytt krav på hele Ame­ri­ka nord for Nye Spa­nia, fra «hav til hav», i den en­gels­ke dron­nin­gens navn. Han kal­te det Nova Al­bion – Nye Bri­tan­nia.

DRA­KES BYT­TER ER VERDT OMLAG 76 MIL­LIO­NER I DA­GENS KRONEVERDI.

26 An­tal­let tonn med sølv som Dra­ke tok fra ett spansk skatte­skip.

Etter å ha etab­lert et venn­ska­pe­lig for­hold til ur­fol­ket Miwok, ble Dra­ke og hans menn væ­ren­de i den­ne na­tur­li­ge hav­nen len­ge nok til å re­pa­re­re skipene og fyl­le opp med for­sy­nin­ger til hjem­rei­sen. Nøy­ak­tig hvor det­te ste­det lå blir ren gjet­ning. Det var en godt be­vart hem­mer­lig­het på den ti­den, og kart og no­ta­ter ble end­ret for å for­vir­re span­jo­le­ne.

VER­DEN RUNDT

Om Dra­ke had­de til hen­sikt å sei­le rundt jorden el­ler ikke, er også et tema som er om­dis­ku­tert. Da han for­lot det ame­ri­kans­ke kon­ti­nen­tet, seil­te han imid­ler­tid sør­vest­over på le­ting etter vin­der som kun­ne ta ham over Stille­ha­vet.

I no­vem­ber 1579 nåd­de Gol­den Hind Mo­luk­ke­ne (en øy­grup­pe i da­gens In­do­ne­sia). Der etab­ler­te Dra­ke han­dels­for­bin­del­ser med sul­ta­nen av Ter­na­te og tok med seg seks tonn nel­lik. Ski­pet gikk på et rev i ja­nu­ar, og hele skat­ten gikk nes­ten tapt, men etter en dag var ski­pet fly­ten­de igjen og på vei til Ja­va. De fei­de over Det in­dis­ke hav, run­det Kapp det gode håp uten opp­hold, og in­nen 20. juli var de uten­for kys­ten av Sierra Le­one. 26. sep­tem­ber 1580 seil­te Dra­ke en­de­lig Gol­den Hind tri­um­fe­ren­de inn til Ply­mouth, med 56 menn og ufat­te­li­ge rik­dom­mer om­bord.

Til tross for den vans­ke­li­ge star­ten og uhel­le­ne un­der­veis, had­de eks­pe­di­sjo­nen vært en enorm, øko­no­misk suk­sess. Dron­ning Eli­sa­beth krev­de en be­ty­de­lig an­del av byt­tet Fran­cis Dra­ke had­de med hjem. Sum­men var stør­re enn res­ten av lan­dets inn­tekt det året, og inn­hol­det i penge­kis­ten var nok til å be­ta­le hele Eng­lands uten­lands­gjeld. Dra­ke ble slått til rid­der om bord i Gol­den Hind, og hans sta­tus som en en­gelsk helt ble be­fes­tet en gang for alle.

Alle for­håp­nin­ger om venn­skap med Spa­nia var knust, og in­nen fem år var lan­de­ne i krig med hver­and­re. Dra­ke var en del av den en­gels­ke kom­man­do­en som på­før­te kong Filips ar­ma­da et yd­my­ken­de tap som av­slut­tet Spa­nias do­mi­nans til havs. Se­ne­re i kar­rie­ren var han med på noen mind­re vel­lyk­ke­de slag mot styr­ker i den spans­ke de­len av Ame­ri­ka, og like etter døde han av dy­sen­te­ri i en al­der av 55 år. Han ble lagt i en bly­kis­te i full ut­rust­ning og stedt til hvi­le i ha­vet i nær­he­ten av Por­to­belo i Pa­na­ma. d

PÅ DET ÅPNE HA­VET Dra­ke seil­te ver­den rundt i Gol­den Hind. Alt som er igjen av ori­gi­na­len er en stol la­get av tre­ver­ket, som står i Bod­lei­an Li­bra­ry i Ox­ford, og et bord i Midd­le Temp­le i Lon­don. Den­ne fullt fun­ge­ren­de re­pli­ka­en ble bygd på 1970-tal­let og har base i Lon­don.

SPA­NIAS SVØPE Hav­om­rå­de­ne ved Spa­nish Main (spa­nias fast­land i Ame­ri­ka) var fullt av skatte­skip på vei til­ba­ke til Spa­nia. I 1571 gikk Dra­ke og hans mann­skap sam­men med frans­ke pi­ra­ter i et an­grep på spans­ke ba­ser på Pa­na­ma­ei­det.

FRA PI­RAT TIL RID­DER For å unn­gå kri­tikk fra Spa­nia ble rik­dom­me­ne Dra­ke had­de med hjem ald­ri re­gist­rert of­fent­lig. Det var bare han og dron­nin­gen som kjen­te den nøy­ak­ti­ge sum­men, men det var mer enn nok til å få ham slått til rid­der.

MY­TEN OM TROM­MEN Dra­ke etter­lot seg en trom­me som han had­de hatt med rundt jorden. Han skal ha sagt at hvis Eng­land var i fare, skul­le noen slå på trom­men og så vil­le han kom­me til­ba­ke og for­sva­re lan­det sitt.Iføl­ge my­ten ble ly­den av trom­men hørt da førs­te ver­dens­krig brøt ut.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.