Kli­sje­er og platt­he­ter

Faedrelandsvennen - - KULTUR - KATHLEEN RANI HA­GEN

Ro­man

Do­me­ni­ca de Ro­sa Ju­rit­zen

Men for å være rett­fer­dig, det­te er mer en kri­tikk mot bo­kens nors­ke for­lag frem­for for­fat­te­ren og bo­ken i seg selv; bo­ken ble på ori­gi­nal­språ­ket ut­gitt så len­ge si­den som i 2004, len­ge før Fer­ran­te ble en sla­ger, og ori­gi­nal­tit­te­len er «The Ita­li­an Quar­ter», en tit­tel som pas­ser den­ne bo­ken mye bedre, i og med at den hand­ler om en slekt med ita­li­ens­ke røt­ter, men som i bo­kas nå­tid er godt plas­sert i Eng­land.

Når det er sagt - as­so­sia­sjo­ne­ne lagt til side, er ikke boka i seg selv noe å jub­le for den hel­ler. Hand­lin­gen er en­kel, vi føl­ger Sop­hie som er kvart ita­li­ensk, har kjær­lig­hets­pro­ble­mer og en beste­far som vi­ser seg å kan­skje være en tid­li­ge­re fa­scist.

Hun får en sjan­se til å ut­fors­ke sine ita­li­ens­ke røt­ter, får vite sann­he­ten om sin beste­far og tref­fer noen (ål­rei­te) menn. Det går som det går i kiosk­ro­ma­ner flest – og med det me­ner jeg bø­ker som det fin­nes tret­ten på du­si­net av.

Boka er fylt av kli­sjé­er og kuns­ti­ge platt­he­ter, som den­ne: ”Hva skal jeg gjø­re for å inn­le­de den­ne nye epo­ken med mo­den mor-dat­ter­tid? Gi hen­ne blomster en gang i uka? Hun vil­le de­fi­ni­tivt kla­ge over alt sø­let fra blade­ne som kom til å fal­le ned på de rene over­fla­te­ne hen­nes.”

Be­set­tel­sen av den ita­li­ens­ke ar­ven vir­ker dess­uten på­tatt; når man er så opp­tatt av å være stolt av noe, gir det sna­re­re en fø­lel­se av det her er noe å skam­me seg over – og det er ikke det jeg tror er me­nin­gen med den­ne boka.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.