Sørlendinger åpner ikke lommeboka for gründere
Norge og Sørlandet ligger i bakleksa når det kommer til folkefinansiering. For kosmetikkselskapet Bad Norwegian var det et være eller ikke være.
– Uten folkefinansiering hadde vi vært nedlagt nå. Det var et være eller ikke være for vår del, sier administrerende direktør i Bad Norwegian, Marius Kristiansen.
Selskapet med base i Gol i Buskerud selger hudpleieprodukter til menn over nett, og har testet ut det mange kaller den nye demokratiske finansieringsmåten med stor suksess.
FOLKEFINANSIERING
Onsdag var han en av foredragsholderne på et internasjonalt seminar om folkefinansiering som ble avholdt på Handelshøyskolen ved UIA i et samarbeid mellom universitetet og Forbrukerrådet.
Folkefinansiering, eller crowdfunding som det kalles på nynorsk, kan best forklares som en form for finansiering av prosjekter hvor det åpne markedet støtter deg med penger slik at prosjektet kan gjennomføres.
Uia-professor Rotem Shneor, som forsker på entreprenørskap og innovasjon, har konsentrert seg om folkefinansiering de siste tre årene.
– I BAKLEKSA
Shneor mener Norge ligger i bakleksa når det kommer til denne formen for finansiering.
– En undersøkelse fra 2015 viste at selv Island, med 300.000 innbyggere, hentet inn mer kapital via folkefinansiering til oppstartsselskaper enn Norge, sier professoren.
På listen Shneor viser over de få norske selskapene som har lyktes med folkefinansiering, glimrer også Sørlandet med sitt fravær.
– Jeg kjenner ikke til noen sørlandske suksesshistorier, men vi er i dialog med Innovasjon Norge og Sørlandets kompetansefond om å få på plass et crowdfundingkurs der studenter kan hjelpe gründere, sier Shneor.
FIRE FORMER
I presentasjonen på UIA viste han til fire former for folkefinansiering:
• Belønning: brukeren får et produkt eller en belønning
• Egenkapital: brukeren får eie en del av firmaet i form av aksjer
• Bruker-til-bruker lån: folk låner hverandre penger og får renter
• Donasjoner: brukeren får ikke annet enn tilfredsstillelsen ved å ha bidratt
Shneor mener denne formen for finansiering passer spesielt bra for gründerselskaper som er i «dødens dal».
– For gründere som har «brukt opp» foreldre og venner, men ennå ikke sikret seg lån fra banker, passer folkefinansiering veldig bra, sier Rotem.
ØNSKER NYTT REGELVERK
At folkefinansiering ikke har slått til i Norge, tror Rotem skyldes fle- re årsaker som manglende kunnskap og kulturelle barrierer.
– Den største utfordringen er likevel reguleringen. Vi trenger et klarere regelverk på området for at flere skal ta dette i bruk.
Statssekretær Tore Vamraak (H) i Finansdepartementet kan ikke love nytt regelverk på stående fot.
– Vi er ganske tidlig i fasen for å undersøke hvordan dagens regelverk treffer. Nå har vi fått en uttalelse fra Finanstilsynet rundt temaet forrige uke og tar med inputen vi får fra seminaret her i dag i vårt videre arbeid, sier Vamraak.
Forbrukerrådet mener det er viktig at reguleringene står i stil med samtida.
– Vi må unngå at folkefinansiering, som tross alt er en demokratisert finansieringsmetode, kveles av gammel regulering, sier fagdirektør finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen.
– Det ligger vel også en risiko for å lure eller svindle forbrukere gjennom denne finansieringsmetoden?
– Det gjør det, samtidig som man må huske at folkefinansiering gir en gjennomsiktighet som også gir økt forbrukerbeskyttelse. Man står i en gapestokk når man henter penger på denne måten, noe som kommer forbrukerne til godes.