Bro­der­fol­kets krigs­svik

Faedrelandsvennen - - KULTUR - ALF KJE­TIL IGLAND

Sak­pro­sa

«Det svens­ke svi­ket 1940–1945»

Ei­rik Ve­um Kag­ge na­ve­ne fort­set­te som bro­der­folk etter 1945, var det kan­skje nød­ven­dig å kon­sen­tre­re seg om den hjel­pen vi fikk mot slut­ten av kri­gen og glem­me at svens­ke­ne svek oss de førs­te krigs­åre­ne.

Svens­ke myn­dig­he­ter, så vel kon­gen som po­li­ti­ke­re, po­li­ti, mi­li­tæ­re og di­plo­ma­ter, var for en stor del ut­pre­get tysk­venn­li­ge. Det­te had­de his­to­ris­ke år­sa­ker, og her kun­ne for­fat­te­ren hatt en noe mer ana­ly­tisk til­nær­ming til stof­fet. Sve­ri­ges his­to­rie sam­men­falt med lan­dets over­ord­ne­de mål un­der kri­gen, nøy­tra­li­tet.

I prak­sis opp­tråd­te lan­det som en al­li­ert av nazi-sty­ret. Man­ge i makt­ap­pa­ra­tet men­te at Sve­ri­ge bur­de gå inn i kri­gen på tysk side. Tys­ker­ne frak­ter mer enn én mil­lion sol­da­ter frem og til­ba­ke til Norge på svens­ke skinne­gan­ger, og nors­ke ek­sil­mil­jø­er ble ut- satt for om­fat­ten­de over­våk­ning. Tys­ker­ne fikk ad­gang til over­våk­nings­ma­te­ria­let og bruk­te det i Norge med tra­gisk ut­gang for fle­re nord­menn.

Ei­rik Ve­um (f. 1975) er blitt kjent, noen vil si be­ryk­tet, for­di han i fle­re bø­ker om sis­te ver­dens­krig har of­fent­lig­gjort navn på nord­menn som gikk tys­ker­nes ærend. Se­ri­en «Nåde­løse nord­menn» (2012–14) før­te til stor de­batt om hvor lang «fred­nings­tid» lands­svi­ker­ne bør ha.

Ve­um, som ar­bei­der som jour­na­list når han ikke for­dy­per seg i norsk krigs­his­to­rie, har et ef­fek­tivt ny­hets­språk, men det blir en del gjen­ta­kel­ser. Og jeg skal ald­ri la være å mase om at den fins­ke ho­ved­sta­den he­ter «Hel­sing­fors» på de skan­di­na­vis­ke språk, «Hel­sin­ki» på finsk og en­gelsk.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.