Ut av mitt lil­le jeg

Faedrelandsvennen - - MENING - TROND RUDSLI

●● Jeg vil bort fra min tran­ge ver­den, ut av mitt lil­le jeg For­la­te alt som bin­der, gjør meg blind og hind­rer meg Jeg vil ikke len­ger sit­te, uten å høre, uten å se

Jeg vil rei­se meg opp, være til­ste­de, der ting er i ferd med å skje

Jeg vil gå med ras­ke skritt, ut av mitt lil­le jeg Gjen­nom de åpne land­skap, er dit jeg ak­ter meg

For­bi al­le ste­der jeg før har vært, og trod­de at alt var så bra Langt, langt, for­bi dem, er dit jeg øns­ker å dra

Jeg vil dra uten en­de­lig mål, ut av mitt lil­le jeg

Sei­le i vin­dens kjøle­vann, og se hva det brin­ger meg For vin­den har vel en me­ning, en hen­sikt med vei­en den tar Og kan­skje får jeg for­kla­ring, på de fleste spørs­mål jeg har

Jeg vil dra nå med sam­me, ut av mitt lil­le jeg

Jeg vil ikke len­ger ven­te, ikke prøv å stan­se meg

Gi meg hel­ler lyk­ke på fer­den, og ønsk meg vel­kom­men igjen Møt meg da med åpne ar­mer, som en kjær og sav­net venn

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.