De gam­les lov­sangs­kor

Faedrelandsvennen - - NÆRT - TERJE TØN­NES­SEN

No­en av oss får sta­dig nye dia­gno­ser. Den sis­te jeg fikk he­ter du­puytrens kon­trak­tur, etter en fransk ki­rurg. Det er en binde­vevs­syk­dom som går ut over hen­de­ne. Har man en del pla­ger fra før, kan det bli en gans­ke di­ger sam­ling be­hand­lings­be­hov. Jeg hus­ker de åre­ne jeg had­de an­dakt, natt­verd­fei­ring og sjele­sorg på al­ders- og syke­hjem i Ro­ga­land og beg­ge Ag- der­fyl­ke­ne: Der satt de gam­le og ven­tet, tål­mo­dig, stil­le, no­en sa De til meg, and­re vil­le gi meg en klem, ikke slip­pe hån­den, no­en gråt. Men da vi sang de kjen­te, gam­le san­ge­ne, ble det til et him­melsk lov­sangs­kor. De rust­ne, slit­ne stem­me­ne ble til engle­san­gen på Bet­le­hems­mar­ke­ne, vi sang oss inn i him­me­lens for­kam­mer, vente­væ­rel­set, vente­rom­met til den sto­re him­mels­ke fest: «Der­for mis­ter vi ikke mo­tet. Og selv om vårt ytre men­nes­ke går til grun­ne, blir vårt ind­re men­nes­ke for­ny­et dag for dag. De trengs­ler vi må bære er let­te og de ska­per for oss en evig rik­dom av her­lig­het som er uen­de­lig mye stør­re» (2. Kor 4 16f). Det er så godt å høre Je­sus til! Mens sy­net svin­ner og hør­se­len svek­kes, mens musk­ler og ledd knir­ker og kna­ker, hu­kom­mel- sen for­duf­ter og ut­se­en­det har sett sine bes­te da­ger: Vi er frelst og sa­li­ge i Kris­tus! Vi løf­tes og bæ­res, om­fav­nes og rei­ses opp i glan­sen fra påske­mor­ge­nens strå­len­de opp­stan­del­se. Og de slit­ne, rust­ne stem­me­ne blir det fi­nes­te lov­sangs­kor – mens tå­re­ne tril­ler i him­mel og på jord.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.