«Du er en Gud som ser meg»

Faedrelandsvennen - - NÆRT -

Det er som vi hø­rer und­rin­gen og takk­nem­lig­he­ten i Ha­gars stem­me når hun gir Her­ren det­te nav­net. På rømmen fra Sa­rai er hun nett­opp blitt stan­set av en Her­rens en­gel – hun er blitt sett av Gud selv. Den frems­te be­kref­tel­sen på hen­nes – og vår – dy­pes­te leng­sel! Her fin­ner vi vår ver­di – i blik­ket fra Han som så oss da vi bare var et fos­ter, og som ser oss – nå. Her blir vi «kledd» med vår san­ne iden­ti­tet, for å knyt­te an til det inn­tren­gen­de ro­pet ”Kle meg ved å se meg!” i gårs­da­gens an­dakt.

Vi får leve un­der det hel­li­ge, kjær­li­ge blik­ket fra Han som skap­te oss i sitt bil­de! ”La oss ska­pe...” sa den tre­eni­ge Gud. Det fan­tes al­le­re­de fel­les­skap, kjær­lig­het og kom­mu­ni­ka­sjon. Gud be­høv­de ikke ska­pe men- nes­ket, men han vil­le det. Han skap­te i kjær­lig­het, - vi er øns­ket. En be­fri­en­de sann­het å hvi­le i!

Tren­ger du den­ne på­min­nel­sen – for egen del el­ler for å dele med en som har tøf­fe da­ger? Og tren­ger du en på­min­nel­se om at til og med i møte med vår synd blir ver­di­en vår un­der­stre­ket? Gud tar oss på al­vor, stil­ler til an­svar, men blir selv men­nes­ke for å gjø­re fel­les­ska­pet helt igjen.

«Du er en Gud som ser meg», sa Ha­gar. Gud til­gir, rei­ser opp og kler oss med vår san­ne iden­ti­tet – i tro­en på Je­sus. Tren­ger du den­ne på­min­nel­sen – i møte med de man­ge blikk­fan­ge­ne som øyne­ne lett sø­ker til?

MARGUNN SERIGSTAD DAHLE, Første­lek­tor, NLA Gim­le­kol­len

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.