Ny­de­lig pro­sa om det vans­ke­li­ge

Faedrelandsvennen - - KULTUR - KATHLEEN RANI HAGEN

ROMAN «Hare­hjer­te»

Ing­rid Mel­fald Hafre­dal Ok­to­ber

« Hare­hjer­te» er en roman om men­nes­ke­ne på en in­sti­tu­sjon – både om ung­dom­me­ne som av uli­ke grun­ner er inn­lagt på det psy­kia­tris­ke syke­hu­set og om de som job­ber der. Om noen får man vite mer om enn and­re, men det fø­les li­ke­vel nok. Kan­skje mer enn å være et por­trett­gal­le­ri hand­ler ro­ma­nen om hvor skjørt li­vet kan være og hvor vans­ke­lig det kan være å leve, om man så er ung, gam­mel el­ler et sted i mel­lom.

For noen kan det bli så vans­ke­lig at man hav­ner på psy­kia­trisk, men det ute­luk­ker ikke at det kan være vans­ke­lig også for dem som ikke hav­ner der. Uten å ba­ga­tel­li­se­re psy­kisk syk­dom, kan det li­ke­vel være vans­ke­lig å se hvor gren­sen går – alle stre­ver jo med sitt.

Den­ne skjør­he­ten be­skri­ver Mel­fald Hafre­dal godt med sin de­li­ka­te pro­sa, hun gjør ikke de psy­kis­ke li­del­se­ne til noe spe­si­elt, men be­hand­ler dem li­ke­vel med det al­vo­ret men­nes­ke­ne som li­der un­der dem for­tje­ner.

Ro­ma­nen min­ner meg om fil­men «Stjål­ne år» fra 1999 – for­uten det opp­lag­te ut­gangs­punk­tet, en in­sti­tu­sjon med unge men­nes­ker, er stem­nin­gen og me­lan­ko­li­en noe av det sam­me, og at den sam­me me­lan­ko­li­en ikke får bli stå­en­de uut­ford­ret.

Javisst er og kan li­vet være van- ske­lig, men må det all­tid være det? Er ikke li­vet også noe mer? Som en av ka­rak­te­re­ne er et godt bil­de på der hun tit­ter ut av vin­du­et og sam­men­lig­ner al­de­ren sin med den unge gut­ten som kjø­rer gress­klip­per over ple­nen. Han har en al­min­ne­lig som­mer­jobb, hun er inn­lagt på en in­sti­tu­sjon. Hun kun­ne også ha kjørt gress­klip­per.

Men selv om «Hare­hjer­te» er trist, er den ikke ba­re det. Ro­ma­nen ut­strå­ler også noe håpe­fullt; ikke sterkt, ba­re så vidt, men like fullt der. For kan det ikke ten­kes at det nes­te som­mer er Ju­ne som står og sel­ger is­krem til de som­mer­fe­rie­ren­de? Kan­skje, kan­skje ikke. Ube­rørt er jeg i hvert fall ikke etter å ha lest «Hare­hjer­te», for oss vel­fun­ge­ren­de kan det være godt å bli på­min­net om at li­vets lett­het ikke all­tid er en selv­føl­ge.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.