Hy­len­de vreng­te han av seg sok­ken, dyt­tet fo­ten opp­un­der nesa mi og for­ven­tet en snar­lig løs­ning.

Faedrelandsvennen - - MENING -

hver lør­dag i fædre­lands­ven­nen

mer un­der streng for­ma­ning fra hu mor. Spent som ten­te lys vek­sel­vis satt, hang og lå beg­ge to på kne bak el­ler halv­veis over ge­len­de­ret, med øyne­ne spei­den­de mot sce­nen, mens de ven­ta på Je­sus.

●● – Mam­ma, hvor er Je­sus? Kom­mer han ikke, spur­te de gang på gang. For Je­sus duk­ka mer­ke­lig nok ikke opp. – Jo­da, han kom­mer sik­kert snart, bare vent, hy­sjet jeg på dem, før det etter hvert be­gyn­te å gå opp for meg at for­tel­lin­gen var bygd opp in­di­rek­te. Ikke så mye som en flik av kap­pa til Je­sus var å spo­re. Alt var fikk vi se på sce­nen, var kun all vi­ra­ken som opp­sto rundt ham. Men til slutt forsto vi at det nær­met seg kors­fes­tel­sen, for et tomt kors ble bå­ret vekk, og tun­ge ham­mer­slag hør­tes langt borte fra. De­ret­ter ble det blikk­stil­le og bek­mørkt – len­ge – før følge­s­po­ten brått ret­tet ly­set mot stei­nen foran gra­ven. Folk holdt pus­ten. Mu­se­stil­le satt vi og ven­tet på den sto­re fi­na­len. Inn­til Knoll alt­så stap­pet plas­te­ret inn i høy­re nese­bor.

●● Han fikk full­sten­dig pa­nikk, vei­vet med ar­mer og bein og deng­te seg hys­te­risk på nesa. Jeg dyt­tet ham i full fart ned på gul­vet, for­søk­te å fin­ne ut hva som had­de skjedd, og skjøn­te at det var bare å fin­ne frem både mo­bil og pin­sett igjen og be­gyn­ne en ny lete­ak­sjon, men nå til engle­dans, stå­en­de ap­plaus og run­gen­de hal­le­lu­ja-rop.

●● Jeg grav­de og let­te. Men plas­ter­lap­pen i nesa var borte vekk. Akku­rat som Je­sus.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.