Blikk­fan­ge­ne og Guds blikk

Faedrelandsvennen - - NÆRT - MARGUNN SE­RIGS­TAD DAHLE,

Slag­or­det «Se og bli sett» kan ha man­ge be­tyd­nin­ger i dag. Men i et kris­tent per­spek­tiv be­rø­rer det kjer­nen ved å være men­nes­ke, skapt i Guds bil­de. Han så – og Han ser. Spørs­må­let er da om vi mø­ter Guds blikk el­ler om vi sø­ker til and­re blikk­fang?

Gjen­nom uka har vi sett på ak­tu­el­le blikk­fang som ut­se­en­de, ei­en­de­ler, pre­sta­sjo­ner, re­la­sjo­ner og opp­le­vel­ser. At dis­se kan dra blik­ket vårt til seg, er lett å være enig i. Hver av dem sier jo også noe sant og vik­tig om det å være men­nes­ke! Men al­le vil for­ank­re vår ver­di og iden­ti­tet i noe ut­ven­dig.

Sta­dig fle­re i sam­ti­den hev­der da også at men­nes­ket ikke har noen ind­re iden­ti­tet. Det er in­gen kjer­ne som gjør at jeg er meg gjen­nom hele livs­lø­pet. Iden­ti­tet er gått fra noe «gitt» til noe en må «ska­pe selv», og er både sub­jek­tiv, frag­men­tert og fly­ten­de.

I sterk kon­trast sier så Bi­be­len at holde­punk­tet for vår ver­di lig­ger i ut­gangs­punk­tet vårt. Vi er skapt i den tre­eni­ge Guds bil­de – og le­ver un­der Hans hel­li­ge, kjær­li­ge blikk. Men når Guds blikk ikke blir møtt fra men­nes­kets side, flak­ker vårt blikk and­re ste­der i håp om å fin­ne fes­te. For sta­dig fle­re blir blikk­fan­get noe ytre, som sta­dig er i end­ring. Aner vi dyb­den i ro­pet Kle meg ved å se meg?

Han som så, Han ser – og vil at hans uni­ke skap­ning skal få hvi­le i Hans nåde­ful­le blikk.

Første­lek­tor NLA Gim­le­kol­len

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.