La oss over­late kul­tu­ren til mar­ke­det

Kul­tur­sub­si­die­ne bør av­vik­les i sin hel­het, og da kan Kul­tur­de­par­te­men­tet ned­leg­ges.

Faedrelandsvennen - - MENING - THEODOR BARNDON HELLAND, stor­tings­kan­di­dat Vest-ag­der Frp

For et par uker si­den skjøt Høy­res lands­møte ned sin egen kul­tur­ka­non. For­hå­pent­lig­vis er det et tegn på at kon­ser­va­ti­ve po­li­ti­ke­re for­står at det må være gren­ser for po­li­tikk – også når det kom­mer til å be­va­re kul­tu­rel­le sær­trekk og tra­di­sjo­ner ved na­sjo­nal­sta­ten.

Nors­ke kon­ser­va­ti­ve bør gjer­ne ha en me­ning om det­te, men den an­går først og fremst dem selv. Kul­tur bør ikke være et of­fent­lig an­lig­gen­de.

Det er vel og bra at man­ge er gla­de i norsk kul­tur. Det er jeg også. Men det er ikke på grunn av po­li­tis­ke ved­tak at vi som nord­menn er glad i å stå på ski el­ler fø­ler en sterk dug­nads­ånd. Vår fel­les his­to­rie og iden­ti­tet som nord­menn er den sam­me uav­hen­gig av om of­fent­li­ge myn­dig­he­ter re­gis­se­rer kul­tur­ka­non el­ler ikke.

Det kon­ser­va­ti­ve ar­gu­men­tet er at et sam­funn må være mer enn en stat­lig ram­me; at vi som selv­sten­di­ge in­di­vi­der har behov for et fel­les­skap som er stør­re enn oss selv. Det er jeg enig i, men be­tyr det at et slikt fel­le­skap kun kan ek­sis­te­re un­der of­fent­li­ge be­tin­gel­ser? n li­be­ra­list vil sva­re nei. Li­be­ra­lis­me hand­ler om å be­gren­se po­li­tikk, ikke å for­kas­te fel­les­skap. Ved å be­gren­se po­li­tik­kens inn­fly­tel­se over kul­tu­rel­le as­pek­ter i sam­fun­net opp­når man mer enn noe an­net å fjer­ne mel­lom­man­nen. Slik lar en si­vil­sam­fun­net, ikke of­fent­li­ge myn­dig­he­ter, na­tur­lig vel­ge hvil­ke tra­di­sjo­ner og kul­tu­rel­le sær­preg som be­står og hvil­ke som for­blir igjen i his­to­ri­en.

En­kel­te kon­ser­va­ti­ve blan­der kor­te­ne sine når de ar­gu­men­te­rer for vik­tig­he­ten av po­li­tisk inn­fly­tel­se over nor­ma­ti­ve sam­funns­for­hold. Når alt kom­mer til alt, er det ikke hva som er po­li­tisk be­stemt som be­tyr noe. Det er ver­di­ene som lig­ger til grunn.

Der­for bør li­be­ra­lis­ter være mer opp­tatt av verdi­de­batt. Det er grunn­leg­gen­de bra å drøf­te kul­tur, tra­di­sjo­ner og ver­di­er selv om (el­ler kan­skje spe­si­elt om) det ikke re­sul­te­rer i lov­for­slag.

Kon­flik­ten mel­lom kon­ser­va­tis­me og li­be­ra­lis­me opp­står først når av­vei­nin­gen blir for­søkt inn­lem­met i den of­fent­li­ge sfæ­re. Det kan dess­uten være vans­ke­lig å vite hva som bør end­res og hva som bør be­va­res. en øster­riks­ke øko­no­men Frie­drich von Hayek la vekt på at po­li­tis­ke end­rin­ger må ha en viss opp­slut­ning

EDi be­folk­nin­gen. Der­som en end­ring ikke har til­strek­ke­lig opp­slut­ning, vil den bli mot­ar­bei­det el­ler re­ver­sert. Hvis man ten­ker seg at det­te i vel så stor grad gjel­der ver­di­er som lo­ver, er ar­gu­men­tet in­ter­es­sant. Det for­tel­ler oss at be­slut­nings­ta­ger­nes ver­di­er er ir­re­le­van­te hvis de ikke gjen­spei­ler de fak­tis­ke ver­di­ene i sam­fun­net.

Ak­ku­rat som kon­ser­va­ti­ve of­te­re enn ikke ro­ser det be­stå­en­de og be­va­rer for å be­va­re, kan de mest yt­ter­lig­gå­en­de li­be­ra­lis­te­ne dyr­ke for­and­ring for for­and­rin­gens skyld.

Hayek ad­var­te mot tro­en på at en li­ten eli­te på vi­ten­ska­pe­lig vis kun­ne dyr­ke frem den bes­te frem­ti­den. Der­som li­be­ra­lis­men, som so­sia­lis­men, sat­te seg et ul­ti­mat mål, kan en ten­ke seg at en vil­le of­ret mye for å kom­me dit. For­skjel­len på en slik li­be­ra­lis­me og en mer nøye be­hand­let ideo­lo­gi vil være at sist­nevn­te vil kun­ne set­te pris på ver­di­ene og mo­ra­len som al­le­re­de er i sam­fun­net, uten å øns­ke å ver­ken be­va­re el­ler å for­and­re. er hvor kon­ser­va­ti­ve har en trang til å blan­de seg, ak­sep­te­rer li­be­ra­lis­ter at ut­vik­ling skjer grad­vis uten of­fent­lig in­ter­ven­sjon. De fles­te fø­ler til­hø­rig­het til et el­ler an­net men­nes­ke­lig fel­les­skap, så hvem er po­li­ti­ke­re til å job­be for el­ler mot det ene el­ler det and­re? Det enes­te som bør gjø­res, er å sør­ge for at mu­lig­he­te­ne er like for alle.

Men en­kel­te kon­ser­va­ti­ve har angst for ni­hi­lis­me. Noen me­ner at der­som en til­la­ter full­sten­dig ver­di­plu­ra­li­tet, kan det føre til

Dnorm­opp­løs­ning og selv­de­struk­tiv opp­før­sel. En li­be­ra­list bør òg ryn­ke på ne­sen av verdinihi­lis­me, etter min me­ning, men kan ikke ak­sep­te­re at løs­nin­gen er of­fent­lig inn­fø­ring av be­stem­te ver­di­er. Det er pa­ter­na­lis­me Hvis vi av­slut­nings­vis de­ler li­be­ra­lis­ter inn i to grup­per kan vi nær­me oss en løs­ning. Vi har dem som vil la alt sku­re og ikke vil mo­ra­li­se­rer over hver­and­res liv, og dem som vil ta verdi­kam­pen i det si­vi­le sam­fun­net. Sist­nevn­te bør leg­ges til grunn.

Ut­veks­lin­gen av ver­di­er bør skje mel­lom in­di­vi­der i si­vil­sam­fun­net, ikke oven­fra det of­fent­li­ge og ned til det pri­va­te. Det bur­de være sant en­ten man er kon­ser­va­tiv el­ler li­be­ral. De fles­te vil ha pre­fe­ran­ser rundt hva et fel­le­skap bør be­stå av, men man tren­ger et sun­ne­re ar­gu­ment enn pre­fe­ran­se for at det skal bli en po­li­tisk opp­ga­ve å ta den en­de­li­ge av­gjø­rel­sen.

Kul­tur­ka­non er imid­ler­tid ikke det ver­ste po­li­ti­ke­re kan fore­ta seg. Langt ver­re er det når man be­vil­ger pen­ger til til­tak man sy­nes er gode og slik sett gir dis­se for­rang over til­tak som an­ses som mind­re gode. ange set­ter pris på å gå på tea­ter el­ler i ope­ra, men når bil­let­te­ne må sub­si­di­e­res, nes­ten i sin hel­het, for at pri­sen skal være over­kom­me­lig, er noe galt med bil­det. Når noen are­na­er for kul­tur gis mas­si­ve til­skudd fra det of­fent­li­ge, fra­rø­ver man in­di­vi­det å gjen­nom mar­ke­det fast­set­te are­na­ens re­el­le ver­di.

I en ide­ell ver­den har po­li­ti­ke­re in­gen­ting de skul­le ha sagt om hvem som skal få kul­tur­mid­ler el­ler ikke. Det er opp til for­bru­ker­ne å be­stem­me hvem som skal få pen­ge­ne de­res.

Kul­tur­mid­ler bør alt­så ikke til­de­les noen, og til­tak som kunst­ner­lønn bør gå over i his­to­ri­en. Da gjen­står kun be­va­ring av kul­tur­min­ner, og til den job­ben trengs ikke Kul­tur­de­par­te­men­tet.

Det er mye som bør over­la­tes til det frie mar­ke­det. La oss be­gyn­ne med kul­tu­ren.

M

ARKIVFOTO: NTB SCANPIX

Man­ge set­ter pris på å gå på tea­ter el­ler i ope­ra, men når bil­let­te­ne må sub­si­di­e­res, nes­ten i sin hel­het, for at pri­sen skal være over­kom­me­lig, er noe galt med bil­det, skri­ver kro­nikk­for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.