Når hjer­tet er tungt.

Faedrelandsvennen - - NÆRT - HÅKON BORGENVIK, sokne­prest Flek­ker­øy

Matt 20,17-19

Det hen­der av og til. Når det er noe som ven­ter som man gru­er seg skik­ke­lig til. En vans­ke­lig sam­ta­le. En slik sam­ta­le hvor du sier nei takk til kaf­fe, for ikke å vise at du skjel­ver på hån­da. El­ler når du vet noe er se­riøst galt, og du sit­ter og ven­ter på tur på et tann­lege­kon­tor. Skjønt tann­le­gen kan jo være rene spa­opp­le­vel­sen nå for ti­den, med all kunn­skap og hjelpe­mid­ler som våre tann­le­ger rår over.

Kan­skje hjer­tet er tungt for­di du har fått en vond be­skjed om noen du er glad i. El­ler for­di du sli­ter med re­la­sjo­ner som knir­ker i sam­men­føy­nin­ge­ne. Det kan være så man­ge grun­ner. Uan­sett: Du har en Her­re som vet hvor­dan du har det. «Se vi går opp til Je­ru­sa­lem» syn­ger vi ofte i guds­tje­nes­te­ne nå i faste­tida. «Se vi går opp til Je­ru­sa­lem» sier Je­sus, der han har tatt sine ven­ner til side langs vei­en. Hans hjer­te er bly­tungt. Han vet hva som ven­ter. En døds­dom. Han skal bli hå­net, pis­ket og kors­fes- tet. Det er bek­mørkt, han er ale­ne med sitt tun­ge hjer­te – hans ven­ner har in­gen for­ut­set­ning til å be­gri­pe hva han snak­ker om. Men selv i det mør­kes­te mør­ke er det håp. Selv i svar­tes­te nat­ta er det lys: «Og den tred­je da­gen skal han rei­ses opp.»

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.