Svi­ket.

Faedrelandsvennen - - NÆRT - HÅKON BORGENVIK, sokne­prest Flek­ker­øy

Luk 22,1-6

For ikke len­ge si­den var jeg og så fil­men Si­len­ce, en film som hen­ter hand­ling fra 1600-tal­lets Ja­pan og kris­ten­doms­for­føl­gel­se­ne. En gans­ke rys­ten­de opp­le­vel­se, al­ler mest for­di den er utfordrer tro­en og stil­ler noen grunn­leg­gen­de spørs­mål. Hvor er Gud når de von­de tin­ge­ne skjer? Er det rett å for­nek­te tro­en for å spa­re li­vet til and­re men­nes­ker? Fil­men tar også for seg te­ma­et svik, til­gi­vel­se og nå­de.

En skik­kel­se i fil­men har for- rådt hele fa­mi­li­en sin, og får til­gi­vel­se av pa­te­ren. Gjen­nom fil­men svik­ter han igjen og igjen. Hele ti­den kom­mer han ang­ren­de til pa­te­ren og får sin synds­til­gi­vel­se – om igjen og om igjen. I Luk 22 hø­rer vi om han som har gitt navn til alle svi­ke­re: Ju­das. Hva som fikk ham til å sel­ge sin venn og Mes­ter, det er ikke så godt å si. «Da fór Satan inn i Ju­das» står det i teks­ten. Han for­hand­ler om pris og blir eni­ge med Mak­ten. Over­pres­te­ne og of­fi­se­re­ne. «fra da av søk­te han en an­led­ning til å for­rå­de Je­sus en gang han ikke had­de meng­den om­kring seg». Ju­das lyk­tes med sitt svik. Han fikk sine pen­ger – og en fryk­te­lig dår­lig sam­vit­tig­het, og end­te sitt eget liv i et tau.

Det er den lite hyg­ge­li­ge teks­ten, den­ne lør­da­gen. En dag som hand­ler om uskyl­di­ge, for det mes­te mor­som­me løg­ner. Da­gen da er det er lov å lyve. På den­ne da­gen hø­rer vi alt­så om den størs­te løg­ne­ren av alle. Ju­das svik­tet, og det vi gjør vi alle rett som det er. For han fan­tes det til­syne­la­ten­de in­gen vei ut. Men det gjør det for oss. Vi kan kom­me til Je­sus igjen og igjen med våre feil­trinn og våre svik. For Guds nå­de og til­gi­vel­se er grense­løs. Den er vun­net oss nett­opp for­di Je­sus ble svik­tet og of­ret sitt liv.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.