Man kan ikke gi det man ikke har

Faedrelandsvennen - - MENING - SIRI THORSLAND tid­li­ge­re leder PPT Søgne

Po­li­ti­ker­ne i Søgne kom­mu­ne ve­grer seg i å for­hol­de seg til den ube­ha­ge­li­ge vir­ke­lig­het som ek­sis­te­rer i kom­mune­ad­mi­ni­stra­sjo­nen.

●● Opp mot 20 in­di­vi­der har vars­let om kri­tikk­ver­di­ge for­hold, og til­syn vi­ser at råd­man­nen ikke til­strek­ke­lig for­hol­der seg til det­te. Gang på gang på­pe­kes at de al­ler fles­te har det bra. Du kan ikke gi det du ikke har, sier et ord­tak. Hvis hver­ken råd­mann el­ler po­li­ti­ke­re har ev­nen til å for­stå hva som skjer, kan de ikke fore­ta grep for å ska­pe end­rin­ger. Og det å bli stilt til an­svar for noe man ikke for­står, blir svært ube­ha­ge­lig og kon­flikt­sky­het blir en na­tur­lig re­ak­sjon. Vi ser Søg­nes folke­valg­te og ad­mi­ni­stra­sjon gå i ring med drøf­tin­ger av ha­bi­li­tet og kon­flikt­sky­he­ten gir lat­ter­li­ge ut­slag som om­de­fi­ne­ring til huske­lap­per frem­for å bru­ke res­sur­ser på å kom­me til bunns i sa­ken.

Som inn­byg­ger, mor og er­fa­ren skole­psy­ko­log er jeg be­kym­ret for frem­ti­den når det gjel­der kom­pe­tan­sen i sær­lig opp­vekst­sek­to­ren i Søgne. Kom­mu­nen sli­ter med vold og mob­bing og har fått på­pek­nin­ger i barne­ver­nets hånd­te­ring.

Opp­læ­rings­lo­ven skri­ver «Alle ele­ver har rett på at opp­læ­rin­gen skal til­pas­set den en­kel­tes ev­ner og for­ut­set­nin­ger». I en sak slet ele­ven med vans­ker i sam­hand­ling, mat­te og norsk og måt­te ha egne til­tak. Da sier læ­re­ren; «Men alle de and­re ele­ve­ne i klas­sen kla­rer å føl­ge min un­der­vis­ning, hvor­for kan ikke den­ne ele­ven også?»

Etter utal­li­ge ut­red­nings­ti­mer sto ele­ven uten mest­rings­til­tak ei hel­ler an­er­kjen­nel­se fra læ­rer, noe som er ikke bare lov­på­lagt, men en for­ut­set­ning for ut­vik­ling og læ­ring. I en an­nen sak opp­le­ver en elev vold på trin­net og fore­sat­te kla­get til kom­mu­nen på mang­len­de kom­pe­tan­se hos rek­tor. Kom­mune­le­del­sen sva­rer at sko­len vil det bes­te og at det job­bes godt på den gjel­den­de sko­le. Le­del­sen bur­de hel­ler an­er­kjent fore­sat­tes klage­punk­ter og vist til hvil­ke grep som ble fore­tatt for å få ret­tet opp dis­se.

Og råd­man­nen bur­de skis­se­rer kon­kre­te grep som gjø­res på uli­ke nivå for å ska­pe en­din­ger i ad­mi­ni­stra­sjo­nen. Men uten nød­ven­dig evne og inn­sikt kom­mer dis­se til kort. Det er al­vor­lig hvis barn og unge i Søgne har le­del­se der den som har el­ler kom­mer med et pro­blem de­fi­ne­res å være pro­ble­met.

In­gen for­ven­ter at le­de­re skal fjer­ne pro­ble­mer. Det for­ven­tes at le­del­se, po­li­tisk og ad­mi­ni­stra­tivt, for­hol­der seg til det som ikke er bra og at til­tak ret­tes inn der. Men det­te for­ut­set­ter for­stand og mot i sak og re­la­sjon. Mor til Ada So­fie sier tref­fen­de: «Hvis ikke man ev­ner el­ler tå­ler å ta inn over seg rea­li­te­te­ne i det man hø­rer og ser, så får man fin­ne en an­nen jobb».

Men nett­opp der­for, for at An­ja skal føle seg trygg på at hun kan yte den bes­te helse­hjelp til pa­si­en­te­ne i frem­ti­den, må ut­ford­rin­ge­ne i for­hold til kom­pe­tan­se plan­leg­ges nå. For vi kan ikke nå må­le­ne for kva­li­tet og pa­si­ent­sik­ker­het uten dyk­ti­ge fag­folk.

Men ut­ford­rin­ge­ne i be­ho­vet for økt helse­per­so­nell kan ikke bare mø­tes ved å re­krut­te­re fle­re, vi må også be­hol­de og ut­vik­le

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.