Lov­lig­hets­kon­troll i Søg­ne

Faedrelandsvennen - - MENING - TOR STÅLE STÅLESEN

Jeg fulg­te de­bat­ten i kom­mune­sty­ret tors­dag den 30. mars. De skul­le be­hand­le rap­por­ten ved­rø­ren­de vars­lings­sa­ken som tid­li­ge­re er vel om­talt i media.

Når jeg le­ser det en­de­li­ge ved­ta­ket så får jeg en fø­lel­se av at mo­ti­vet er «å leg­ge lokk» på alt som er kri­tikk­ver­dig og det hand­ler slett ikke om å ta på al­vor den kri­tik­ken de får gjen­nom rap­por­ten.

Un­der saks­be­hand­lin­gen i kom­mune­sty­ret mer­ket jeg meg at det vil­le bli en kamp om hvem som var ha­bil el­ler ikke. I rap­por­ten var det fra ju­ri­disk hold gjort klart at ord­fø­re­ren var ha­bil i for­hold til det å kun­ne del­ta i be­hand­lin­gen av rap­por­ten. I til­legg had­de ord­fø­re­ren også med seg en egen ju­ri­disk vur­de­ring om at hun var ha­bil.

Selv med li­ten inn­sikt til det po­li­tis­ke liv i kom­mu­nen var det ikke vans­ke­lig å for­stå at det gikk mot at vara­ord­fø­re­ren had­de en plan på hvor­dan han skul­le få ord­fø­re­ren kjent in­ha­bil og et håp om at han selv skul­le bli kjent ha­bil. Pla­nen hans i for­hold til ord­fø­re­ren fikk han ved­tatt, men han had­de nok ikke gjort reg­ning med at han selv også skul­le bli kjent in­ha­bil. Der bom­met han på stemme­giv­nin­gen og han fikk opp­le­ve hvor­dan det er å tro på at man kan ha rygg­dek­ning i en sak, uten å ha det.

Når jeg, et­ter at mø­tet var fer­dig og jeg fikk tid til å set­te meg ned å ten­ke over hva som ble be­stemt den­ne kvel­den, så var det noen spørs­mål som først meld­te seg. Det førs­te var: «Hvor­dan kun­ne de folke­valg­te vir­ke­lig ta den be­slut­nin­gen ved­rø­ren­de ord­fø­re­ren»? I den ju­ri­dis­ke vur­de­rin­gen av ord­fø­re­ren i nevn­te rap­port ty­der alt på at ord­fø­re­ren er ha­bil i sa­ken. (Er det ikke da be­ti­me­lig å stil­le spørs­mål om en lov­lig­hets­kon­troll)? Det står føl­gen­de i § 59 i Kom­mune­lo­ven: Si­tat: «Tre el­ler fle­re med­lem­mer av kom­mune­sty­ret el­ler fyl­kes­tin­get kan sam­men brin­ge av­gjø­rel­ser truf­fet av folke­valgt or­gan el­ler den kom­mu­na­le el­ler fyl­kes­kom­mu­na­le ad­mi­ni­stra­sjon inn for de­par­te­men­tet til kon­troll av av­gjø­rel­sens lov­lig­het». Si­tat slutt.

Selve ved­ta­ket bur­de der­for, et­ter min me­ning sen­des inn for en lov­lig­hets­kon­troll.

Det sies vi­de­re i § 59 at: Si­tat: «Det sam­me gjel­der av­gjø­rel­ser om mø­ter skal hol­des for åpne el­ler luk­ke­de dø­rer, jf. § 31, og av­gjø­rel­ser om ha­bi­li­tet». Ut fra det­te bur­de det, et­ter min me­ning, ha blitt sendt inn en be­gjæ­ring om lov­lig­hets­kon­troll i for­hold til hvor­dan ord­fø­re­ren ble kjent in­ha­bil. Det at vara­ord­fø­re­ren ble kjent in­ha­bil er for meg, ikke vans­ke­lig å for­stå. Han har selv er­kjent at han har hatt pri­va­te mø­ter med råd­man­nen og in­gen vet hva inn­hol­det i de mø­te­ne har vært. Det som imid­ler­tid må være tem­me­lig inn­ly­sen­de både for vara­ord­fø­re­ren og and­re po­li- ti­ke­re er at det er lite sann­syn­lig at dis­se mø­te­ne ikke hand­ler om po­li­tikk og saks­hånd­te­ring i for­hold til råd­man­nen.

Det er in­gen tvil om at vi van­li­ge til­hø­re­re i de­bat­ten og le­se­re av media ser at det er gått en pre­sti­sje i sa­ken om hvem som «skal kom­me ned på jor­da med beg­ge bei­na først». Alt fo­ku­set er blitt slik hos det lil­le fler­tal­let i kom­mune­sty­ret og det er jo helt ty­de­lig at de ikke vil at det skal un­der­sø­kes noe mer om vars­lin­ge­ne. Ut fra den de­bat­ten som gikk i mø­tet så kan det hel­ler ikke hers­ke noen tvil om at nevn­te vara­ord­fø­rer har inn­ført en ny prak­sis i for­hold til den rol­len han inne­har. Han på­tar seg rol­len som ord­fø­rer når han selv me­ner det er rik­tig og har mø­ter med råd­man­nen i uli­ke sam­men­hen­ger.

Ja, han har så­gar mø­ter med råd­man­nen og opp­trer som en ord­fø­rer selv om den vir­ke­li­ge ord­fø­re­ren er på post. Han føl­ger ab­so­lutt ikke den for­mel­le for­men om når tid han skal over­ta rol­len.

Vi er alle kjent med at po­li­ti­ke­re kan, i git­te til­fel­ler, end­re seg fra å være gode og tryg­ge om­buds­menn og kvin­ner til det å bli «uspi­se­li­ge» i for­hold til må­ten de ut­fø­rer sin po­li­ti­ker­gjer­ning. I til­legg til å vel­ge en lov­lig­hets­kon­troll av selve ved­ta­ket så bur­de også ha­bi­li­te­ten til ord­fø­re­ren i det­te til­fel­let ha blitt kon­trol­lert. Det får bli en av­gjø­rel­se po­li­ti­ker­ne må ta. Det går mot en tid hvor vi kan se at po­li­ti­ke­re mer er opp­tatt av å vin­ne vel­ge­res gunst enn det å tale vel­ge­res sa­ker.

❞ Han har så­gar mø­ter med råd­man­nen og opp­trer som en ord­fø­rer selv om den vir­ke­li­ge ord­fø­re­ren er på post.

ARKIVFOTO: REIDAR KOLLSTAD

Ut fra den de­bat­ten som gikk i mø­tet så kan det hel­ler ikke hers­ke noen tvil om at nevn­te vara­ord­fø­rer (Egel ter­kel­sen, bil­det) har inn­ført en ny prak­sis i for­hold til den rol­len han inne­har. Han på­tar seg rol­len som ord­fø­rer når han selv me­ner det er rik­tig, skri­ver ar­tik­kel­for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.